God og dårlig skjermtid?

Av Vebjørn Skjelmo Sæbø

I dagens samfunn er digitale verktøy som mobil, nettbrett og tv blitt en stor del av hverdagen. Som en følge av dette er sosiale medier blitt svært populært blant barn og unge. De unge sender snapper stadig vekk for å holde kontakten med familie og venner. Instagram oppdateres for å holde seg oppdatert på siste mote. Og på TikTok sees det gjennom alt mulig slags rare videoer. Er det et problem at sosiale medier er blitt så populært? Hvordan påvirkes ungdommer av all skjermtiden? Finnes det god og dårlig skjermtid?

I en undersøkelse av Medietilsynet fra 2020 kommer det frem at 90 % av 9-18 åringer er på ett eller flere sosiale medier. For 9 og -10åringene i undersøkelsen kommer det frem at henholdsvis 50 % og 65 % bruker sosiale medier. Mye tid på sosiale medier resulterer i mye skjermtid. I ungdataundersøkelsen fra 2020 kommer det frem at 2 av 3 unge bruker minst 3 timer daglig foran skjermen utenfor skoletid. Dette er tall fra ungdomsskole og videregående skole. Undersøkelsen viser en klar økning i bruken av sosiale medier. I 2015 brukte 50 % av elevene i ungdomsskolen over 3 timer daglig foran en skjerm. I 2019 nærmet dette tallet seg 65 % og det vil være naturlig å anta at det er enda høyere i dag. Er denne skjermtiden et eneste stort problem eller kommer det noe godt ut av det?

Fordeler

Som med alt annet finnes det positive og negative sider med skjermtid og sosiale medier. Mange vil kanskje fokusere mest på de negative sidene, men det må jo også finnes mange positive. Uten det ville vel ungdommen aldri hatt så mye skjermtid? Sosiale medier er et utmerket verktøy for å være sosial. Her kan man holde kontakten med både venner og familie. Man kan til og med få se nye venner. Dette høres jo ut som en fantastisk greie. I tillegg kan man spille spill med venner hvor man blant annet kan tilegne seg de grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. På internett har man også tilgang på all informasjon i hele verden via noen tastetrykk. Hva er så problemet med sosiale medier og all skjermtiden blant barn og unge?

Ulemper

En økning i skjermtid og bruk av sosiale medier kan fort gå ut over den fysiske aktiviteten blant barn og unge. Skjermbruk er ofte forbundet med stillesitting. Dette kan ha en negativ effekt på helsen til barn og unge. Ifølge Helsenorge kan for mye stillesitting blant annet ha negativ innvirkning på kroppsvekt, motoriske ferdigheter, kognitiv utvikling og hjerte og kar. Mye stillesitting kan også føre til dårlig søvn, økt isolering og ha en negativ effekt på sosial adferd og livskvalitet blant barn og unge. Ifølge Helsenorge har barn og unge med mye skjermtid dårligere psykisk helse enn barn og unge som har mindre skjermtid. Alt dette er gode argumenter for å kutte ned på skjermtiden. Allikevel er skjermbruk blitt en så stor del av hverdagen at det ville blitt vanskelig å kutte helt ut. Som sagt tidligere vil mye skjermbruk stjele tid fra fysisk aktivitet blant barn og unge. Det vil derfor være viktig å finne en balansegang mellom skjermbruk og fysisk aktivitet. Her er det også viktig å fokusere på hva barn og unge bruker skjermtiden til. Helsenorge fokuserer spesielt på at skjermtid på fritiden bør begrenses. Skjermtid som går utover sosial aktivitet og fysisk aktivitet bør også begrenses. Det er derfor viktig å finne en balansegang mellom skjermtid og fysisk aktivitet. I tillegg kommer det an på hva man bruker skjermtiden på. Man kan si at det finnes god og dårlig skjermtid.  

Generasjon prestasjon

Kan sosiale medier ha en negativ effekt på den psykiske helsen vår? Ifølge Helsenorge er dette svaret ja. Hvorfor er det slik? Dagens unge generasjon blir ofte beskrevet som generasjon prestasjon. De skal prestere på topp på alle områder: skole, venner, familie og idrett. For mange kan dette presset fort bli for mye og gå ut over den mentale helsen. Ifølge forskning.no fører sosiale medier til kroppspress, dårlig selvbilde og ensomhet blant barn og unge. Kroppspress kan komme fra over alt: reklamer, venner, influensere og idrettsutøvere. Her vises gjerne overfladiske og retusjerte bilder av personer med uoppnåelige kropper. Kroppspress kan skape et dårlig selvbilde hos mange. Å hele tiden få oppdateringer om hvilke aktiviteter og venner folk er med kan også få deg til å føle deg ensom.

Flere undersøkelser viser til Instagram som det verste sosiale mediet for barn og unges mentale helse. På andre siden kommer Youtube ut som den mest positive. Flest jenter opplyser at de lar seg negativt påvirke av instagram. Dette fordi mange sammenligner seg med de perfekte kroppene som florerer på plattformen. Det de ikke tenker over er den utbredte bruken av redigering og filter. Det er her ungdommen trenger kunnskap om digital dømmekraft. «Digital dømmekraft går ut på å mestre sitt digitale liv og være kritiske og selvstendige i møtet med mediene». Et annet jag på Instagram er jaget etter likes og følgere. Et grep som instagram nå har gjort er faktisk å fjerne antall likes på bilder. Dette kan virke positivt inn for mange. En grunn til at Youtube kommer bedre ut kan være at veldig få legger ut innhold selv. Da slipper man jaget etter følgere og likes og kan nyte innholdet i større grad.

Digital mobbing

Med mye bruk av sosiale medier øker også risikoen for digital mobbing. I alderen 16-20 år svarer 25 prosent at de har opplevd en eller annen form for hatefulle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Det kommer frem i medietilsynet sin undersøkelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer. Tallet er 6 ganger høyere enn for befolkningen generelt. Negative kommentarer knyttet til kropp og utseende er det flest i aldersgruppen 16-20 år har fått kommentarer på. For befolkningen generelt er dette svaret bare 0,3 prosent. Dette viser at ungdommer i mye større grad er utsatt for hatefulle ytringer og spesielt knyttet til utseende. Noe av disse kommentarene kommer fra anonyme brukere. Dette gjør at mange sir og mener ting de kanskje ikke ville sagt bak en privat konto. Snapchat (38 %) og Tiktok (26 %) er plassene på nettet hvor flest har fått hatefulle kommentarer. Hatefulle kommentarer kommer i størst grad fra fremmede personer (ikke anonym) og anonyme personer. I tillegg er det mange som opplever hatefulle kommentarer fra venner eller bekjente. Av personer som har blitt utsatt for digital mobbing svarer 1/3 at de har fått et dårligere selvbilde/selvtillit. Dette viser at digital mobbing er ett stort problem på sosiale medier. Sosiale medier er kommet for å bli. Det er derfor viktigere å finne ut hva barn og unge kan gjøre for å få en best mulig opplevelse av sosiale medier.

Oppsummering

Mye skjermbruk har både positive og negative sider. Det bør derfor være et fokus på å få mest mulig positive sider av dette. Sosiale medier som Snapchat, Instagram, Facebook, Tiktok har for eksempel 13 års aldersgrense. Hvis barn og unge kunne fulgt aldergrensene ville det nok ført til en mer moden gjeng som brukte sosiale medier. Som en motsetning til dette mener Staksrud (2017) at ved å fjerne barn og unge fra sosiale medier vil de ikke kunne utvikle selvstendighet og kritisk refleksjon. Man kan derfor se på det som god trening. For mange går skjermtida ut over fysisk aktivitet. Å kutte ned på skjermtid til fordel for fysisk aktivitet vil derfor være en stor fordel. Dette vil for mange føre til bedre fysisk og psykisk helse. Hvilke sosiale medier man bruker tid på er også viktig. Forskning viser at mye tid på instagram kan ha en dårlig effekt på den psykiske helsen. Dette på grunn av et dårligere selvbilde og negativt kroppsfokus. Å være bevisst på hvem man følger er avgjørende for opplevelser. Å følge folk som viser en mer ekte og uredigert side av selv kan være bedre enn å følge overfladiske personer som man sammenligner seg for mye med. En viktig ting på sosiale medier og internett generelt er å lære seg å være kritisk. Kritisk tenkning er noe som står i opplæringsloven og man skal lære om i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det handler blant annet om å ikke ta til seg alt man ser på sosiale medier og ikke bli for påvirket av alt. Selv om for mye skjermtid ikke er bra er det ikke nødvendig å kutte ut all skjermtid og sosiale medier. Sosiale medier er et utmerket medium for å holde kontakt med og få nye venner.

For å oppsummere kan man si at det finnes god og dårlig skjermtid. Mye av skjermtiden brukes for å holde kontakt med venner. Dette må kunne sies å være god skjermtid så lenge man ikke slutter og møtes. Internett er også en arena for læring. Her er det store muligheter, men man må huske å være kritisk. Det er viktig at skjermtiden ikke går utover det sosiale livet og fysisk aktivitet. Dette er viktig for den fysiske og psykiske helsen. Sosiale medier som for eksempel Instagram kan være dårlig skjermtid hvis det ikke brukes på rett måte. Dette er avhengig av hvem man følger og hvor lett man tar til seg ting. Til slutt: The sun always shine on Instagram.

​Referanser:

Andersen, E. R. (2017). Ny undersøkelse: Instagram mest skadelig for psyken. Hentet fra:  https://www.aftenposten.no/digital/i/dO7y3B/ny-undersoekelse-instagram-mest-skadelig-for-psyken

Helsedirektoratet (2022). Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 09. mai 2022, lest 09. november 2022). Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid

Helsedirektoratet. Stillesitting og skjermbruk for barn i skolealder [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2022 [hentet 09.11.22]. Hentet fra: https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/stillesitting-barn/

Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. Digital dømmekraft. (s. 168-183). Gyldendal akademisk.

Stranden, A. L. (2019). Sosiale medier påvirker unges trivsel lite. Hentet fra: https://forskning.no/data-mobiltelefon-psykologi/ny-studie-sosiale-medier-pavirker-unges-trivsel-lite/1334652

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital mobbing, Fysisk helse, Kroppspress, Psykisk helse, Skjermbruk i skolen, Sosial læring, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *