Bildeminne: Forsknings Grand Prix finale 2012

8008564223_603e75d9a8_oFoto: Bjørn-Kåre Iversen

Bildeminne fra Forsknings Grand Prix 2012 finale sammen med Selda Ekiz.

Sammen med 7 andre deltakere deltok jeg i Forsknings Grand Prix 2012, med min forskning om diskriminering av samer.

8008563095_e24d947b4e_k

Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Arrangementet foregikk på Scandic Ishavshotell og ble sendt på NRK tv.

8008563701_330fb8baf1_o

Foto: Bjørn-Kåre Iversen

Mitt ansiktsuttrykk etter at dommeren hadde gitt sin dom!

8008568604_5c0e89ccec_o

Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Uit Norges Arktiske Universitetet.

Mitt vanlige uttrykk for jeg foreleser!

Samiske tall forteller 9 – Sami logut muitalit 9 – Kapittel 7 . Diskriminering av samer

Kapittel 7 i Samisk tall forteller 9 handler om:  Diskriminering av samer i Norge

samisketallforteller9

Selvopplevd diskriminering  av samer i Norge

 

Sammendrag

Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering. Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge. Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18–69 år, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som utøver den, og hvordan individet forholder seg til det å bli diskriminert.

Tallmaterialet bygger på innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge. Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

I utvalget har omtrent én av fem opplevd diskriminering. Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene. Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både diskriminering skjedd før de siste to årene og de siste to årene.

Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet. Samiske kvinner rapporterte høyest for kjønnsbasert diskriminering.

 Samer opplever diskriminering på flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk. Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.

Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

 Les rapporten her

Situasjonen for samer med funksjonsnedsettelse

Forskningsrapporten «Situasjonen for samer med funksjonsnedsettelse» stod på dagsorden da Sametingsrepresentantene var samlet 24.november.

sametinget_campus_harstad

Rapporten, som utkom i vår, er utarbeidet av en forskergruppe knyttet til avdeling Vernepleie ved UiT Harstad – skrevet på oppdrag av Nordens Velferdssenter (NVC). Formålet med forskningsprosjektet var å øke forståelsen for situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Gjennom intervjuer, blir folks opplevelser av egen hverdag og viktige overganger i livet, samt muligheter for deltakelse i demokratiske prosesser, avdekket.

link til artikkelen

Urfolks voldelige virkelighet

Artikkel i AgendaMagasinet om vold i nære relasjoner i tilknytning til vårt doktorgradsprosjekt:

“Det finnes urovekkende lite kunnskap og data om samisk befolkning i Norge. Særlig på tema helse. Etter andre verdenskrig skulle man ikke innhente slik informasjon om jøder og andre minoriteter, og sosialdemokratiet var ikke interessert i informasjon som vektla at det fantes ulikheter i befolkningen.

– For forskningen er dette synd, sier Ketil Lenert Hansen, som er førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitetet og har en doktorgrad i samfunnsmedisin.

– Slik situasjonen er i dag, kan ikke forskningsmiljøene gi institusjoner som FN den informasjonen de etterspør om urbefolkning i Norge.

I perioden 1850 til 1960 har samer gjennomgått en fornorskning, som har innebåret tap av språk og identitet. Imidlertid har man de siste 20-30 årene vært vitne til en revitalisering av samisk kultur og identitet. Hvordan disse prosessen henger sammen med vold i nære relasjoner, vet vi lite om, siden dette ikke har vært studert, sier Ketil Lenert Hansen. Han mener forskere har et ansvar for å bekjempe vold i samfunnet.

– Dette forutsetter også at sentrale politikere setter dette på dagsorden og ser at det er et stor samfunnsproblem, sier han.”

Les artikkelen her

Publisert bokkapittel i FN´s State of the World´s Indigenous People 2nd vol 9.aug. 2015

Access to Health Services by Indigenous Peoples in the Arctic Region

Les publikasjonen her

The delivery of high quality health care to indigenous peoples in the circumpolar areas poses significant challenges. These include the need to develop culturally sensitive health services for the indigenous Sami and the Inuit peoples taking into account language barriers, cross-cultural misunderstandings and racial discrimination. The goal is for health and social services to be of the same quality that is provided for the rest of the population. Entering into the health care system (access to care) and receiving appropriate health care and for the services to be effective (quality of care) are key factors in ensuring good health outcomes. Often the health and social services practitioners are perceived as representatives of majority cultural values and norms that have, throughout history oppressed indigenous peoples, resulting in a deeply felt mistrust of health care institutions. Current health policies and practices favour western standardized health care systems, where the voices of indigenous peoples are often absent. Circumpolar health care sys- tems must take into account the influence of indigenous peoples’ view of health and wellbeing and to develop specific interventions to increase access and utilization among indigenous peo- ples. This requires health providers to critically reflect on whether policies and practices promote or compromise indigenous health and wellbeing. Indigenous peoples should not be a passive con- sumer of health care, but rather an active partner in the development of high quality of care, that ensure good health outcomes for indigenous peoples’ in the circumpolar areas.