Lykkes ungdomskoler i Nord-Norge med å ivareta det psykososiale miljøet blant samiske elever?

Her er prosjektsiden til meg og Hadi Lile. Mulig vi også blir å fokusere på noen andre grupper i tillegg til samiske barn. For eksempel jødiske barn. Da blir vi ikke bare å se på Nord-Norge. Men det får vi se hva det blir til etter hvert. 🙂

Bakgrunn

Etnisk mobbing og diskriminering har betydelige helsemessige konsekvenser. Epidemiologiske studier har påvist at selvopplevd mobbing og diskriminering er assosiert med både økt forekomst av somatiske og mentale helseplager. Hvordan diskriminering påvirker somatisk og psykisk helse er knyttet til et komplekst samspill mellom sosiale, kulturelle, psykologiske og biologiske faktorer.

Ifølge Opplæringslova § 9a -1 har alle elever: «[…] rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Ifølge § 9a-3 skal skolen: «[…] aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Skolen skal enn videre ifølge § 9a-4: «[…] aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane […]. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.»

Dette innebærer i korte trekk at skolen har et viktig ansvar både for å forebygge og forhindre mobbing og diskriminering av samiske barn. Men hvordan fungerer det i praksis i grunnskolene i Nord-Norge?