Av Solveig Marie Andersen
Skolens samfunnsmandat går ut på å danne den demokratiske samfunnsborgeren (Stray, 2018). Dette er en vid oppgave, som tilsier at elevene skal bli klar for et møte med det demokratiske norske samfunnet, gjennom ti års grunnskole. De skal gjennom skoleløpet bli kjent med samfunnets oppbygging, og være rustet til å leve i harmoni, skaffe seg en jobb, og videre drive samfunnets utvikling. For at elevene skal kunne utvikle seg i takt med samfunnets teknologiske utvikling, er det selvforklart at skolen må følge med resten av samfunnets utvikling. Framtidens samfunnsborgere må lære seg om hele det norske samfunnet, også det teknologiske samfunnet. En av de mest brukte tiltak for digitalisering i skolen er bruken av nettbrett i undervisning. Flere skoler har gått helt eller delvis vekk fra lærebøker og skrivebøker, og nettbrett får stadig en større og større del av skolehverdagen til barn og unge.
Gjennom fagfornyelsen etter 2020, skal det settes et bredere fokus på digitalisering, og digitale hjelpemidler i norsk skole (Utdanningsdirektoratet, 2020). Mange elever er fornøyd med digitaliseringen av skolen, og at lærebøker og skrivebøker gradvis byttes ut med nettbrett. Mulighetene med nettbrett er nærmest uendelige. Det gir lærere mulighet til å tilpasse på enkle måter, ved å arbeide på ulike nettressurser med nivåinndeling. Det gir også muligheter for at de elevene som arbeider ut fra en individuell opplæringsplan, kan arbeide i klasserommet, uten å trekke til seg stor oppmerksomhet fordi de gjør andre ting enn resten av klassen.
Det er likevel ikke bare fordeler ved et digitalisert klasserom. I Aftenposten den 25. Oktober 2020, forteller en mor, hvordan hennes syvåring sliter med konsentrasjon når han gjør lekser på IPad (Fjeld, 2020). I følge Rafiq og Rye-Florentz (2020) er et positivt funn ved nettbrett i skolen, selvrapportert økt motivasjon. De sier videre at ingen forskning viser til at motivasjonen omdannes til bedre skoleprestasjoner. Så da kan man stille seg spørsmålet om «vinningen» ved økt motivasjon, skal overskride «tapet» med ufokuserte elever. Dette gjelder kanskje spesielt på småtrinnet, hvor flere elever er umodne, og sliter med å konsentrere seg i skolesammenheng.
Oppgavene elever på småtrinnet jobber med, handler i stor grad om avkoding og automatisering (Killenberg, 2015). Jo høyere opp man kommer i skoleløpet, jo mer stiger lese- og skrivehastigheten (Skrivesenteret, u.d.). Det er likevel ikke uvesentlig å arbeide med skriving og spesielt håndskrift i begynneropplæringen, slik at barn og unge kan utvikle en funksjonell håndskrift, som er nevnt i læreplanen i norsk etter 4. trinn (utdanningsdirektoratet, 2020). Dette vil ikke utvikles i de tilfellene hvor elever i størst grad benytter seg av nettbrett, og skriving for hånd blir systematisk nedprioritert. Det krever to helt forskjellige motoriske ferdigheter å skrive for hånd og digitalt, og elever i begynneropplæringen trenger å arbeide med begge deler. De skal på en side lære seg de digitale ferdighetene som handler om å lese og skrive digitalt, samtidig som de trenger å lese fysiske bøker og skrive fysisk med blyant og papir. De trenger også å bruke kroppen fysisk til å forme og skrive bokstaver, for å utvikle seg kognitivt.
Man kan også se på begreper som læringsmiljø og lærevaner når det kommer til nettbrett i begynneropplæringen. Overordnet del av læreplanen nevner «å lære å lære», hvor det heter at «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis» (utdanningsdirektoratet, 2020). Det betyr at opplæringen skal fremme motivasjon og mestring, gjennom en rekke læringsstrategier, og legge et grunnlag for læring gjennom hele livet. Dette betyr at man også må arbeide med ulike strategier for bokstavinnlæring. Det gjelder både på nettbrett og skriving for hånd. Derfor kan man ikke (ved læreplanen vi har i dag) velge bort den ene eller andre metoden for bokstavinnlæring.
Elever som arbeider på nettbrett, har lettere for å isolere seg selv fra medelevene sine. Når 20 elever setter seg ned i et klasserom, for å skrive med hvert sitt nettbrett, har jeg erfart at det foregår mindre interaksjon mellom elevene; den negative interaksjonen gjennom småprat og støy, men også den positive interaksjonen gjennom hjelp og støtte av hverandre. Dette vil være et stort tap for de elevene som trenger mye støtte i skrivingen, fordi de ikke får den hjelpen og støtten de trenger fra medelevene sine.
Mange foreldre er, i likhet med denne moren fra artikkelen, bekymret for barns skjermbruk på skolen og på fritiden. Dette kommer til uttrykk gjennom mediebildet, hvor det stadig er bekymrede foreldre, som kritiserer at bruken av skjerm på skolen, ikke samsvarer med skjermtid på hjemmefronten (Fjeld, 2020). Man kan argumentere for at «skole-skjermtid» og «hjemme-skjermtid» ikke kan sammenliknes, da elevene jobber med relevant fagstoff på skolen, mens de hjemme kan gjøre hva de selv ønsker. Likevel er det en klar sammenheng mellom bruken av skjerm, og hodepine. Nettbrett er tunge å holde oppreist, og kan gjøre at barna som sitter med nettbrettet fremfor seg på pulten eller i fanget krummer ryggen og eller nakken, og skaper en dårlig sittestilling. Dette kan videre føre til spenning i nakkemuskulatur, som igjen fører til hodepine (Vebenstad, u.d.).
De fleste førsteklassingene som kommer til skolen, er godt kjent med smarttelefon og nettbrett fra tidlig barndom, og vet hvordan man skal håndtere dem. De vet hvordan man åpner og lukker apper, hvordan man låser skjermen, og kan (i noen tilfeller) mer enn lærerne som skal undervise med dem. Likevel kan det være vanskelig å holde de miste elevene til temaet de skal arbeide med, særlig om hele klassen arbeider samtidig. Erfaringsmessig vil de elevene som faller ut når de bruker nettbrett, være vanskeligere å fange opp enn elevene som faller ut i «ordinær undervisning». fordi i stedet for å se i taket og skape ugagn, vil de bla seg gjennom alt de kommer over på internett og i apper.
Selv om mange barn som begynner på skolen er kjent med smarttelefoner, har de færreste seksåringene sin egen mobil. Det at elevene kanskje får hvert sitt nettbrett i skolen vil dermed føre til et større ansvar på eleven selv, og ikke minst foreldre, som både må lære elevene i å håndtere nettbrettet, og hjelpe dem på vei med læringsaktivitetene (Hegg & Kleva, 2020).
Ifølge forskere på Universitetet i Stavanger er det flere negative effekter ved bruk av nettbrett i undervisningen, blant annet distraksjon og tidstyver i starten og avslutningen av timer (kunnskapssenter for utdanning, 2022). Ved å bruke digitale hjelpemiddel i undervisning, er man svært avhengig av trådløs internettilkopling, og oppladede nettbrett. Mye tid vil falle bort til hjelp med innlogging og ladning. Man kan argumentere for at dette er kunnskap elevene har godt av å lære seg allerede fra dag én, men i en begynnende fase, mener jeg elevene har mer enn nok med å drive med avkoding av tekst, og skape mening.
Nye ideer innen opplæring blir ofte presentert med muligheter og visjoner som er svært vanskelig å gjennomføre i praksis. Arbeidsmetoder kan høres fantastiske ut i teorien, men når man omsetter dem til praksis, vil det ikke gagne elevenes læringsutbytte. Det finnes både styrker og svakheter når det kommer til skriveopplæring på digitale ressurser og med blyant og papir. Poenget her er ikke å skrote all tilgang på PC-skriving og skriving på nettbrett i dagens skole. Siden skolens samfunnsmandat handler om å forme dagens elever til fremtidens befolkning, er de nødt til å lære seg å være tilpasningsdyktige teknologiske borgere. Poenget med dette innlegget, er å vise viktigheten av å ikke gi slipp på skrivingen konkret med blyant og papir, selv om skolen og samfunnet generelt blir mer og mer digitalisert.
Man kan ikke være så trangsynt, å si at elevene ikke trenger å bruke PC eller nettbrett i skolen i det heletatt. Men begynneropplæringen, og da spesielt bokstavinnlæringen, i stor grad trenger å være kontret med blyant. Barn og unge trenger en trygg opplæring i å bruke nettbrett, PC og internett, fordi det har blitt en så sentral del av samfunnet, og kommer til å utvikle seg til å bli enda viktigere i årene som kommer. Så å ta på seg skyggelapper og si at elevene ikke har behov for nettbrett i skolen blir naivt. Men å kutte ut all skriving for hånd vil heller ikke være veien å gå. Her må den norske skolen finne en middelvei, hvor elevene får et hensiktsmessig utgangspunkt for å bli den demokratiske medborgeren framtiden vår trenger.
Bibliografi
Fjeld, A. B. (2020, Oktober 25). aftenposten.no. Hentet fra undervisning: https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/Kyy345/baerum-skoler-velger-ipad-fremfor-nye-boeker
Hegg, K., & Kleva, A. E. (2020, november 4). Utdanningsnytt.no. Hentet fra Barn og foreldre må bli hørt om nettbrett: https://www.utdanningsnytt.no/foreldre-nettbrett-redd-barna/barn-og-foreldre-ma-bli-hort-om-nettbrett/260177
Killenberg, J. (2015, mars 2). utdaninningsforskning.no. Hentet fra Utvikling av avkoding og leseflyt: https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/utvikling-av-avkoding-og-leseflyt/
kunnskapssenter for utdanning. (2022, Februar 10). uis.no. Hentet fra kunnskapssenter for utdanning: https://www.uis.no/nb/kunnskapssenter-for-utdanning/ressurser/bruk-av-nettbrett-i-barneskolen
Rafiq, A., & Rye-Florentz, E. I. (2020, Oktober 26). Utdanningsnytt.no. Hentet fra Debatt: https://www.utdanningsnytt.no/afshan-rafiq-nettbrett-oslo/nettbrett-i-skolen-er-ikke-et-ubetinget-gode/259156
Skrivesenteret. (u.d.). skrivesenteret.no. Hentet fra håndskrift eller tastatur: https://skrivesenteret.no/ressurs/handskrift-eller-skriving-pa-tastatur/
Stray, J. H. (2018, Oktober 2). Skolens samfunnsmandat. Utdanningsnytt.
utdanningsdirektoratet. (2020). udir.no. Hentet fra Norsk (NOR01-06): https://www.udir.no/lk20/nor01-06/kompetansemaal-og-vurdering/kv109
Utdanningsdirektoratet. (2020). udir.no. Hentet fra overordet del: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/
Vebenstad, M. A. (u.d.). nemus.no. Hentet fra nyheter: https://nemus.no/klinikker/bryn/bryn-nyheter/klager-barnet-over-hodepine/