Av Vilde Sørensen

Udir rapporterer at 2,2 % av elever i skolen svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere (Utdanningsdirektoratet, 2022). Selv om dette ikke er et veldig høyt tall, ser vi en økning fra 2019, da prosenten var nede på 1,8%. Problemet med disse tallene er at det trolig er en dårlig representasjon av virkeligheten over hvem som blir mobbet på nett. I første omgang kan det være noen elever som ikke tør å svare ærlig på slike undersøkelser. I tillegg er disse tallene hentet fra elever som sier de blir mobbet digitalt av noen elever i klassen eller andre på skolen. I realiteten finner vi at 49,5% av elevene i skolen sier at de blir mobbet digitalt av noen utenom skolen eller som de ikke kjenner (Utdanningsdirektoratet, 2022).

Vi vet at kontakt-mobbing gjerne fører til at offeret blir preget av depresjon, muskel- og skjelettplager og frykt og angst (Roland, 2014, ss. 51-52). Det er ikke vanskelig å se for seg at noen av de samme psykiske plagene vil følge elever som blir mobbet også på nett. Det trenger ikke å ha noe å si om man kjenner personen som man blir mobbet av eller ikke, men så lenge det skjer vil det være en negativ påvirkning på eleven. Eleven vil få dårligere selvbilde og selvfølelse av mobbing (Roland, 2014, s. 50). Dette vil ha innvirkning på elevens forventninger til seg selv, og dermed også kan det være med på å forverre elevens skoleresultater.

Barna er teknologiske

I dag vil man se lenge etter et barn som ikke har en firkantet lomme. Teknologien i samfunnet er kommet for å bli, og barn blir yngre og yngre når de dras inn i den digitale verden. Så tidlig som i 9-10 års alderen ser vi hos medietilsynet at mellom 85 og 88 % av barna har egen mobil, og da er det ikke snakk om en sånn liten nokia-telefon med tall-tastatur på, det er smarttelefon av høyeste kvalitet (Medietilsynet, 2020). Når dette er tallet på 9-10 åringene, vil man kunne tippe at om man går enda yngre, i 7-8 års alderen, vil tallet trolig ikke synke mer enn til 50 %. Samtidig ser vi at når de når i 13-14 års alderen, så er tallene opp i 99%.

Det at barna er så unge når de går inn i den digitale verden gjør at kunnskapen de sitter med om hvordan man skal være på nett, og ikke minst hva man kan møte på nett, er noe minimal. Digitalt sett er man tilgjengelig hele tiden, du får ingen pause fra telefonen og den verden telefonen bringer deg inn i. På en side gir dette utallige muligheter for barn å finne andre like seg selv, dersom de sliter med dette i virkeligheten. På en annen side kan det da være vanskelig å få pause fra de som man blir plaget av.

Før i tiden fikk man fred fra mobbere når man dro hjem fra skolen, da var man nesten sikret å ikke se eller høre fra dem før neste dag. I dag er dette ikke en virkelighet lengre. Nå kommer barna hjem og umiddelbart setter nesen foran telefonen, der de aldri har vært mer tilgjengelig. Nå kan mobberne også bare sette seg foran telefonen å fortsette plagingen helt til man ser offeret igjen neste dag. Det finnes ingen pauser.

Lovene som skal beskytte

I opplæringsloven står det at skolen har ansvar for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø, noe som innebærer nulltoleranse mot mobbing, diskriminering og trakassering. (Opplæringsloven(1998), ss. § 9 A2-3). Her er det selvfølgelig et fokus på det som skjer i skolen, men for at elevene skal kunne føle seg trygge på skolen, så trenger de å føle seg trygge generelt. Selv om elevene da opplever mobbing digitalt utenfor skolen, vil dette kunne bidra til at eleven ikke føler seg trygg på skolen heller, da de vet at de kan nås uansett om de er på skolen eller hjemme. Det er her skolen må settes ansvarlig og kunne komme inn å hjelpe elevene som ikke føler seg trygge på grunn av mobbing digitalt.

Digital mobbing, hva er det egentlig?

Digital mobbing er komplisert. Når man snakker om mobbing, så inneholder det fire sentrale kriterier; handlingene må være negative, pågå over tid, gjentagende, og det må være en ubalanse mellom partene (Tømte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017). Når det kommer til digital mobbing, kan det fort falle utenom noen av kriteriene for mobbing. For eksempel ved at det er mange forskjellige personer som er negative til noe man har gjort, altså det skjer ikke over tid, men det er ulike personer som sier det samme, og dermed vil det kunne oppleves som at den samme mobbingen skjer igjen og igjen. I tillegg vil mobbing gjennom digitale medier kunne skje ved at noe man selv har gjort, med vilje, snus av noen andre til å bli noe negativt. Igjen med at vi har telefoner rundt oss hele tiden kan det vi gjør fort blir filmet og lagt ut uten at vi vet det, og plutselig kan man få meldinger og kommentarer på noe som ikke var ment å vises til andre. Digital mobbing trenger ikke være en gjentagende hendelse. Det kan være en ting som skjer en gang. Men allikevel gjør den digitale delen av det slik at man kan lese de negative kommentarene igjen og igjen, slik at det føles gjentagende. I tillegg vil slike hendelser kunne bringes inn og ut av den digitale verden. Først blir man kanskje mobbet av noen på nett, også er det noen fra skolen som ser dette og slenger seg på, og dermed dras mobbing fra nettet og inn i skolen.

Skolen har en jobb å gjøre

Her har vi i skolen en viktig jobb å gjøre. Det blir vanskelig for oss som lærere å gå inn i den digitale verden til elevene og prøve å finne de ukjente ansiktene som arbeider som mobbere på nett. Områder som vi derimot kan bidra på, er det å skape nettvett og kritiske øyne hos elevene. Elever i alle aldre, og spesielt som vi tidligere så fra og med 9-års alderen, trenger å innføres i hvordan det faktisk er på nett. For realiteten er at det finnes mange unødvendig slemme mennesker på nett som ikke ønsker annet enn å ødelegge og dra andre ned. Vi kan bidra i skolen med å hjelpe elevene å forstå at man ikke skal høre på disse personene. Vi kan gå inn og lære elevene hvordan man fjerner kommentarer, sletter «venner» og blokkerer fremmede som man ikke ønsker å se noe til.

Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdigheten vi har i læreplanen. En dimensjon av digitale ferdigheter er digital dømmekraft (Tømte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017). Det at elever vet hvordan de kan være trygge på nett er dermed en svært viktig del av det å ha digitale ferdigheter. I flere fag kjenner vi igjen kompetansemål som handler om å være kritiske til det man leser, og det er vell så bra, men det snakkes for lite om det å være kritiske til de man møter, snakker med og får en mer direkte kontakt med. I samfunnsfag finner vi kompetansemål som omhandler det å snakke om digital samhandling (Utdanningsdirektoratet, 2020), snakke om deling og beskyttelse av informasjon (Utdanningsdirektoratet, 2020), og først i syvende klasse snakker man om bruke dømmekraft sett i lys av regler, normer og grenser (Utdanningsdirektoratet, 2020). Samfunnsfag er ikke et fag med mange timer i uken, så det å gi elevene rom i andre fag til å utvikle sine digitale ferdigheter når det kommer til det å stoppe ubehagelige ting man møter på nett, vil være essensielt for at elever skal føle på at de får hjelp i situasjonen de er i. I tillegg er det nok også mange elever her som ikke tør å si ifra, og dersom man får modellert hvordan man skal fjerne det som er ubehagelig, vil mest sannsynlig alle få bruk for den ferdigheten en gang i livet.

Vi i skolen må i større grad legge til rette for at alle elever skal føle seg trygg, både i virkeligheten og på nett. Dette klarer vi bare å gjøre hvis vi begynner å fokusere på digitale ferdigheter hos elevene i ung alder, og lærer de ferdigheter knyttet til det digitale som de faktisk kommer til å trenge. I første omgang er det ikke så viktig at elevene kan referer på riktig måte, eller skrive med «riktig» skrifttype og skriftstørrelse. Det første vi må gjøre er å gå inn i elevenes verden, se på mediene elevene selv bruker og vise hva man kan oppleve på disse plassene og hvordan man selv kan stoppe og blokke ubehagelige ting man møter.

Bibliografi

Medietilsynet. (2020, Februar 11). Barn og Medier 2020 – om sosiale medier og skadelig innhold på nett. Hentet fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf

Opplæringsloven(1998). (LOV-1998-07-17-61). Lov om grunnskolen og den videregpende opplæringen.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B., & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Giæver, & L. Mifsud, Digital dømmekraft (ss. 146-164). Gyldendal Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansemål og vurdering etter 2.trinn. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv148

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansemål og vurdering etter 4.trinn. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv148

Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansemål og vurdering etter 7.trinn. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv146

Utdanningsdirektoratet. (2022, Februar 10). Små endringer i mobbing og arbeidsro. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/sma-endringer-i-mobbing-og-arbeidsro/