Av: Hanna Elisabeth Heggås
Hvor enn jeg er, på en fjelltopp eller på kjøpesenter, så møter jeg stadig vekk ungdommer. Og det slår ikke feil, ungdommene står ofte med en mobil i hånda, hvor de spør venner om shoppingtips eller sender snapchatbilde av utsikt fra fjelltoppen. Ja, så si alle ungdommer har mobil i dag, og ofte en datamaskin eller nettbrett i tillegg. Vi har det meste på internett i dag. Vi kan bruke applikasjoner for å se film, lese bøker og aviser, chatte med andre, og lista videre er lang. Jeg, du og ungdommene bruker mobil og internett hver eneste dag.
En undersøkelse fra ungdata viser at 78% av elevene på ungdomstrinnet i Tromsø bruker mer enn 3 timer daglig foran en skjerm. (Ungdata, 2021) Det er en stor andel, som viser oss at ungdommene bruker skjerm mye. I dette innlegget skal jeg, som kommende lærer, komme med noen tanker om å bruke nettbrett på ungdomsskolen. For jeg har nemlig gått 13 år på grunnskole og videregående, hvor jeg har kommet andpusten på skolen etter å ha båret 4-5 store, tunge fagbøker, og tilhørende kladdebok i sekken. I tillegg har jeg fått flere anmerkninger for å ha glemt skolebøkene hjemme da jeg kom på skolen. Dette vil ikke jeg at mine kommende elever på ungdomstrinnet skal måtte oppleve, for jeg mener at elevene skal få utdelt hver sitt nettbrett.
Dannelse er et begrep vi finner i overordna del i LK20. (Utdanningsdirektoratet, 2020). Begrepet beskriver formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moral. Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget.
Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet. Opplæringen skal gi et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Samtidig lever barn og unge her og nå, og skolen må anerkjenne barndommens og ungdomstidens egenverdi.
Løvlie (2011, s. 367) beskriver teknokulturell danning som ei danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. Elevene i dag dannes i et liv hvor det digitale regnes som en stor del. I skolen har vi fem grunnleggende ferdigheter, der disse grunnleggende ferdighetene skal inngå i all undervisning (ikke nødvendigvis samtidig). Våre fem grunnleggende ferdigheter er lesing, skriving, regning, muntlig og digitale ferdigheter. Det sistnevnte har ferdighetsområder, som jeg tenker er svært sentrale for temaet i innlegget mitt om nettbrett. Det ene ferdighetsområdet heter «Utøve digital dømmekraft», som handler om å følge regler for personvern, og vise respekt for andre på nett. På dette ferdighetsområdet skal elevene lære å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser, og vurdere sin egen rolle på nett og sosiale medier. (Utdanningsdirektoratet, 2020)
Tilbake til skolebøker, som jeg selv vokste opp med. Jeg hadde ofte ei til to bøker i hvert fag, med tilhørende kladdebok. I bøkene var det bare tekst, og noen bilder. Fra praksis har jeg erfaring fra en skole, som brukte nettbrett istedenfor bøker. På nettbrettet hadde de akkurat det samme som bøkene standard bøker har, men også spill, lydbok, musikk også videre, med faglig mening. Jeg opplevde at man som lærer hadde nettbrettet som et godt hjelpemiddel, da man kunne i høy grad tilpasse undervisninga for hver enkelt elev. Et eksempel er Per, som lærer best av å gjøre oppgaver tilknyttet et tema – mens Kari lærer best ved å se film om et tema. Med dette eksemplet er nettbrettet perfekt, da jeg som lærer kan tilpasse undervisninga og arbeidsmåten på en mye enklere, ved bare noen nettressurser.
Noen andre argumenter fra en kommende lærer er at ved bruk av nettbrett og nettressurser, kan man spare seg veldig mye tid. I stedet for å stå en time på kopirommet når elevene er dratt hjem, for å skrive ut ulike oppgaveark som er tilpasset de ulike elevene. Da kan man heller sitte foran pc-en, og finne det på nettressursene tilpasset det spesifikke faget. Dette er jo også mye mer miljøvennlig å ikke skrive ut. Ifølge en artikkel i Dagbladet må det hugges svært mange trær for å produsere ark, og det brukes 3,5dl vann og én kilowatt per time, for per kilo ark som blir produsert. (Olsen, 2016) Det vil selvsagt være en dyr affære å kjøpe en hel ungdomsskole et nettbrett, men på sikt så tror jeg det vil lønne seg, da det koster å kjøpe x antall bøker i hvert fag til elevene.
Som jeg innledet med så ser jeg ungdommer med en mobil i hånda, hvor enn jeg er. Og hvorfor ikke bruke de gode kunnskapene deres om teknologi og sosiale media inn i skolen? På den andre siden vet vi at det er et omstridt tema, da man hører om både mobbesaker og andre ting som skjer på sosiale media. Men da tenker jeg som kommende lærer at vi må ta tak i det, og jobbe med ferdighetsområdet som omhandler spesielt nettvett. For nettvett handler om oppførsel på nett, og hvordan man skal håndtere ulike situasjoner. En av nettvettsreglene er «Husk at det er lett å lyve, ikke tro på alt som andre skriver» (Nettvett, 2021). Disse type reglene tror jeg det er veldig viktig å jobbe sammen med ungdommene med, for disse nettvettsreglene kan ikke snakkes i hjel, for jo mer vi snakker om dem, jo mer bevisste blir ungdommene på sin egen oppførsel ved bruk av sosiale media og internett.
Det kan sikkert diskutere at 78% bruker mer enn tre timer foran en skjerm hver dag. (Ungdata, 2021) Men jeg tenker at ungdommene bruker så mye tid foran en skjerm fordi det er gøy. Derfor mener jeg vi må utnytte at ungdommene liker seg foran skjermen, og bruke det til noe skolerelatert og faglig. La de få lov til å fortsette å utfolde seg ved bruk av skjerm, med søkelys mot det faglige, men også på nettvett som jeg skrev om. Det er nåtiden, og vi må utvikle oss med verden som hele tiden er i utvikling.
Fra elevundersøkelsen skoleåret 21-22, var svarsnittet hos elever på 10. trinn – 3,4 av 5 mulige poeng, når det gjelder motivasjon. (Utdanningsdirektoratet, 2022) Nøkkelen for at elevene skal få motivasjon, er at de opplever mestring. Tilbake til temaet om at jeg ønsker nettbrett for alle i skolen, så er her et argument at elevene skal bli slutta å maset på fordi de har glemt x antall bøker til timen. For eksempel har elevene hatt lekser i norsk, naturfag og samfunnsfag, hvor de har lærebok, oppgavebok og kladdebok – altså 9(!) bøker å bære tungt på og huske de fra skrivepulten hjemme. Om elevene heller får utdelt et nettbrett hver, har de ett ansvar. Og det ansvaret med å huske nettbrettet mener jeg alle elevene på ungdomstrinnet har forutsetning til å klare. Det samme vil det være med alle mulige lekseark også videre som flyter i sekken, da kan det heller samles på et nettbrett slik at det er tilgjengelig for alle. Noen er veldig systematiske og ryddige, mens andre er veldig rotete av seg. Det mener jeg er unødvendig og kjedelig å bli både straffet for, ved kanskje en anmerkning, og for klassen og læreren å måtte bruke tid på i undervisningen.
Avslutningsvis tenker jeg at poenget og meningen min rundt temaet om nettbrett har kommet frem ved argumenter om elevenes- dannelse, tilpassede opplæring og digitale ferdigheter. Jeg håper at skolene gjør grep, og skaffer elevene på ungdomstrinnet eget nettbrett. Vi må gjøre det for elevenes motivasjon, for klimaet og for lærerne selv som kan få jobben sin enklere – og den vil kunne gjøres bedre når man har mer tid til overs. Lærerne og elevene vil kunne følge med i tiden, på en mye raskere måte. Om det er endringer i et fag – jo da kan det raskt endres på internett isteden for å kjøpe en hel klasse nye bøker. Om elevene på ungdomsskolen følger ansvaret ved å bruke nettbrettet til faglig arbeid – vil jo alle elevene kunne delta i undervisningen fordi de har læremidlet de trenger, nemlig:
Alle bøkene i et nettbrett.
Kilder:
Dagbladet(2016). Greenprint. Miljøvennlige utskrifter. Hentet 31.08.22 fra: https://dinside.dagbladet.no/data/greenprint—miljovennlige-utskrifter/62097659
Løvlie, L (2011). Teknokulturell danning. In Dannelsens forvandlinger
Nettvett. (2019, 29. desember). Nettvettreglene. Hentet 20.08.22 fra https://nettvett.no/nettvettreglene/
UngData. (2021). UngData – Tromsø kommune. Hentet 27.01.22 fra https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports/Troms%20og%20Finnmark_Tromso_2021_Ungdomsskole_Kommune
Utdanningsdirektoratet. (2022). Elevundersøkelsen 7. trinn og 10. trinn – Læringsmiljø. Hentet 31.08.22 fra:
Utdanningsnytt(2019, 7. mars) Skjerm eller papir? Ja takk, begge deler! Hentet 30.08.22 fra:
Utdanningsdirektoratet. (2020). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 30.08.2022 fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Tverrfaglige tema. Grunnleggende ferdigheter. Hentet 30.08.22 fra https://www.udir.no/lk20/kro01-05/kompetansemaal-og-vurdering/kv185?lang=nob&TverrfagligeTema=true&GrunnleggendeFerdigheter=true