Av Lars Eduardo Strand Sørensen
Jeg kalte COVID-19 en bløff og en løgn fra starten av, men folk sa jeg var gal -Andrew Tate
I dagens samfunn har sosiale medier en stor innvirkning på mennesker, men spesielt unge. Den digitale verden har blitt mye mer tilgjengelig for de yngre generasjonene og derav stor påvirkningskraft på denne generasjonen av unge mennesker. Andrew Tate som har uttalelsen ovenfor er en person som er blitt verdenskjent over kort tid på internettet. Han har gått viralt på alle de store sosiale plattformene og har dermed hatt stor tilgang for mulig innflytelse på de som har sett på. I tiden før Andrew Tate ble kjent var det stort fokus (det er fortsatt et stort fokus) i sosiale medier på mer likestilling mellom kvinner og menn. Gjennom Andrew Tate’s oppblomstring på sosiale medier har han satt noen av disse perspektivene og argumentasjonene mellom kvinner og menn i søkelyset.
Kan vi som voksne forvente at elever og unge som har tilgang på disse plattformene der personer som Andrew Tate finnes, klarer å være kritisk til det som blir formidlet? Ifølge opplæringsloven vil svaret være ja. Det presiseres at fra opplæringsloven det vil i alle fall være et faktum når elevene er ferdig med skolegangen. En viktig faktor er kritisk tenkning og etisk bevissthet for å kunne ta stilling til det som blir formidlet i sosiale medier, og er igjen da et av verdigrunnlagene skolens opplæring skal bygge på (Kunnskapsdepartementet, 2017). Elevene skal kunne lære seg å være kritisk og vitenskapelig orientert, slik at når personer som Andrew Tate ikke skal styre ditt syn, på blant annet samfunnsaktuelle saker.
Skolegangen skal hjelpe elever med å utvikle metoder og kompetanse for å møte ny informasjon med et kritisk blikk. En rapport av Medietilsynet viser oss at personer i aldersgruppen 16-24 år har det vanskelig med å håndtere falske nyheter og desinformasjon (Medietilsynet, 2021, s. 3). Med bakgrunn på denne rapporten, kan vi da si at skolen ikke har gjort en god nok jobb? Har skolen virkelig hjulpet elever med å utvikle metoder og kompetanse for kritisk tenkning, sett i sammenheng med hva elevene blir utsatt for på sosiale medier?
Fallgruver
Dagens ungdom har vokst opp i den digitale verdenen og har stor tilgang til hva som blir formidlet på sosiale medier. Internettet har vært revolusjonerende for blant annet barn gjennom læring, kommunikasjon og utvikling, samt brakt mye bra til samfunnet. Vi kan derfor si at internettet har og er en stor del av hverdagen til den yngre generasjon. Det store spørsmålet er jo om alt på internettet er like bra for ungdommen? I likhet med nyttig tilgang på informasjon kan desinformasjon oppstå på plattformene ungdommen befinner seg på. Selskaper som Youtube, Facebook, Instagram og TikTok dominerer det sosiale media-markedet i dag. Mye kan tyde på at selve problemet med desinformasjon fra sosiale medier ligger i aktørenes hender. Det vil si at det er aktørene for de store plattformene som i all hovedsak styrer hva dagens ungdom skal kunne se. Innholdet som ungdommen navigerer seg gjennom på sosiale medier kan settes i tvil, i forhold til etikk og moral.
Statistikk fra 2020 viser oss at over 90% av norske barn i alderen 9-18 år har brukere på et eller flere store sosiale plattformer (Medietilsynet, s. 20). Disse selskapene som Youtube, Facebook, Instagram og TikTok har gjort det kjent for oss at de bruker algoritmer for å brukerne en best mulig opplevelse. Denne algoritmen gjør det slik for ungdommen at det er lettere å komme over innhold som kan settes et stort etisk og moralsk spørsmålstegn bak. I praksis kan dette føre til store problemer blant unge i samfunnet vårt.
For ungdommen er det ikke slik at facebook-innlegget til naboen kommer øverst på ‘’feeden’’, tvert imot… Plattformene ønsker selvfølgelig å beholde hver bruker på siden sin så lenge som mulig. Dette krever innhold som engasjerer brukeren og statusoppdateringen fra naboen er i flere tilfeller ikke tilstrekkelig nok. I en tidsperiode på flere måneder har vi sett på sosiale medier at Andrew Tate dukker opp stadig. Han kommer med ekstreme påstander og ytringer som vil påvirke en ukritisk ungdom. Ifølge Dotner har identitet en dobbelthet med seg; selvet og identiteten en har i større eller mindre grupper (2011, s. 28). Sammen med Dotner er det mange teoretikere som anser at identitet utvikles i samspill andre mennesker i sosiale og kulturelle kontekster (2012, s. 190). Det er nettopp i disse sosiale kontekstene at meningene og ytringene til Andrew når fram til ungdommen. Dette samspillet plattformene og Andrew bruker for å nå fram til ungdommen vil over lengre tid påvirke identiteten til de menneskene som ser på.
Ikke nok med det, men så gir plattformene også mulighet for å betale for større seertall på innleggene sine noe som da igjen forsterker problemet de ukritiske ungdommene møter. Brukere på disse plattformene som møter og blir utsatt for innhold som promoterer desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter, vil naturligvis ha vanskelig med å skille mellom hva som er virkelig, og hva som er falske nyheter. Hvis du som ungdom hver dag møter på desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter, hvorfor skal du da tenke at dette kan være feil? For barn og unge kan dette være veldig misvisende om hvordan samfunnet vårt er, nettopp med tanke på at barn og unge kan mangle den kritiske tenkningen. De kan mangle den nødvendige kompetansen for å filtrere bort desinformasjonen disse plattformene mater dem med. Et studie gjort av Gudmundsdottir og Hardersen (Frantzen, 2012, s. 189-191) viser at andelen barn under skolealderen som har tilgang på sosiale medier, har gått fra 23% til 77% som da Medietilsynet (Frantzen, 2012, s. 190) kan fastslå. Disse tallene forteller oss at vår bevissthet som eldre og barns varsomhet på sosiale medier bør bevisstgjøres, og ikke minst være en øyeåpner for hvor ofte barn kan være sårbare på sosiale medier.
Advarende mot bunnløse holdninger og meninger
I det siste året har det vært høyst dagsaktuelt i sosiale medier denne diskusjonen for større likestilling mellom kvinner og menn. Flere steder på disse plattformene er det videoer hvor det er lange diskusjoner om hvorfor kvinner ikke blir representert i de høyere stillingene i samfunnet. Kvinner går fram i media og forteller at det kvinnelige kjønnet er ‘’nedprioritert’’ i samfunnet. Diskusjonen tar for seg feminister som forteller til media at for eksempel kvinner ikke får godt nok betalt eller tilgang på de samme stillingene som menn. Herav viser de til data som kan tyde på at dette er sant. Det som ikke kommer like tydelig fram i media er at disse feministene tar for seg en brøkdel av dataene som er gjort på dette området og generaliserer disse dataene for alt (Youtube, 2018) I en slik setting kan informasjonen feministene kommer med påvirke ungdom i den forstand at de blir desinformert om hvordan samfunnet egentlig fungerer. Er det virkelig slik at hvis du er en kvinne så vil du få dårligere betalt og mindre sjans for å få samme jobbstilling som menn?
Barn og unge vil alltid kunne utsettes for desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter gjennom mediaplattformene. Som nevnt tidligere vil algoritmene selskapene som Youtube, Facebook, Instagram og TikTok bruker ha et fokus på å øke brukerantallet og profitten. At disse aktørene frivillig skal gjøre grep som positivt påvirker ungdom, men svekker posisjonen deres på markedet er lite sannsynlig. Vi er derfor nødt til å se på grep som kan tvinge fram endringer gjennom lovverk og reguleringer. Det kan og vil føre til vanskeligheter å få gjennomslag på en tilstrekkelig løsning, slik at barn og unge slipper å bli utsatt for disse bunnløse holdningene og meningene. Tiltak på sosiale medier er et nødvendig faktum for å hindre spredningen av skallede apekatter som Andrew Tate og usaklige feministhøns.
Referanser
Medietilsynet. (01.09.22). Undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen: Delrapport 1: Falske nyheter og desinformasjon. (ISBN: 978-82-8428-009-7) Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/2021-kritisk-medieforstaelse/210218-kmf-2020-delrapport-1-falske-nyheter.pdf
Medietilsynet. (01.09.22). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5) Medietilsynet. undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – Verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
https://www.youtube.com/watch?v=aMcjxSThD54 (sist sett: 23.11.2022)
Nyjordet, M. B. (Red.) (2018). Barns Mediehverdag: Barns Mediehverdag. Cappelen Damm.
Frantzen, V. (Red.). (2012). Ungdom, identitet og medier. Tapir akademisk forlag.