Av Sverre Andreas Meløy
Ifølge medietilsynets undersøkelser gjennomført i 2020 har 62 prosent av 9-18 åringer fått reklame for gambling på nett, 48 prosent har fått reklame for produktet for å gå ned i vekt, og reklame for produkter som skal gi større muskler har dukket opp hos 41 prosent (Medietilsynet, 2020). Denne undersøkelsen fra medietilsynet ble gjennomført med 3400 9-18 åringer fra skoler i alle landets fylker. At så store prosentandel av barn og ungdom får opp reklame av en karakter som er uønsket for den aldersgruppen er alarmerende. Det er utvilsomt en risiko for at reklame for produkter for å gå ned i vekt vil kunne påvirke en 15-åring og dens sitt syn på sin egen kropp negativ. Skolen og ikke minst foreldre har en viktig rolle med tanke på å utvikle nettvett og passe på hva barn og ungdom blir eksponert for på sosiale medier og internettet. Hvordan kan skolen sammen med resten av samfunnet hindre at barn og unge blir eksponert for store mengder uønsket reklame på internett og sosiale medier?
I den samme undersøkelsen i 2020 gjennomførte medietilsynet også en undersøkelse blant 2000 foreldre til barn i alderen 1-17 år der foreldrene svarer på spørsmål knytet til sine barn sin mediehverdag (Medietilsynet, 2020). Der er det et stort flertall (88 %) av foreldrene som mener at foreldre og voksne i nærhet av barnet som bør ha et hovedansvar for å ta vare på barn og ungdom på nettet. Dette viser tydelig at foreldre ser på seg selv som hovedansvarlig for å beskytte barna sine på internettet. Samtidig påpeker utdanningsdirektoratet at digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som er viktig å utvikle underveis i skoleløpet, blant annet for at en skal kunne delta aktivt i et samfunn som er i stadig endring. Digital dømmekraft er viktig at barn og unge lærer seg. Lærer barn og unge seg om digital dømmekraft, lærer de seg å ta i bruk strategier for å minske graden av eksponering for uønskede situasjoner på internettet. Barn og unge vil også lære å forstå mer knyttet til sin egen og andres roller på internettet. (Utdanningsdirektoratet, 2017). Den digitale dømmekraften er utvilsomt viktig for barn og ungdom med tanke på å kunne manøvrere seg unna uønsket reklame og annet uønsket innhold som dukker opp på sosiale medier. Samtidig viser det at skolen sammen med foreldre og andre voksenpersoner som står barnet/ungdommen nært har en viktig rolle med tanke på å utvikle en god digital dømmekraft.
Barn og ungdom blir eksponert for reklame på internett og sosiale medier på flere ulike måter. Overalt på internett og på sosiale medier er det reklamer, for eksempel om en klikker seg igjennom en nyhetsavis eller om en ser på YouTube videoer så vil det dukke opp reklame og annonser. En annen form for reklame som blir stadig mer vanlig er reklame for produkter som kjendiser og influensere får betalt for å reklamere på sine kontoer. Dette kan være alt fra reklame for klær og underholdning til reklame for bettingselskaper og til klinikker og produkter som kan endre på utseendet. Som ung student følger jeg selv en del influensere som også har en del barn og ungdom i sin følgerskare, jeg har sett flere av disse kjente personene reklamere for nettsider som driver med gambling som har 18 års aldersgrense til tross for at store deler av følgerne deres er under 18 år. Jeg har også sett kjente personer med unge følgere dele sine opplevelser av klinikker og produkter som endrer på utseendet, der de at på til så vidt markerer at det er annonse/reklame.
For barn og ungdom vil mange av de kjente personene de følger på instagram og andre sosiale medier være personer de ser opp til og som de e enkelte tilfeller strever etter å bli lik. Dermed sier det seg selv at det er problematisk om disse personene reklamerer for produkter og tjenester som for det første ikke er lovlig for barna/ungdommene, men som samtidig også kan gi barn og ungdommer et unaturlig skjønnhetsideal. En del av problemet kan løses med at influensere som har unge følgere blir enda mer bevist på konsekvensene av deres reklamering og da spesielt dårlig markert reklamering kan ha for barn og ungdom. Det er muligens også en smule naivt å stole på infuenseres moral når det kommer til reklamering og annonseinntekt. Dette er tross alt en stor inntektskilde for disse kjendisene, og mye av den uønskede reklamen hos barn og unge er nettopp disse produktene med størst behov for å reklameres for på sosiale medier. Når en ser det slikt, tenker jeg en ser et behov for strengere regler for hva private aktører kan reklamere for på sosiale medier.
Snikreklamering som er vanskelig å spotte eller skjønne at er reklame kan tenkes at er ekstra påvirkelig for barn og ungdom hvis dette er personer de ser opp til. Skjult reklame er også ulovlig så det vil være viktig at dette er noe som følges opp og at de som bryter loven blir straffet (Medietilsynet, 2021). En ting er hva myndighetene og influenserne selv bør og skal være ansvarlig for, men det vil alltids være et behov for at elevene læres opp til å pløye igjennom internettet og sosiale medier med et kritisk blikk. Her har selvsagt foreldre og andre voksne som står barnet nær et stort ansvar, men skolen må også involvere seg og skape elever med god digital dømmekraft.
Som nevnt tidligere skriver utdanningsdirektoratet (2017) om hvordan elever skal utvikle en digital dømmekraft som vil hjelpe dem med å manøvrere seg igjennom internett og sosiale medier på en så fornuftig måte som mulig. Dette blir bare viktigere og viktigere med tanke på den digitale utviklingen samfunnet har og enda er igjennom. Større deler av livet utspiller seg på digitale plattformer, og det er dermed viktig at barn og ungdom lærer seg hvordan en skal te seg seg på digitale plattformer på samme måte som elever lærer seg å hvordan de skal te seg i det virkelige liv. I mine øyner vil det å undervise og lære elevene om hvordan reklame og annonser fungerer og merkes på sosiale medier gå under det å utvikle en digital dømmekraft. Elevene bør også læres opp til å ha et kritisk blikk til hva deres forbilder legger ut på sosiale medier, og ha en evne til å ense og gjenkjenne snikreklamering.
Det har oppigjennom vært mye diskusjoner rundt hvordan en kan unngå at mediebruken til barn og ungdom skal ha negativ påvirkning på dem. Denne diskusjonen blir også bare mer og mer viktig med tanke på utviklingen av samfunnet og medieteknologien (Staksrud, 2017, s. 173). Jeg tenker at en viktig metode for å få eleven til å få seg kunnskap og erfaring til å kunne ferdes trygt på internett vil være å aktivt ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen. Elevene kan få utforske internett og sosiale medier innenfor stramme rammer før en etter hvert kan vide ut rammene og slippe elevene mer løs. En kan også gi elevene mer spesifikke oppgaver rettet mot reklame og snikreklame på sosiale medier. Elevene kan på denne måten trenes opp til å være oppmerksom på reklame som ikke er tilpasset dem. De kan også samtidig læres opp til å kjenne igjen snikreklamering og bli bevist på hvordan det forekommer.
Annonsører ser populære influensere på sosiale medier som en effektivmåte å nå unge på (Medietislynet, 2021). Også annonsører for produkter som ikke er tilpasset barn og ungdom bruker åpenbart influensere som barn og ungdom ser opp til for å nå ut til denne målgruppen. Elevene bør få forståelse og innsyn i hvordan dette med reklame og annonser foregår, og se hvordan deres forbilder på sosiale medier får penger eller fordeler for å reklamere for produktene de reklamerer for. Barn og ungdom bør få innsikt nok til å skjønne at deres forbilder ikke nødvendigvis selv bruker eller oppfordrer til å benytte seg av det de reklamerer for. Klarer en å oppnå en slik forståelse hos barn og ungdom tror jeg også eksponeringen ovenfor ikke barnevennlige produkter og tjenester vil være mindre skadelig for barn og ungdom.
For å konkludere så tenker jeg at problemstillingen med uønsket reklame er en problemstilling som en bør ta på alvor. Barn og ungdom er sårbar for påvirkning og da spesielt fra deres forbilder på sosiale medier. Derfor er det viktig av at barn og ungdom ikke tar alt de ser på sosiale media for god fisk og benytter seg av eller streber etter den reklamen de ser der. Slik som jeg ser på problematikken, er det flere parter som bør ta et ansvar for å unngå at barn og ungdom blir påvirket av uønsket reklame. Annonsører bør ta sin del av ansvaret med å se an hvilke produkter og hvilke kundegrupper de ønsker å nå ut til. Samtidig bør influensere og da spesielt de med en ung følgerskare ta ansvar for de produktene de velger å reklamere for, og merke det tydelig og riktig. Jeg mener det trengs en strengere oppfølgning og regelverk av reklamering på sosiale medier. Både med tanke på riktig og tydelig merking av reklame, men også for hva influensere har lov til å reklamere for. Kanskje er ikke det å stole på influenseres eget moralske kompass godt nok. Sårbare barn og unge bør ikke eksponeres for reklamering som går på skjønnhetsprodukter, operasjoner og inngrep, eller betting og casinoer for den saks skyld. Her mener jeg det bør ses på et regelverk som strammer inn for hva influensere og andre aktører på internett og sosiale medier kan reklamere for.
Foreldre bør følge med og ta ansvar for deres barn sin aktivitet på sosiale medier og følge med på barnas aktivitet. Skolen har også et særlig ansvar med tanke på at de skal utvikle de digitale ferdighetene og den digitale dømmekraften hos elvene. Da mener jeg det vil være spesielt viktig at elever utvikler en forståelse på hvordan mekanismene på internett og sosiale medier fungerer. Slik jeg ser det er en løsning på denne problematikken delt. Influensere og annonsører må gå i seg selv og/eller få et strengere regelverk rundt hva og hvordan de reklamerer på sosiale medier. Samtidig må barn og ungdom læres opp både hjemme og på skolen til å håndtere å bli eksponert for uønsket reklame på sosiale medier. Dette bør være en del av den digitale dømmekraften som barn skal utvikle, og være et fokusområde i skolen.
Referanseliste:
Medietilsynet. (16.10.20). Medietilsynet med Norges største undersøkelser om barns medievaner. Medietilsynet.no.
https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020-og-foreldre-og-medier-2020-legges-fram-i-sin-helhet-medietilsynet-med-norges-storste-undersokelser-om-barns-medievaner/
Medietilsynet. (11.06.21). Reklame og påvirkning fra influensere og på nett. Medietilsynet.no.
Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 168-183). Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring- og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale- ferdigheter/