I min nye artikkel:

Ethnic discrimination and health: the relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway’s rural Sami population

som ble publisert 13. februar i International of Circumpolar Health, viser jeg at etnisk diskriminering er knyttet til flere helse plager. Dette gjelder særlig for samer som bor på kysten (i minoritetskontekst).

Helse indikatorer som inngår i studien er: hjertekar sykdom, diabetes, kronisk muskel smerte, metabolsk syndrom og overvekt.

Artikkelen kan lastes ned her.

Omtale av studien i Dagens medisin, kan du lese her

Samer, og også kvener, har mer mageproblemer enn majoriteten av nordmenn etter inntak av melk, viser den nye studien som ble publisert 18. februar.
artikkelen er publisert i International journal of Circumpolar Health.

Målet med denne siste studien var å identifisere forekomsten av selvrapporterte mageproblemer etter inntak av melk blant voksne samer og ikke-samer.

Studien inkluderer 15.546 personer mellom 36 og 79 år. Disse var henholdsvis samer (33,4 prosent), kvener (7,3 prosent) og øvrige nordmenn (57,2 prosent).

Samene som svarte på undersøkelsen hadde høyere forekomst av selvrapportert magetrøbbel etter å ha drukket melk enn den øvrige befolkningen.

Artikkelen kan lastes ned her

I Stortingsmeldingen har min forskning fått et eget kapittel: Diskriminering og psykisk helse:

“Diskriminering og psykisk helse

Generelt er det ikke funnet klare forskjeller i psykisk helse mellom den samiske befolkningen og øvrig norsk befolkning. Det er imidlertid høyere forekomst av psykiske helseplager blant sørsamisk ungdom enn blant øvrig ungdom i samme område. I tillegg har deler av den samiske befolkningen noen utfordringer som har sammenheng med samisk identitet eller næringsvei. Mange samer føler bekymring for reindriftsnæringens, landbrukets og fjord- og kystfiskets framtid, og hva en eventuell næringsavvikling kan bety for eget levesett og hele den samiske kulturen.

Etnisk diskriminering er en annen faktor som kan føre til helseproblemer. Samer rapporterer langt oftere enn øvrig befolkning at de er utsatt for diskriminering. I en undersøkelse som nylig ble gjennomført rapporterte ti ganger så mange samer som øvrige respondenter at de var utsatt for diskriminering, 35 prosent mot 3,5 prosent. 3 For menn slår dette klarere ut i form av opplevd psykisk belastning enn det gjør for kvinner. Det er en sammenheng mellom omfanget av opplevd diskriminering og hvor sterk den psykiske belastningen oppleves. For samiske kvinner virker høyere utdanning som en beskyttende faktor selv om kvinnene også opplever diskriminering. På samme måte virker det å være bosatt i forvaltningsområdet for samelovens språkregler som en beskyttende faktor – med andre ord opplever de som bor i dette området i større grad av støtte i nærmiljøet.

Når det gjelder samiske barn, er rasisme og diskriminering en viktig helseutfordring. Samer opplever mobbing og diskriminering i større grad enn nordmenn. 4 Det er grunn til å tro at dette også gjelder samiske barn. Det mangler imidlertid data om samiske barns helse og om diskriminering.”

Grunnlagsartikkelen for SAMINOR 2 – trinn 1, der mine nye data om diskriminering og helse inngår, er nå publisert i tidskriftet: International Journal of Circumpolar Health:

“A population-based study on health and living conditions in areas
with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire
study”

Link til artikkelen i fulltekst 

Deltar på følgende konferranse i Vancouver, Canada:

Moving Forward, Creating Culturally Safe Organizations

Deltok sommeren 2013 på en workshop om urfolk, helse og verdier i Canada (Blachford Lake, Yellowknife).

Se videoen som er laget fra konferransen.

Whereas indigenous peoples in many parts of the world are described as among the most vulnerable minority group, with the poorest health status; they receive a poorer quality of care than their majority peers. Indigenous peoples struggle to access health services in relation to their needs and face health service disparities when compared to the majority population[1]. These disparities are superimposed on the higher cost and logistics of communications, transportation and rapid changing extreme weather related to delivering timely health care to people living in northern, often remote communities.

One of the major constraints to delivering good quality health care in the North has been the allocation of financial and human resources. Another of particular significance is a problem related to communication and transportation infrastructure that links regional and peripheral facilities with central or national referral centres. In addition, the harsh climatic conditions and the special needs of the Indigenous populations pose significant challenges[2].

In several circumpolar northern countries, health professional shortages and service delivery challenges exist. Many patients live in rural areas, often remote and isolated, thus far away from the health care service providers. Consequently people living in these locations face long journeys and high costs to obtain health care[3]. Pregnant women in Greenland are an example of the challenge of obtaining health care support in the North. They are required to leave their local communities during pregnancy, as a consequence of new policies and guidelines for pregnancy in Greenland[4].

Several health and living condition indicators demonstrate that indigenous peoples living in the far northern countries face increased risks for health problems compared to mainstream national population statistics. Indigenous peoples in the north tend to have higher rates of chronic conditions and disease including but not limited to hypertension, obesity and type 2 diabetes[5].

Discrimination is associated with poorer physical and mental health and health services inequity. It is import to understand the historic context of indigenous peoples’ rapid social and cultural change and how current health conditions are thought to emanate from colonization affecting the present health status of indigenous peoples in the past and present[6]. Too often those issues are not taken into account when designing health interventions.

_________________________________________________________________________________  [1] ((MRG), 2013, p. 188) [2] (Ikaheimo, 2010, p. 414) [3] (Vuori, Kylanen, & Tritter, 2010, p. 513) [4] (R. A. Montgomery-Andersen, Willen, & Borup, 2010, pp. 301-303) [5] (P. M. D. Bjerregaard & Young, 2008, pp. 3-17) [6] (Marrone, 2007, p. 189)

Et likeverdig samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for kvinner og menn som den øvrige befolkningen er visjoner for det samiske samfunnet. Målet er å motvirke diskriminering og å oppnå reell likebehandling. Likestilling berører alle samfunnsområder og har vært en hovedsak innenfor det politiske arbeidet med å styrke den samiske identitet, språket og kulturen, etter en lang tid, der den samiske kulturen har vært undertrygd og hatt en lav status i nasjonsbyggingen. Det samiske samfunnet er inne i en revitaliseringsprosess. Kulturarven skal gjenreises etter en sammenhengende koloniseringsperiode fra tidlig på 1700- tallet til vår tid. Likestilling i det samiske samfunnet har ikke vært et tema som har vært lengst fremme i den samepolitiske debatten. På 70-tallet, da den samiske oppvåkningen for alvor startet, var det viktig for samebevegelsen å markere ulikhet i forhold til storsamfunnet, slik at mens kvinnebevegelsen på 70- og 80-tallet inntok et kvinneperspektiv i sin argumentasjon om kvinners rettigheter i samfunnet, var det samiske samfunnet opptatt av en annen kamp, nemlig å markers seg som et urfolk. Dette har nok vært en medvirkende årsak til at spørsmål om kjønn i det samiske samfunnet har vært nedprioritert helt opp til i dag, og at man enda i mange samiske områder ser et ganske tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Les mer om dette i min rapport til Likestillingsutvalget : Likestillingsstatus blant samer – en kunnskapsrapport

Har skrevet et bok-kapittel i boken:

Etnisk diskriminering og holdninger til det samiske i nord – en utfordring for kirken? i boken Erkjenne fortid – forme framtid – Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i SAPMI (Tore Johnsen og Line M. Skum (red.)

Oppsummering av mitt bidrag:

Samer opplever ofte å bli diskriminert og krenket på bakgrunn av sin etnisitet. Det må settes i gang et omfattende antidiskrimineringsarbeid for å motvirke samehatet. Dette arbeidet må bygge på et systematisk holdnings- og kunnskapsarbeid om den samiske befolkningen. Generelt sett er kunnskapsnivået om samisk kultur og historie veldig lavt i befolkningen, og det finnes mange vrangforestillinger og fordommer om samer.

I dette antidiskrimineringsarbeidet kan Den norske kirke være en pådriver for å formidle kunnskap om samisk kultur, identitet og språk. Det må gjøres en innsats for å skape aksept for annerledeshet. Det kan se ut som at det samiske ennå ikke er ”stuerent” i den norske bevisstheten og en naturlig del av det norske fellesskapet. Mange ser ut til å glemme at Norge er etablert på territoriet til to folk – både det norske og det samiske. Kirken bør være en sterk pådriver for å integrere det samiske som en naturlig del av kirkelandskapet og skape arenaer for det samiske i kirkehverdagen slik at det samiske blir sett på som en naturlig del av det norske fellesskapet. Klarer vi å skape et velferdssamfunn som anerkjenner at det norske også omhandler det samiske, er vi kommer et godt stykke på vei mot å skape et samfunn der samer ikke trenger å føle seg diskriminert og mobbet på bakgrunn av sin etnisitet.