Av Kathrine Suniva Kristiansen
«32 prosent av tenåringsjenter uttaler seg at når de har et dårlig kroppsbilde, gjør Instagram at de føler seg verre» (Horvei, 2021). Instagram ble lansert 6. oktober 2010, og populariteten vokste raskt. Dette var kjapt en app som var på alles telefoner. I 2021var det registrert ca. 2,5 millioner brukere i Norge, appens viktigste funksjon er å gi og motta respons i form av ett hjerte, som også kalles likes (Myren, 2022).
Artikkelen Exploring how Instagram addiction is associated with women’s body image and drive for thinness, informerer om ulike problemer Instagram kan bidra til, lav selvtillit og depresjon er noen av de få problemene de nevner (Lee, 2022, s. 1). Sosiale medier er en relativt ny arena for barn og unge. Horvei (2021) belyser hvordan Instagram kan være skadelig i en artikkel fra TEK.no. Hun viser til flere forskjellige undersøkelser, og en artikkel jeg har valgt å benytte er, Tidlig Trygg. Tidlig Trygg er forskning fra Norges Teknisk-naturvitenskaplige universitet. I denne studien belyser de at jenter som liker, og kommenterer andres mediebruk, ofte får dårlig selvbilde selv over lengere tid. Jenter bruker ofte sosiale medier for å sammenligne seg selv med andre, de ser på eget kroppsbilde gjennom andres øyne. Ved å publisere ett bilde på Instagram, kan dette bidra til mye press blant barn og unge. De har et behov for å legge ut det perfekte bildet, med den beste bildeteksten til, slik at verden kan få se at de har det «grønneste gresset» (Steines & Teigen, 2011, s. 7). Det finnes jenter som bruker mange timer for å finne den passende bildeteksten for å få mest mulig likes på eget bilde. Dette er noe jeg praktiserer selv. Jeg har sendt video av mitt innlegg til flere venninner for å få hjelp til å skrive en vanvittig bra tekst til mitt innlegg. Jeg ønsket å poste et bra innlegg, slik at andre skulle se hvor bra ferie jeg hadde hatt denne sommeren.
Ifølge Steinnes & Teigen (2011, s. 7) kan brukere av Instagram ty til manipulerende handlinger for å få flere likes selv. Dette gjør de ved å oppsøke andre profiler, hvor de begynner å følge nye mennesker og gir likes, i håp om at de skal returnere handlingen selv. En tidligere influenser, Rachel Klaver, forteller at Instagram var hennes dop. Hun var totalt avhengig av å poste bilder og få den eksterne bekreftelsen fra andre plasser i verden. Når innlegget begynte å dabbe av etter x- antall likes, sammenlignet hun det som å komme seg av sukker. Det var som å få høyt blodsukker som falt raskt ned igjen. Dersom hun fikk lite likes på et bilde, ble hun helt fra seg. Klaver begynte å se etter feil ved innlegget for å finne ut hvor feilen lå, og dette var en sykelig nedtur. Hun mente å ha en status som en stor influenser var det beste. Influensere i dag lever i luksus, de kan tjene flere 100 000kr på å reklamere for et produkt, influensere er vandrende reklamer for andres bedrifter og merker, og produktene er ofte gratis. Klaver ble sykelig opptatt av å opprettholde statusen slik at hun kunne fortsette livstilen som en kjent og viktig person (Diefenbach, & Anders, 2022, s. 197)
Steinnes & Teigen (2021, s.17) viser til en annen negativ side ved Instagram, og hvordan en kan framstille at ens livstil er til salgs. Influensere annonserer et forbruk som er preget av luksuriøse merkevarer som signaliserer høy status og velstand til barn og unge gjennom sosiale medier. De framstilles ofte som forbilder for barn og unge, og de viser stor tillit til det de skriver og produktene de reklamerer for. Markedsføring gjennom influencere har vokst til å bli en global multimilliard industri, nettopp på grunn av influenser og deres følgere. Steinnes viser til en tabell hvor det ble spurt ungdommer om de ofte sammenligner seg selv med influensere og andre jevnaldrende. 86 prosent svarte at de sammenlignet seg selv gjennom andre sitt utsende og deres merkevarer (Steines & Teigen, 202, s. 10). Barn og unge trenger kunnskap innenfor IKT for å kunne bedømme ens påvirkningskraft (Utdanningsdirektoratet, 2020). Utdanningsdirektoratet (2020) beretter at elever trenger kunnskap om etiske valg og hvordan bruke digital dømmekraft for å reflektere valg rundt bruken om IKT. De trenger dette, slik at barn og unge er stand til å mestre dagliglivet og være aktive samfunnsdeltakere i et digitalt medborgerskap. Sosiale medier kommer en seg ikke unna i 2022. Alle har smarttelefoner, og lever livet sitt gjennom mobiltelefonen og via sosiale medier. Det er viktig at skolene blir aktive på sosiale medier, slik at de kan informere og lære barn og unge hvordan sosiale medier kan påvirke livet i en negativ forstand.
Tidlig trygg viser til at Instagram ble brukt for å gi annerkjennelse til mennesker og at dette ofte ble sett på i negativt lys. Dermed kan Instagram bidra med skader på barn og unges psykiske helse (Horvei, 2021). I belysning av dette funnet, oppdaterte de Instagram med en prøveversjon, hvor de ikke visste antall likes, til andre enn de som postet bildet selv. Tidligere stod det «145 likes» under bildene på Instagram. Etter oppdateringen sto «Annais og andre har likt dette». Ved at Instagram gjorde antall likes skjult, kan presset av antall likes minke. Det kan virke som om at Instagram fikk negative virkninger av dette, nettopp fordi nå står det antall likes over hele Instagram.
Dersom barn og unge får kunnskap om sosiale medier gjennom skolen, har de en mulighet til å forstå kraften som Instagram har. Dermed klare å reflektere over at det perfekte liv er ikke alltid som Instagram framstiller det. Instagram har stor makt og klarer skape et stort behov for annerkjennelse gjennom tilbakemeldinger fra andre. Barn og unge som er avhengige av sosiale medier viser kjennetegn på atferdsproblemer blant annet som depresjon, lav selvtillit, ensomhet og nedsatt livskvalitet (Lee, 2022, s. 2).
Det er ikke bare forskere som har funnet ut av dette. Det er mange politikere, bloggere og til og med influensere selv som har sett hvordan Instagram er med å påvirke sosiale medier den dagen i dag. Kjente ansikter er ikke redd for å stå fram i media for å «arrestere» kjente influencere som bruker sin plattform for å spre et negativt budskap samt skape ett press blant de yngre. Sophie Elise blir ofte kalt en dårlig rollemodell (Støre, 2020). Med nesten en halv million følgere, skaper hun ett press for hvordan du som 25år skal se ut, og oppføre seg. Med ett før og etter bilde av Sophie Elise kan en se hvor mange operasjoner hun har tatt for å bli «perfekt». Alt fra puppene, ansiktet, rumpa til og med har hun operert noe hun definerte som skammen. Nemlig fitta (Støre, 2020).
Det er nødvendigvis ikke appen Instagram selv, som skaper et slikt press og avhengighetsskapende samfunn. Derimot er det kanskje brukerne selv, nemlig influensere. De klarer å skape ett samfunn hvor alt er perfekt, alt fra hår, klær og kropp. Barn og unge har et stort behov for å få nok kunnskap i hvordan en skal te seg på sosiale medier. En kan bruke sosiale medier til å spre et godt budskap isteden for å være oppslukt i hvordan andre mennesker har det. For alt vi vet så er personen bak kamera en person som har et mindre interessant liv enn det jeg og du har. Vi trenger bevissthet rundt sosiale medier og hvordan ens rolle er viktig for å forhindre at barn og unge havner i en negativ sirkel hvor alt skal være perfekt og poste bilder for å få annerkjennelse av andre mennesker.
Referanseliste
Diefenbach, & Anders, L. (2022). The Psychology of Likes: Relevance of Feedback on Instagram and Relationship to Self-Esteem and Social Status. Psychology of Popular Media, 11(2), 196–207.
https://doi.org/10.1037/ppm0000360
Dumas, Maxwell-Smith, M. A., Tremblay, P. F., Litt, D. M., & Ellis, W. (2020). Gaining likes, but at what cost? Longitudinal relations between young adults’ deceptive like-seeking on instagram, peer belonging and self-esteem. Computers in Human Behavior, 112, 106467. https://doi.org/10.1016/j.chb.2020.106467
Horvei, V, M. (2021, 16. september). Facebook klar over at Instagram kan være skadelig for unge. Tek.no. Hentet 22.11.22
Lee. (2022). Exploring how Instagram addiction is associated with women’s body image and drive for thinness. The Social Science Journal (Fort Collins), ahead-of-print(ahead-of-print), 1–14.
https://doi.org/10.1080/03623319.2022.2092380
Myren, E. (2022, 2. Februar.). Skoleaviser. Instagram. Hentet 22.11.22
Utdanningsdirektoratet (2020). Eksempler på god praksis i pedagogisk bruk av IKT i skolen. Hentet 20.11.22
https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/eksempler-pa-god-praksis-i-pedagogisk-bruk-av-ikt-i-skolen/
Steinnes, & Teigen, H. F. (2021). Livsstil til salgs: om influenser markedsføring på sosiale medier og hvordan ungdom påvirkes. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, 2(1), 4–22. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-01
Støre, M. (2020, 6. November). Sophie Elise om å ha operert underlivet: − Det var så skamfullt. VG. Hentet 22.11.22