Diskriminering og hets mot samer i dagens Norge

“”Samtidig som det er blitt mer åpenhet om samehets og hets av samer, er diskrimineringen også blitt mer direkte og likefram enn overfor andre minoriteter, og den er mer akseptert. Det er mer akseptert blant majoriteten å tulle med samene, og man vet ikke hvor grensen går mellom direkte diskriminering eller hets og vittigheter. Mobbingen faller ofte som små drypp, og når det er mange som gjør det blir det også mer godtatt”.

Link til artikkelen i avisen Fremover

Bilde: Privat © Ketil Lenert Hansen

Vil vite mer om unge samers psykiske helse

I prosjektet Mihá undersøker forskere hvordan det er å være ung same i Norge og hvilke utfordringer og opplevelser de har knyttet til sin samiske identitet.

Mihá er i gang med å rekruttere samiske ungdommer og unge voksne i alderen 16–31 år over hele landet til en spørreundersøkelse. Forskerne vil ha fokus på samisk identitet, psykisk helse og livskvalitet.

Gjennom både intervju og spørreundersøkelse ønsker forskerne å få svar på hvilke forhold som kan fremme og hemme unge samers psykiske helse og livskvalitet. Prosjektleder Ketil Lenert Hansen ved RKBU Nord mener prosjektet er viktig fordi det bidrar til å setter søkelys på utfordringer samiske ungdommer opplever.

– Kartleggingen vil gi oss en forståelse av hvordan samiske ungdommers psykiske helse og livskvalitet er. Det vil gi oss en tydelig pekepinn på nødvendige tiltak som bør prioriteres i psykisk helsearbeid for å sikre at samisk ungdom i Norge får likeverdige helsetjenester og at man utjevner sosiale helseforskjeller som kan finnes mellom minoritets- og majoritetsungdom, sier Lenert Hansen.

– I dag er det for eksempel lite oppdatert kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser hos samiske barn og unge, legger han til.

Spørreundersøkelse
De kvalitative intervjuene med ungdommene er gjennomført. I tillegg har også helsearbeidere som arbeider med samisk ungdom og unge voksne og beslutningstakere blitt intervjuet. Nå er spørreskjemaundersøkelsene i gang, og Lenert Hansen oppfordrer samisk ungdom til å delta.

– Vi håper at forskningen kan gi oss kunnskap om hvordan vi kan møte samisk ungdom i helse- og omsorgstjenestene med hensyn til kultur og helsefremming. Profesjonell og kunnskapsbasert helsehjelp kan bidra til at flere klarer å fullføre skole, stå i arbeidslivet og unngå å bli tidlig ufør, sier Lenert Hansen.

Delta i spørreskjemaundersøkelsen

Målrettede tiltak
Målet er at kunnskapen som kommer fram gjennom denne kartleggingen skal bidra til psykisk helsefremmende tiltak for samisk ungdom i møte med helse- og omsorgstjenester. Videre at risikofaktorer skal reduseres og at forebyggende tiltak skal styrkes.

– Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse og sine levekår og hvilke beskyttelses- og risikofaktorer ungdommene opplever. Resultatene som skal legges frem av undersøkelsen, vil være grunnlag for blant annet fremtidige målrettede helsefremmende tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester inn mot samiske barn og unges psykiske helse, sier professor Ketil Lenert Hansen.

Link til artikkelen

Ny artikkel om samer, internatskoler, diskriminering, vold, mental- og somatisk helse

Do Childhood Boarding School Experiences Predict Health, Well-Being and Disability Pension in Adults? A SAMINOR Study

Indigenous Sámi and Kven minority children in Norway were during the 20th century placed at boarding schools to hasten their adoption of the Norwegian majority language and culture. This is the first population-based study examining health, well-being and disability pension rates among these children. Data stem from two epidemiological studies conducted in 2003/04 (SAMINOR 1) and 2012 (SAMINOR 2) by the Centre for Sami Health Research. The SAMINOR 1 study included N = 13,974 residents (50.1% women, Mage = 52.9 years) and n = 2,125 boarding participants (49.6% women, Mage = 56.2 years). The SAMINOR 2 part included N = 10,512 residents (55.5% women, Mage = 47.6 years) and n = 1246 boarding participants (48.7% women, Mage = 54.1 years). Main outcome measures are mental and general health, well-being and disability pension linearly regressed upon the predictors. We observed minor differences between boarding and non-boarding participants that generally disfavored the former, of which many disappeared after covariate adjustment. Boarding school participants reported more discrimination, violence, unhealthier lifestyle behavior (smoking), less education and household income compared to non-boarding participants. The exceptionally long timeframe between boarding school and the current outcome measures (40–50 years) is a likely reason for the weak associations. The study supports the international literature on health inequalities and highlights the risk of ill health following boarding school placement of indigenous or minority children. On a positive note, participants reporting stronger ethnic belonging (strong Sámi identity) were well protected, and even functioned better in terms of lower disability rates than majority Norwegians.

Link til artikkelen