– digital mobbing og utvikling av digital kompetanse
Av Andrine Louise Hansen
Stadig ser jeg mennesker som hetser, trakasserer og mobber andre på internett. Ofte er dette godt voksne kvinner og menn som ytrer seg i offentlige kommentarfelt på ulike digitale medier, som for eksempel Facebook og Instagram. Kommentarene er rettet mot voksne, men også yngre gutter og jenter. Utseende, etnisitet og legning er noe som ofte blir kommentert. Det har skjedd at jeg har klikket meg inn på profilen til mennesker som uttrykker slike meninger, og det jeg som regel finner er helt alminnelige voksne folk med familie og barn. Noe burde slå alarm allerede her, for hva er det man egentlig lærer barn og unge med denne typen adferd på nett? Jeg tenker at spesielt voksne må begynne å bli mer bevisst på hva man velger å kommentere og publisere på internett, da dette er med på å sette en standard for de yngre.
Digital mobbing
Det digitale er blitt en stor del av elevenes mediehverdag. De fleste barn og unge er aktive på internett og sosiale medier, og stadig opplever flere å bli mobbet på nett. «Mobbing defineres som krenkelser satt i system, mot en som vanskelig kan verge seg, og kan ha uttrykk i ulike former» (Olweus, 1992, sitert i, Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 149). Tømte et. al. (2017, s. 149) viser til fire sentrale kjennetegn ved mobbing: «handlingene må være negative, handlingene må pågå over tid, handlingene må være gjentagende og det må være en ubalanse mellom partene. Selv om digital mobbing har mye til felles med tradisjonell mobbing, har den også egne kriterier (NOU 2015: 2; Ulriksen & Knapstad, 2016, sitert i, Tømte et. al., 2017, s. 151). Det er særlig tre faktorer som nevnes: det er vanskelig å slippe unna, anonymitet og den uendelige offentligheten. Anonymitet vil her bety at den eller de som utøver mobbingen ikke opptrer som seg selv, men at de skjuler seg bak et annet navn. Med den uendelige offentligheten siktes det til at utbredelsen av mobbingen er ukjent (Tømte et. al., 2017, s. 151). Ofte har digital mobbing et større publikum etter som «tredjepersoner» kan observere mobbingen selv om de ikke var til stede. Det er større mulighet for å være anonym ved digital mobbing, og dette kan bidra til at terskelen for å mobbe blir lavere. Mobberne trenger ikke stå ansikt til ansikt med den de utøver mobbingen overfor, og blir dermed heller ikke stilt til ansvar for sine handlinger.
Det er nedfelt i § 9A-3 (Opplæringsloven, 1998) at: Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for fremme helsen, trivselen og læringen til elevene.
Skolen har et ansvar i form av at den som blir mobbet på nett, også kan bli mobbet på tradisjonelt vis. Samtidig kan nettmobbingen ha en stor innvirkning på hvordan eleven har det i skolehverdagen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Utdanningsdirektoratet (2017) viser til skolens aktivitetsplikt som plikter skolen i å ta tak i problemet dersom en elev ikke føler seg trygg eller ikke har det bra på skolen. Selv om mobbingen skjer utenom skoletid innebærer dette at skolen deler ansvar ved at de også må forholde seg til nettmobbing. Dette med bakgrunn i at digital mobbing skal løses på samme måte som andre mobbesaker (Utdanningsdirektoratet, 2017).
For å kunne forebygge mobbing og sørge for at elevene har det best mulig på skolen bør det foreligge et godt skole-hjem-samarbeid. Foreldre har hovedansvaret for opplæringen til sine barn, men skolen har hovedansvaret for å tilrettelegge et godt skole-hjem-samarbeid (Bæck, 2019, s. 25). Forskriften til opplæringsloven § 20-1 (2006). sier at: «Skolen skal sørge for samarbeid med heimen, jf. opplæringsloven § 1-1 og § 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglige og sosiale utvikling». Skolen har også ansvar for å opprettholde en kontinuerlig kontakt med foreldrene gjennom hele skoleåret (Bæck, 2019, s. 25).
Digital dannelse og utvikling av digital kompetanse
For å forebygge digital mobbing og annen skadende oppførsel blant barn og unge på internett, er det reelt å se nærmere på begrepene (digital) dannelse og digital kompetanse. Klafki referer til at «Begrepet ‘dannelse’ er i den pedagogiske tænkning i Tyskland siden det 19. år hundrede i udstrakt grad blevet anvendt som en central kategori til at karakterisere opdragelsens mål» (1983, s. 33). Dannelse forenes her med oppdragelse, og i skolens tilfelle er vi forpliktet til å følge opplæringsloven som utdyper hvordan vi skal gi en opplæring som nettopp bidrar til dannelse hos elevene.
I § 1-1 (Opplæringsloven, 1998), også kalt formålsparagrafen, står det blant annet at opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Videre sier formålsparagrafen at «Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi de utfordringer som fremme danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides.» (Opplæringsloven, 1998, § 1-1). Etablerte lærere og vi som fremtidige lærere har dermed et ansvar for å formidle ei opplæring som ivaretar disse kravene. Elevene skal gjennom opplæringen dannes til demokratiske medborgere, noe som ikke bare vil gjelde i det virkelige liv, men også i forbindelse med det digitale livet. Etter som samfunnet utvikler seg og blir mer digitalisert, blir dette stadig mer gjeldende. Er man proaktiv og tidlig ute med å lære barn og unge om nettvett kan dette bidra til å hindre at elevene utvikler en «dårlig» digital atferd. Både lærere og andre voksne må vise hva som er akseptabelt å skrive og dele på internett, slik at barn og unge har noe å strekke seg etter. Særlig vil det være viktig å få elevene til å reflektere kritisk over det de leser, samt tenke gjennom hva de selv velger å dele på nettet.
Dette er i tråd med det Utdanningsdirektoratet (u.å.) kaller for digital dannelse, som «er en prosess der et menneske former sin identitet i den digital kontekst». Det handler videre om at en skal være i stand til å reflektere kritisk, handle i tråd med etiske prinsipper og sosiale forventninger og å kunne ta selvstendige valg i en digital kultur (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Bergum (2020) påpeker at digital dannelse også innebærer at elevene utvikler kunnskap om hvordan en kan mestre de mulighetene og utfordringene som vil møte dem i ulike digitale kontekster. Dette betyr naturligvis at det stilles større krav til skolen og lærere når det gjelder deres digitale kompetanse. Vi må også oppdatere og tilegne oss kunnskap og ferdigheter slik at vi er i stand til å formidle ei undervisning som bidrar til digital dannelse hos elevene.
Konsekvenser – Andrew Tate
Nylig ble amerikansk-britiske Andrew Tate utestengt fra en rekke sosiale medier og plattformer på grunn brudd på retningslinjer mot hatefulle ytringer. Tate blir omtalt som «internettets farligste mann» og «kongen av giftig maskulinitet» (Aasmundsen, 2022). Han er kjent for å dele kontrovers meninger som for eksempel «Hvis du setter deg selv i en posisjon der du blir voldtatt, må du ta et visst ansvar», eller, «Menn kan være utro mot kvinner, men ikke motsatt» (Hafsaas, Svedal & Aardal, 2022).
Særlig på appene Tiktok og Youtube delte han innhold som ble sett opp til 14 milliarder ganger, som regel av unge gutter og menn (Aasmundsen, 2022). Det skumle er at internettfenomenet har rukket å få en stor følgerskare, uavhengig om han har blitt utestengt fra sosiale medier. De fleste er åpenbart sterkt imot hans ytringer, men Tate har også «fans» som beundrer hans meninger. Det kan være farlig for barn og unges utvikling at de lar seg inspirere av slik atferd og holdninger, samtidig som det kan få alvorlige følger for resten av samfunnet. Jeg tror det er viktig at voksne viser til konkrete eksempler som dette, som gjør at barn og unge kan forstå at slik oppførsel kan og bør få konsekvenser.
Avslutning
Foreldre har hovedansvaret for å oppdra sine barn, men dette ansvaret deles også med skolen. Dette er nedfelt i § 1-1 i opplæringsloven (1998) som viser til skolens samfunnsmandat, der den enkelte skole skal bidra til å danne elevene til demokratiske medborgere. Når det kommer til mobbing fremkommer det i opplæringslovens § 9A-3 (1998) at skolen har et ansvar for å forebygge mobbing, samt legge til rette for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Utdanningsdirektoratet (2017) påpeker at skolen har plikt til å gripe inn ved mobbing som også foregår på internett. Den som blir mobbet digitalt blir også ofte mobbet på tradisjonelt vis, samtidig som nettmobbingen alene kan påvirke elevens trivsel og læring på skolen. Dermed deler skolen ansvar sammen med foreldre og andre voksenpersoner som er involverte. Skolen har ansvar for å ta initiativ til et godt skole-hjem-samarbeid (Bæck, 2019, s. 149), som setter elevens læring og trivsel i fokus. Skolen er sammen med foreldre ansvarlig for barn og unges digitale dannelse, samt utvikling av deres digitale kompetanse. Det er tydelig at det er vi voksne som danner rammene for hva som er greit og for hva som ikke er greit å skrive og dele på internett. Det barna selv observerer og opplever digitalt, vil ha en innvirkning på hvilke valg de velger å gjøre på internett.
Kilder
Aasmundsen, J. (2022, 25. august). Voksne oppfordres til å snakke om barna om Andrew Tate. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/V9y8vJ/voksne-oppfordres-til-aa-snakke-med-barna-om-andrew-tate-maa-taale-aa-staa-i-samtalen
Bergum, H. (2020, 27. august). Disputas: Digital dannelse i skolen. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2020/disputas–digital-dannelse-i-skolen/
Bæck, U-D K. (2019). Hjem-skole-samarbeid. Fagbokforlaget.
Forskrift til opplæringsloven. (2006). Kapittel 20. Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring (FOR-2006-06-23-724). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_24#%C2%A720-1
Hafsaas, S., Svedal, M. & Aardal, E. (2022, 25. august). Sten (18) blir pepret med «internettets farligste mann»: -Vanskelig å unnslippe. NRK.https://www.nrk.no/vestland/sten-_18_-blir-pepret-med-andrew-tate-i-sosiale-medier_-_-veldig-vanskelig-a-unnslippe-1.16080511
Klafki, W. (1983). Kategorial dannelse og kritisk konstruktiv pædagogikk.
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1
Utdanningsdirektoratet. (2017, 27. juni). Hva skal skolen gjøre med digital mobbing? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/digital-mobbing/
Utdanningsdirektoratet (u.å.). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/vedlegg/