Av Fadime Hanim Demir
Samfunnet vi lever i er for tiden sterkt preget av digitalbruk, særlig mobilbruk. Vi mennesker har forskjellige grunner til hvorfor vi velger å benytte oss av mobilen. Noen av oss bruker den kanskje i stor grad til nyttige ting, som for eksempel til å finne ut av nødvendige informasjoner i et gitt tema, og bruker dette til å øke kunnskapen sin, eller bruker GPS-applikasjonen i mobilen for å finne ut om man kjører i riktig retning, eller for å kjapt sjekke værmeldingen i mobilen før man må springe ut av huset. Mens andre kanskje bruker mobilen i stor grad for å «drepe» tiden, med andre ord for å scrolle nedover i instagram, snapchat eller tik tok i flere timer, eller i verste fall bruke det til å mobbe andre anonymt.
Utenfor skoletiden har stort sett foreldrene ansvaret for elevene, i noen hjem kan det være begrensning på mobilbruk, mens i andre hjem er det ubegrenset. Elevene vil dermed ha ulike vaner og dermed ulike syn på hvor mye man kan benytte seg av mobilen i klasserommet. Denne bloggen tar for seg tematikken rundt mobilbruk på skolen, og problemer det kan føre innenfor skolens gårder og noen forslag til hvordan man kan løse utfordringene som kan oppstå.
Mobilbruk i klassen
I et klasserom hvor mobilen er lett tilgjengelig for elevene kan det oppstå distraksjon, både for læreren, eleven som benytter seg av den og for medelever som sitter rundt. Når eleven vet at mobilen er lett tilgjengelig, kan det være fristende for elevene å gjøre andre ting enn å holde fokuset på det læreren ønsker. I tillegg kan det være en eller flere mobbeofre i klasserommet på grunn av mobilbruk. Derfor kan man stille dette spørsmålet «Kan det være en løsning å låse mobilen inne i et skap på skolen?». Elevene er på skolen for å lære, og når læringsevnen deres blir svekket må en endring til. Å låse mobilene kan være en ide å gjøre ettersom Amundsen (2018) konkluderer at flere forskere er enige i at mobilbruk i klasserommet forstyrrer elevens oppmerksomhet og svekker læringsevnen. Forstyrret og svekket læringsevne vil kunne ha dramatiske konsekvenser for elevene og deres skoleprestasjoner.
Hvis vi tar mobilene fra elevene, vil de utvikle nomofobi da? – angst om de ikke har fått sjekket mobiltelefonene sine på en stund. Studiene viser ifølge Amundsen (2018) at angsten gjerne når et toppnivå om ca. 10 minutter etter mobilen blir fratatt. Angsten blir også sett på som frykten for å gå glipp av noe. Da kan man stille seg spørsmålet «Vil vi egentlig hjelpe elevene når vi fratar mobiltelefonene og beskytte dem mot nomofobi?».
Ifølge Erstad & Smette (2017, s. 57) viser en gjennomgang av 56 studier at en del eksperimentelle studier finner en negativ sammenheng mellom mobilbruk og læring. Det vil være logisk å tenke at det vil være enda større utfordring for faglig svake elever å holde fokus, hvis de har lett tilgang til mobilen. Erstad & Smette (2017, s. 70) påpeker at studier har vist at faglig svake elever i større grad gjør det dårligere på skoler der mobiltelefonen er lov å bruke. I og med at elevene går på skolen for å lære, er man nødt til å sette inn tiltak. Ved å legge vekk mobilen i skapet, øker man sannsynligheten for at faglig svake elever får utbytte av timene. Å legge vekk mobilen kan i begynnelsen skape uro og angst hos noen elever, men i lengre tidsperiode kan det føre til at elevene blir vant til å holde seg unna mobiltelefonen gjennom undervisningen, som kan igjen hjelpe til med både læringen deres og nomofobien. Mobilforbud i undervisningen på lang sikt kan bidra til at elever konsentrerer seg mer om undervisningen og slipper å føle seg mobilavhengige.
Andre utfordringer og mulige løsninger
Med mobilforbud kan man samtidig stå i veien for andre utfordringer som kan oppstå i undervisningen. Ifølge Roland (2014, s. 26) er har blant annet mobiltelefoner blitt viktige kanaler for mobbing, og de siste årene har tradisjonell mobbing og digital mobbing gått hånd i hånd. Videre hevder Roland at hver morgen våkner barn og unge til angsten for å bli mobbet, og at de gruer seg blant annet til å slå på mobilen. Tømte et al (2022, s. 147) skriver at Olweus (1992) definerer mobbing som «gjentatt negativ adferd fra en eller flere sammen, rettet mot en person som vanskelig kan forsvare seg». Dette vil være en negativ handling som både er gjentagende og pågår over tid. Det kan være at elever ikke helt forstår og er bevisste på alvoret rundt digitalbruk, og hvorvidt det kan føre til problemer. Tømte et al (2022, s. 147) hevder at aktiviteter og handlinger på nett blir dokumentert og lagret. Innholdet i disse aktivitetene og handlingene kan kopieres og spres videre. I tillegg er det mulig å søke opp innhold som tidligere har blitt publisert på nett. Ved å innføre et slikt tiltak hvor man fratar mobilen fra elevene kan man hindre mobbing på skolen. Siden dagens mobiltelefoner inneholder kamera, vil man ved å frata mobilen fra elevene, hindre at elever tar skjulte bilder eller videoer av andre medelever. Man vil samtidig stå i veien for elever som benytter mobilen for å spre hat ved å blant annet skrive krenkende kommentarer til andre mennesker. Tømte et al (2022, s. 149) definerer krenkelser som «samlebegrep for ord eller handlinger der persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder».
Et slikt tiltak vil føre til at lærerne på skolen kan beskytte barna mot ulovlige angrep og psykisk vold, og sørge for en tryggere skole. I FNs barnekonvensjon står det at ingen barn skal utsettes for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. I tillegg står det at barn skal beskyttes mot fysisk vold og psykisk vold (Tømte et al, 2022, s. 144). I opplæringsloven står det tydelig at skolen har ansvar for at alle elever får en trygg skolehverdag, og at de ikke utsettes for verken fysisk eller psykisk mobbing (Opplæringslova, 1998, § 9A-3). Disse rettighetene omfatter både fysiske og digitale situasjoner som er skolerelatert. Et slikt tiltak hvor mobiltelefoner blir fratatt, vil kanskje føre til at elevene hadde følt seg et hakk tryggere, men det er ikke en direkte løsning på problemet med mobbing. Dette er grunnet at de fleste elever i Norge har fullt tilgang til nett og kan fortsette med mobbing utenfor skolen. Problemet med mobbing vil dermed ikke forsvinne helt, men vil bli redusert innenfor skolens gårder.
Digitale situasjoner som oppstår både på skolen og hjemme, kan ha innvirkning på elevens skolemiljø. Lærerne kan derfor jobbe med å gi kunnskap og kompetanse til elevene innenfor temaet mobbing, i håp om å løse denne problematikken. Et annet forslag lærerne kan gjøre for å sørge for en tryggere skole er å gjøre elevene i stand til å være bevisste på hva digital dømmekraft innebærer. Lærerne bør legge til rette for aktiviteter som både sørger for at elevene kan videreutvikle deres digitale ferdigheter, og for at de får et mer bevisst forhold til bruken av internett. Ifølge Tømte et al (2022, s. 148) er digital dømmekraft en av de fire dimensjonene ved de digitale ferdighetene, og dermed noe alle elever i Norge skal få opplæring i, og ha kunnskap om. Videre påpeker Tømte et al (2022, s. 144) at digital dømmekraft defineres som «å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til etisk bruk av Internett». Lærerne bør legge til rette for opplegg som dreier seg om ulike aktiviteter som omhandler etisk bruk av internett, samtidig innføre samtaler eller diskusjoner som dreier seg om mobbing eller krenkelser. I tillegg vil det være nyttig å videreføre kunnskap om blant annet forebygging av uønskede hendelser på nett, ansvarlighet og kildekritikk. Ved å gjennomføre et slikt undervisningsopplegg, vil dette medføre bevissthet blant elevene og dette vil igjen bidra til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing eller krenkelser som kan foregå.
Referanser:
- Amundsen, R. (2018). Mobilbruk i skolen: Hva sier forskningen? Hentet fra
- Erstad & Smette, I. (2017). Ungdomsskole og ungdomsliv : læring i skole, hjem og fritid. Cappelen Damm akademisk.
- Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17- 61). Hentet fra https://lovdata.no/nav/lov/1998-07-17-61/kap9A
- Roland. (2014). Mobbingens psykologi. Universitetsforlaget.
- Tømte, M., Gudmundsdottir, G.B, & Hatlevik, O.E. (2022). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Fra holdning til holdning