Av Randi Hjørnegård
«Viss du setter deg sjølv i ein posisjon der du blir valdtatt, må du ta eit visst ansvar» (Jarstad et.al, 2022).
Dette har 36 år gamle Andrew Tate skrevet på Twitter. Andrew Tate er 2022s store internettfenomen, og i juli var det flere som googlet «Andrew Tate» enn «Kim Kardashian» eller «Jo Biden» (Stalsberg, 2022). Andrew Tate har fått mye oppmerksomhet på både sosialemedier og i media for å ha kontroversielle holdninger på saker som seksuelt overgrep og seksuell trakassering. I dag kan alle som har tilgang til en mobil, et nettbrett eller en datamaskin google Andrew Tate og få opp sitater som det ovenfor. Dersom man leter etter nedbrytende, kontroversielle eller demoraliserende holdninger på internett er ikke dette en vanskelig oppgave. I tillegg til de destruktive holdningene finnes det et potensielt stort publikum til disse holdningene. I en hverdag der Andrew Tate er et internettfenomen er det viktig og ikke la dette fenomenet gå fordi i sidesynet og la dette være med å danne dagens barn og unge.
Sosiale medier har gjort verden liten. Men hvilken rolle har egentlig digitale omgivelser for barn og unge i dag? Unge i aldersgruppen 9 til 16 år har «en bred, sofistikert og jevn bruk» av Internett (Staksrud, 2013). Videre skriver Staksrud (2013) at denne gruppen har delingskulturen dypt integrert i sitt liv, og de benytter internettet både til skolearbeid, underholdning, relasjonsbygging, kommunikasjon og informasjon. Før den digitale hverdagen fant vi forbildene våre i byen der vi bodde i eller i vårt nærmiljø. Et forbilde kunne for eksempel være en smart onkel, en pen søster eller den ene eleven på skolen som alltid var best i sport. I dag får vi via ulike sosiale medier som Tik Tok, Instagram og Facebook helt andre forbilder enn tidligere. Disse forbildene kommer av hva som er ansett som populært akkurat nå, og personer som Andrew Tate kan man ikke se bort fra er et forbilde for mange unge.
Ved skolestart er allerede barn, altså fem- og seksåringer, erfarne nettbrukere (Staksrud, 2013). I Norge har barn stor tilgang og liten grad av foreldretilgang på internett, noe som står ut i internasjonal sammenheng (Tømte, K, 2017, s. 155). Medietilsynet (2014, s. 10) informerer om at 77% av unge fra 9 – 16 år bruker Internett daglig og dette er den aldersgruppen som har flest brukere på søkemotorer og musikktjenester. Det vil si at internett utgjør en stor del av barns hverdag, både på skolen og på fritiden.
Forskningen viser at det både er positive og negative sider ved en digital hverdag og bruk av sosiale medier (Ettung, 2021). På sosiale medier kan barn og unge selv velge hvem de ønsker å ha kontakt med. Dette skulle man i utgangspunktet tenke var en av de positive sidene ved sosiale medier. Dette fordi sosialt engstelige ungdommer kan få tilfredsstilt sitt sosiale behov i digitale fellesskap. Men som nevnt tidligere er tilgangen til ulike nettforum bare noen få tastetrykk unna for alle og enhver. Dette kan være digitale fellesskap der for eksempel holdningene til Andrew Tate blir møtt med fordømmelse og han blir samtidig hyllet for sin ærlighet. Dersom barn og unge finner tilhørighet på slike sosiale fellesskap, der destruktive tanker blir dyrket videre på, kan dette være med på danningen av personens verdier og holdninger. Disse holdningene og verdiene som blir dannet hos personen angivelig ikke i samsvar med fellesskapets verdier og holdninger.
Hvor mye av barn og unge sine verdier og holdninger blir dannet på sosiale medier? Klafki mente at danning skjer gjennom en prosess som ofte blir kalt «Den dobbeltsidige åpning» (Fuglseth, 2018, s. 36). Denne prosessen skjer når et kulturinnhold åpner seg for en person og at personen samtidig åpner seg for kulturinnholdet. Videre informerer Fuglseth (2018, s. 36) at resultatet av denne prosessen er ny kunnskap, erfaringer og en opplevelse av samfunnet som helhet. Hva skjer dersom «Den dobbeltsidige åpning» skjer hos en elev på et nettforum der det dyrkes kvinnehat, nazismen eller rasisme for eksempel? I følge Klafki sin danningsteori vil det da skje danning hos personen med utgangspunkt i innholdet som er på det nettforumet. «Viss du setter deg sjølv i ein posisjon der du blir valdtatt, må du ta eit visst ansvar» (Jarstad et.al, 2022) er et utsagn som er nevnt ovenfor. Dette er en uttalelse fra Andrew Tate og er et eksempel på hans kontroversielle holdninger til overgrep. Dersom unge er på et nettforum der lignende holdninger som dette blir dyrket, kan det skje en danning av holdninger likens som Andrew Tate. I tillegg kan det resulterer i at unge får en opplevelse på dette nettforum at det er akseptert med holdninger som den ovenfor.
I overordnet del av læreplanen står det følgende: «Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6). Hva skal man som lærer gjøre dersom man har en eller flere elever som har holdninger som ikke samsvarer med samfunnets verdier? Hvordan skal man som lærer arbeide dersom en eller flere elever i klassen hyller Andrew Tate? Hva skjer om det kun er kulturinnholdet på negative nettforum som får eleven til å oppnå «Den dobbeltsidige åpning» og ikke kulturinnholdet du som lærer gir? Dersom en elev er sosialt engstelig og for første gang opplever å være del av et fellesskap, skal vi som enten en voksen eller lærer ta dette vekk?
I samfunnsfag finner vi dette kompetansemålet etter 10. trinn:
«reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dersom man som lærer opplever at det har skjedd en danning av verdier og holdninger hos elevene, som ikke er akseptert av samfunnet som helhet, er synes jeg dette kompetansemålet et fint utgangspunkt for samtale.
Lærere, eller for så vidt voksne generelt, er nødt til å vite hva som er et internettfenomen eller hva som skjer og er populært på barn og unge sine digitale medier. Dette for å få en innsikt om innholdet på digitale medier og hvordan dette kan være med å danne dagens barn og unge. Videre må det arbeides med å få elevene til å få det abstrakte i den sosiale hverdagen til noe konkret i sin hverdag. Et eksempel kunne vært dersom elever støtter oppunder uttalelsen fra Andrew Tate, som er nevnt ovenfor. Støtter de fremdeles oppunder om de hadde stått i offerets standpunkt eller om det hadde vært en mor, søster, tante en av jentene i klassen? Da kan man filosofere videre rundt hvilke strategier og hvordan man kan være kritisk til holdninger og verdier man møter på internett.
Avslutning
I en hverdag som er sterkt påvirket av hva som skjer digitalt, er det viktig å være tilstede både digitalt og fysisk. Blant annet er 2022 et år der Andrew Tate blir årets internettfenomen for blant annet sine kontroversielle holdninger på saker som seksuelt overgrep og seksuell trakassering. Nesten fire av fem unge i aldersgruppen 9 – 16 år bruker internett daglig. I Norge er det liten grad av foreldretilgang på internett, selv om barn og unge har en enorm tilgang. Innholdet som finnes på internett kan resultatet i ny kunnskap, erfaringer og en opplevelse av samfunnet som helhet for hver enkelt person. Innholdet på digitale medier kan altså være med på danningen av de holdninger og verdier barn og unge kan etabler seg.
Referanser
Ettung, G. (2021, 30. juni). Ungdom har blitt mer usosiale med sosiale medier. Mental helse. https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/ungdom-har-blitt-mer-usosiale-med-sosiale-medier
Jarstad, L., Waaler, I. E., Aunet-Lyche, A. & Skovly, D., (2022, 13. august). Kongen av giftig maskulinitet. NRK. https://www.nrk.no/norge/tiktok-fenomenet-andrew-tate-blir-kalla-_kongen-av-giftig-maskulinitet_-1.16063338
Kåre Fuglseth. (2018). Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning. Scandinavian University Press (Universitetsforlaget). https://doi.org/10.18261/97882150294502018
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Medietilsynet. (2014). 2014 Barn og medier: Barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_barnogmedier_2014.pdf
Stalsberg, L, (2022, 30. juli). Kongen av giftige menn. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/07/30/kongen-av-giftige-menn/
Tømte, K., Gudmundsdottis, G.B., Hatlevik. O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?: Fra holdning til danning. 146-167. file:///Users/randihjornegard/Downloads/Kopi%20artikkel%20om%20digital%20mobbing%20og%20digital%20d%C3%B8mmekraft.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04