Av Vanja Strandli
Elevene bruker store deler av hverdagen på nett. Dette gjelder både på skole- og fritiden. Elevenes mediebruk kan være utfordrende å kontrollere da den påvirkes av samfunnet. Samfunnet legger til rette for at elevene i stor grad er avhengig av mediebruk for å være en del av et fellesskap. Kildekritisk tenking er dermed noe alle elever bør være bevisst på, og bør være sentral i elevers opplæring. Samfunnet er i stadig endring, og endringer er dermed noe en som lærer må ta stiling til, og deretter tilpasse undervisningen etter. Tiktok og andre sosiale medier er blitt en sentral del av elevenes hverdag, og til tross for at det er vanskelig å kontrollere denne bruken som lærer, vil det å lære elevene om kildekritikk kunne spille en sentral rolle i å skape gode samfunnsborgere.
En kartleggingsundersøkelse publisert av medietilsynet i oktober 2020 viser 9-18åringers digitale medievaner. Først og fremst viser undersøkelsen at 97% av barn og unge mellom 9-18 år har egen mobil (Medietilsynet, 2020, s. 14). Videre viser undersøkelsen at 90% av deltakerne bruker sosiale medier (Medietilsynet, 2020, s. 26). På bakgrunn av dette kan det tenkes at de fleste elevene en møter i skolen har en hverdag som i stor grad er preget av mediebruk.
Løvlie (2011, s. 369) argumenterer for at det teknologiske systemet fungerer i en administrasjon, i den forstand at en kan drive med skolekritikk og skolepolitikk med nye midler. Til tross for dette sier Løvlie at det teknologiske systemet ikke fungerer i menneskeoppdragelsen. Med dette menes det at teknologien truer med styringsglipp og kunnskapskaos. For det første, sier Løvlie (2011, s. 370), utfordrer teleteknologien en overstyrt skole, da kunnskap utenfra konkurrerer med autoriteten ovenfra. For det andre bidrar internett til at læreren mister autoritet, da internett kan mer enn læreren. Dette er en stor utfordring i møte med den nye teknokulturelle kulturen i samfunnet. Å fjerne mobilen fra klasserommet vil være en mulighet, men å fjerne mobilen fra elevene vil være langt mer utfordrende. Lærere har et ansvar for å gjøre elevene kildekritiske, som igjen kan påvirke elevenes mediebruk. At elevene skal lære om mediebruk presiseres under det tverrfaglige tema «folkehelse og livsmestring» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Basert på dette har en dermed at ansvar for elevenes mediebruk, og kan delta i å gjøre elevene bevisste hva de bruker tiden på nett til.
Elevene vil bruke mobilene uavhengig av hva en gjør i klasserommet, et spørsmål en dermed kan stille seg er hvordan kan en ha en positiv innvirkning på hva elevene gjør på mobilene? Skolen har et samfunnsmandat som går ut på å opplære elever til å bli gode samfunnsborgere. Det er et stort oppdrag som innebærer mange elementer i skolen. Et av elementene kommer fram i læreplan, og omhandler læring av kildekritikk og er noe en som lærer er lovpålagt å lære elevene om. Uvitenhet om kildekritikk kan ha flere konsekvenser. Eksempelvis kan det være vranglære fra ulike kilder i skolesammenheng. På fritiden kan denne uvitenheten ha større konsekvenser, og i ytterkanten finner vi begrepet «ekkokammer». Begrepet vil være relevant i dagens samfunn og ekkokammer defineres av den norske akademiske ordbok som «det at informasjon, meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med dem som har andre synspunkter» (NAOB, u.å.).
Eksempelvis vil begrepet ekkokammer være relevant i elevenes bruk av det sosiale mediet «Tiktok». Tiktok kjennetegnes ved at det tilpasses hver enkelt bruker, og hva en interesserer seg for vil dermed være det som preger appen. Enkelt forklart, hvis en liker en video av katter, vil en fortsette å få opp katter i nyhetsstrømmen. I teorien er dette ufarlig og er et grep appen bruker for å holde brukeren interessert. I verste konsekvens kan dette være skadelig for unge brukere. Et slikt skadelig tilfelle kan være at en bruker får opp en video med en kontroversiell mening. Til å begynne med virker dette helt ufarlig, og brukeren ser kanskje på videoen av humoristiske eller andre årsaker. Nå som brukeren har vist interesse for tematikken vil det komme flere slike videoer, noe som i lengden kan påvirke brukerens meninger. Et eksempel på dette er den nylige debatten om Tiktok-brukeren Andrew Tate. Tate har konservative holdninger, og unge seere kan fort bli påvirket av disse. I sin tur kan dette føre til en endring av holdninger over tid, og brukerens nyhetsstrøm på Tiktok har blitt ett ekkokammer som forsterker allerede etablerte holdninger og meninger. I ytterste konsekvens kan dette føre til radikalisering. Ved å eksempelvis lære elevene om hva et ekkokammer er kan det ha en positiv innvirkning for å unngå at elever havner i en slik situasjon.
Hvordan kan en som lærer påvirke en slik prosess? Det er umulig å følge med på hva elevene ser på, og enkelte kan dermed tenke at det er foreldrenes eller det øvrige samfunnets ansvar. Alle aktører fraskriver seg ansvaret og tenker at en ikke kan gjøre noe med saken. Loven sier noe annet. Som lærer er en som tidligere nevnt lovpålagt å gjøre elevene til gode samfunnsborgere. Ved å lære elevene om kildekritikk vil elevene kunne være bevisst på etableringene som finner sted på slike apper, og vil dermed kunne gjenkjenne en slik prosess ved at de er bevisst på hvordan holdninger og meninger skapes. Ved å redegjøre for hva disse holdningene innebærer, og hva de kan føre til i ytterste konsekvens kan spille en rolle for elevenes bevissthet.
I ett debattinnlegg i VG reflekterer 19 år gamle Line over effekten sosiale medier har på friheten. Der skriver hun:
«Jeg hadde bøker jeg skulle lese og planer som skulle gjennomføres, men timene forsvant, byttet ut med nok en nedslående rapport om ukens skjermtid. En tidstyv som følger meg hvor enn jeg går. Gjennom smarttelefonen er de sosiale mediene like tilgjengelig som celleveggene i mitt eget personlige fengsel. Jeg er redd for hva det gjør med meg.» (Thorstad, 2021).
Avsnittet viser tydelig hvor altoppslukende sosiale medier kan være, og avslutningsvis kommer det fram at brukeren er redd for hva bruken kan gjøre med henne. Dette skyldes en utvikling i samfunnet som kan være vanskelig å kontrollere, men likevel kan en som lærer prøve å gjøre noe med utviklingen. Videre argumenterer hun med at «Jeg har begrenset med selvkontroll. Burde ikke jeg, som forbruker bli bedre beskyttet?» (Thorstad, 2021). Dessverre blir ikke brukerne beskyttet, men lærerne kan derimot spille en rolle for å beskytte samfunnets nykommere. Løvlie (2011, s. 347) ser på teknokulturell danning, som innebærer danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. På bakgrunn av dette argumenterer Løvlie for at danningsbegrepet har forandret mening de siste 200 årene, og at en rekonstruksjon av begrepet må ta høyde for at vi først og fremst ikke bare tenker annerledes om oss selv, men at vi lever i en teknologisk kultur som preger måten vi tenker og kommuniserer på. Den teknologiske kulturen har dermed transformert selvet, kulturen og begrepet om danning (Løvlie, 2011, s. 347). Ettersom danningsbegrepet har utviklet seg, må en også utvikle måten en jobber med elevenes danning, og som nevnt vil derfor kildekritisk tenking stå sentralt.
Avslutningsvis vil jeg se tilbake på spørsmålet om det er læreren, foreldrene eller samfunnets oppdrag å skape gode samfunnsborgere. I henhold til regjeringen står det:
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid med og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.( Meld. St. 21 (2016-2017)).
Dette betyr at skolen har et stort ansvar som innebærer å gjøre det en kan for å utvikle elevene til gode samfunnsborgere som følger samfunnets utvikling. I denne sammenhengen vil det bety å lære elevene om nettvett, kildekritikk og begreper som faller inn under dette, derav ekkokammer. Foreldre og det øvrige samfunnet har også et ansvar, men som lærer skal en se på hva en kan gjøre for å best mulig ruste elevene for framtiden.
Referanser:
Løvlie, L. (2011). Teknokulturell danning. Pax forlag (2. utg.).
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
(Meld. St. 21 (2016-2017)). Status for kvalitet i opplæringen. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/?ch=3
NAOB. (u.å). Ekkokammer. Hentet fra https://naob.no/ordbok/ekkokammer
Thorstad, L. (17. Juni 2021). «25 under 25»: Fanget av sosiale medier. Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9O5obw/25-under-25-fanget-av-sosiale-medier
Utdanningsdirektoratet. (2020). Folkehelse og livsmestring. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/