Av Nora Straumbotn Sørensen

Medietilsynets rapport fra 2020 viser at, 65 prosent av 9 – 18-åringene bruker TikTok, og omtrent ni av ti barn og unge bruker YouTube – uansett kjønn og alder. Gjennom sosiale medier som tiktok og youtube blir man overlesset med informasjon. Her finner man informasjon om alt mulig, og siden hvem som helst kan legge ut hva som helst (innenfor plattformen sine retningslinjer) er det også mye feil informasjon å finne, da også skadelig innhold. Det har blant annet vært en trend som går ut på at unge som ønsker en rask brunfarge soler seg når UV-strålingen er på sitt høyeste, noe som kan fører til hudkreft (Dorgelo, 2022). I tillegg kan innholdet fra blant annet tiktok og youtube kan være med på å gi eleven uheldige eller skadelige holdninger og verdier. Sosiale medier er også en plass barna bruker mye tid, medietilsynet skriver i sin rapport at, syv av ti 13–18-åringer sier de bruker mye tid på sosiale medier. Det er derfor viktig at barn og unge utvikler god digital dømmekraft.

Begrepet digital dømmekraft omfavner mye blant annet, mer enn det å vurdere om informasjonen du får er riktig. Det handler om å tenke gjennom hva du velger å dele og publisere, om du kan stole på folk som kontakter deg med mer. Staksrud (2017, s. 170) definerer det slik, «Digital dømmekraft går ut på å mestre sitt digitale liv og være kritisk og selvstendig i møte med mediene». Videre poengter hun at et menneske med god digital dømmekraft er et menneske som i digital samhandling kan å ta vare på både seg selv og andre.

I dette informasjonshavet som er på sosiale medier er det mye positivt innhold også, det blir publisert mye informativt og underholdende som fremmer gode verdier og holdninger, og sprer kunnskap om viktige temaer som seksualitet, klimakrisa og psykisk helse. NRK har blant annet en konto de har kalt NRK Unormal, hvor de legger ut innhold om blant annet seksualitet. Hvis vi gir barn og unge gode verktøy for å se hvilken informasjon som er sann og ikke kan sosiale medier være et sted de lærer noe om mye forskjellig. Et viktig poeng for å se om informasjonen er til å stole på, er å tenke gjennom hvem som publiserer og hva er intensjonen til den som publiserer.

Sosiale medier er basert på algoritmer, slik at du får opp innhold som interesserer deg, basert på ting du har likt og sett på før. Dette er med på å gjøre det vanskeligere å plukke ut hvilken informasjon du kan stole på. En kan derfor havne i en spiral av usant innhold som konspirasjonsteorier, eller skadelig innhold. Når enn først er kommet inn i en slik strøm får det en selv forsterkende effekt, man vil få opp mer innhold som omhandler det samme. Dette kan gjøre det usanne budskapet mer troverdig. Noe som bygger under hvor viktig dette med digital dømmekraft er. Det kan ofte være vanskelig å skjønne intensjonen til den som publiserer. Staksrud (2017, s. 180) skriver at, skolen kan hjelpe barn og unge å utvikle kritisk kompetanse og dømmekraft i møte med informasjons havet på nett og til å se bak algoritmer og kommersielle interesser og løsninger.  Forskning viser at for at skolen skal kunne bidra med utviklingen av digital dømmekraft hos barn og unge må man på skolen og hjemme fra å gi dem medansvar og rett til medvirkning samt møte dem og deres digitale hverdag med tillit, respekt og krav (Staksrud, s. 180). Finner igjen dette i formålsparagrafen, «Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad Skolen skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst».

«Det er skremmende hvor lite informasjon vi ungdommer får om hva som er et nettovergrep, og hva som er typisk oppførsel for nettovergripere.» skriver Karsten Gjesdal Bech 13 år (2022). Videre skriver han at, man burde lære dem om hva man bør gjøre og ikke på nett, og hva som er faresignalene når noen kontakter deg. Dette går også naturlig vis under digital dømmekraft, det handler om å være kritisk til om noen du ikke kjenner kontakter deg, kan også gjelde når noen du kjenner kontakter deg. Noe som bygger under mitt poeng om hvor viktig det er å jobbe med digital dømmekraft. Staksrud (2017, s. 177) skriver, «Når barn og unge møter andre på nett, er dette ofte i digitale, sosiale rom som er private og personlige, og hvor voksne ikke er til stede og kan gripe inn om noe skjer». Vider understreker hun at det derfor er viktig at barn og unge utvikler håndterings kompetanse, slik at de evner å be om hjelp når de trenger det, og hjelper seg selv når det er mulig, i møte med de mer ubehagelige sidene ved nettet.

Det er allerede fokus i læreplan på å jobbe med digital dømmekraft. Under digitale ferdigheter i læreplanen til blant annet samfunnsfag, naturfag og norsk, er det mye fokus på å vise god digital dømmekraft og selvstendighet i valg av kilder. Det er kompetansemål både etter 2., 4. 7. og 10. trinn i samfunnsfag som også omhandler dette temaet. Et eksempel er, «kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn: eleven skal kunne reflektere over hvordan egen og andre deltar i digital samhandling og drøfte hva det vil si å bruke dømmekraft, sett i lys av regler, normer og grenser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I medietilsynets rapport kommer det frem at bare 31% synes ikke det er vanskelig å vite hvilke nyheter de kan stole på i sosiale medier. Noe som tyder på at dette jobbes for lite med i skolen. I opplæringsloven §1-1 står det, «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Sosiale medier er både en del av livet deres og et slags felleskap i samfunnet. Det er derfor viktig at de «mester sosiale medier» da tenger man god digital dømmekraft. Skolen står i en unik posisjon til å hjelpe elvene å bygge digital motstandskraft og selvtillit og utvikle digital omsorg, respekt og empati for hverandre og sitt øvrige digitale sosiale nettverk (Staksrud, 2017, s. 181).

I en artikkel publisert av NTB (2020) refereres det til en ny analyse om leseferdigheter som forskere ved Universitetet i Oslo har gjort, som blant annet baserer seg på PISA-undersøkelsen. Der har det kommet frem at de fleste norske 15-åringer vet ikke hvordan de kan undersøke om kilder er til å stole på, og de vet mindre om kildekritikk enn andre nordiske elever. Dette er som nevnt viktig at elvene blir gode til. NTB (2020) skriver «I dag lever ungdommen en større del av livet på nettet. Mange vil påvirke tankene deres, og de vil møte falske nyheter. Det er viktig at de vet hvordan de skal tenke kritisk om kildene». Til nå har jeg hatt mest fokus på digital dømmekraft med tanke på sosiale medier, men man har selvsagt også stor nytte av dette i videre skoleløp og utdanning. Staksrud (2017, s. 175) skriver, «Hvis skolen evner å bidra til en god digital dømmekraft, kan dette gi elevene verktøy for å mestre sitt digitale liv, og til å håndtere de mulighetene som ikke bare gir positive utfall, både på og i særlig grad utenfor, det institusjonaliserte læringsmiljøet.»

Til slutt vil jeg poengtere at det er ikke barn og unges ansvar alene å sørge for velferd på nett. Digital dømmekraft er ikke nok! At barn og unge å vise digital dømmekraft kan ikke bli en unnskyldning for nettbransjen, tjenestelevrandører, myndighetene og politikerne, de må også ta ansvar for barn og unges velferd på nett (Staksrud, s. 178).

Det kommer tydelig frem gjennom formålsparagrafen og læreplan at digital dømmekraft er noe som skal jobbes med på skolen. Ut ifra rapporten til medietilsynet og ulike avisartikler, jeg har bare nevnt noen få, ser vi at dette ikke jobbes nok med i skolen, dette må gjøres noe med. Vi må sammen jobbe for barn og unges velferd på nett.  

Referanser        

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1997-02-28-19). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Elisabeth Staksrud. Et gangs digitalt menneske? I: Mifsud L, Giæver TH, Engen BK, red. Digital dømmekraft. Gyldendal akademisk; 2017:168–183.

Medietilsynet (2020, Oktober). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

Dorgelo, A. (2022, 15. juli). Thea (25) advarer mot livsfarlig soltrend. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/thea-25-advarer-mot-livsfarlig-soltrend/76621844

Bech, K. (2022, 28. august). Unge vet for lite om nettovergrep. Skolene må komme mer på banen! Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/eE26pa/unge-vet-for-lite-om-nettovergrep-skolene-maa-komme-mer-paa-banen

NTB. (2020, 15. oktober). Mange norske elever sliter med kildekritikk. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/kildekritikk/mange-norske-elever-sliter-med-kildekritikk/257768

Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i samfunnsafg. (SAF01‑04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04?lang=nob