Av Sigurd Davidsen
Du kommer hjem etter en lang arbeidsdag på kontoret. Hjemme sitter 10-åringen din i sofaen, og fikler med mobilen. Før du får begynt å tenke på middagen, kommer guttungen mot deg med et stort smil rundt munnen. Han forteller om et dataspill flere gutter i klassen har snakket om konstant i friminuttene i ukesvis, som visstnok skal være verdens beste spill. Engasjert forteller han videre at spillet dreier seg om bilkjøring og å gjøre forskjellige oppdrag. Spillet han beskriver er Grand Theft Auto. Med et optimistisk blikk spør guttungen om han kan kjøpe dette spillet. Problemet er at du allerede vet at spillet har 18 års aldersgrense, og du sier derfor kontant nei. Sønnen din går fra lykkerus til mareritt. Han innser at han vil fortsette å bli utestengt fra samtalene i friminuttene, og løper tårevåt på rommet sitt.
Dette scenarioet er høyst realistisk. Men det kan ofte ha en annen ending. Barnet sier det uimotsigelige utsagnet: «Alle andre barn får lov, hvorfor får ikke jeg?». Frykten for å utestenge sitt eget barn setter en støkk i hver forelder. Dermed lar man barn få snike seg under aldersgrensen, både med dataspill og sosiale medier. Men burde dette skje?
Sikkert ikke skadelig for mine barn
Aldersgrense høres veldig strengt ut. Men på sosiale medier er det stort sett aldersgrense på grunn av personvern. Personopplysninger som adresse, navn, telefonnummer og bilde skal ikke deles. I tillegg skal aktører ikke misbruke opplysninger om deg for å gi målrettet reklame. Derimot med foreldrenes samtykke kan barn under 13 år få være på sosiale medier (barnevakten.no, 2020). Det betyr at aldersgrensen på SoMe ikke er til for å skjerme barn og unge mot ugunstig innhold. Derimot er aldersgrensen for spill satt grunnet skadelig innhold, men aldersgrensen er bare en anbefaling. Bryte aldersgrensen på begge plattformer kan uansett ha store konsekvenser for barnet, selv om det ikke er ulovlig.
Uerfarne og umodne barn har ikke de nødvendige digitale ferdighetene til å ferdes på internett eller spille voldelige spill. De har ofte manglende kritisk tankegang og konsekvenstenking i ung alder, noe som kan være stor risiko på nett og i spill (Staksrud, 2012). På sosiale medier kan det oppstå situasjoner som innebærer svindel, mobbing og overgripere som anonymiserer seg. Når barn og unge møter andre på nettet, er det ofte i lukkede settinger hvor voksne ikke kan gripe inn dersom noe skjer (Staksrud, 2017, s.256). På internett og i spillverden kan barn og unge utilsiktet komme i kontakt med personer som utgir seg å være noen andre, for å komme i kontakt med mindreårige. Disse personene kan ha seksuelt overgrep av barn og unge som motiv, og uten grundig oppfølging av foreldre kan dette skje uten at barnet sanser faren forut. Andre typer risiko for yngre barn som ferdes på internett kan være vold, trakassering og hatefulle ytringer (Staksrud, 2017, s.253). Barn og unge vil også bli utsatt for reklamer, retusjerte bilder og annet innhold tiltenkt eldre. Dette kan føre til et svekket selvbilde, en vrangforestilling hvordan man burde være og spiseforstyrrelser. En kan også oppdage seksuelt innhold på både sosiale medier og generelt på internett. Dette kan føre til urealistiske forventninger og et skadelig syn på sex. I tillegg kan barn og unge bli seksualisert dersom de publiserer innhold som barn og unge kanskje misoppfatter eller feilvurderer. Attpåtil, dersom foreldrene har ulikt syn på sosiale mediebruk i klassen, vil det føre til utestenging av elever. Både på skolen og i hverdagen kan dette skje (NRK, 2018). Å ferdes på sosiale medier og internett uten tilsyn og oppfølging er dermed et minefelt for barns trygghet.
Spill med 18-års aldersgrense kan også være skadelig for barn. Selvsagt er det svært subjektivt hva man reagerer på. Ulike onlinespill kan være en arena for seksuelle overgripere og svindlere, som kan utnytte unge. En kan gjøre seg svært anonym og bruke ulike triks for å lure barn og unge som er uerfarne og har manglende konsekvenstenkning. Andre spill skildrer en verden langt fra den realistiske verden for barn. En spiller i en verden der alt ser realistisk ut grunnet spillutviklernes fremgang. Spill kan da vise realistisk vold mot forsvarsløse mennesker og dyr. Det kan også fremstille pornografi, voldtekt eller seksuelle trusler. Narkotikabruk, rasisme og etnisk eller religiøs diskriminering kan også oppstå i slike spill med 18 års aldersgrense (ung.no, 2022) Alt dette er verdier og handlinger i strid mot det å være barn. Innenfor spill vil aldersgrensen utestenge barn som følger aldersgrensen. Dersom barnet er en av få i klassen som ikke spiller samme spill, vil barnet i større grad bli ekskludert. Barnet vil dermed ikke kunne spille sammen med sine klassekamerater. Det sosiale presset fører til at foreldrene godtar å bryte aldersgrensen (Tønnesen, 2015).
Egosentrisk tankegang
Når det kommer til å bryte aldersgrenser og anbefalinger for sitt barn, mener jeg det er en svært egosentrisk tankegang. Foreldre bryter anbefalingene fra samfunnet i frykt for at barnet sitt skal bli utestengt eller upopulær. Det sosiale presset gjør at foreldre lar uerfarne barn få være på internett og voldelige spill med all risikoen som finnes. Dette fører til et økende sosial press for resten av klassekameratene, og mulig høyner statusen til sitt barn ved å la det få privilegier andre ikke får. Dette er en direkte drivkraft på utestenging for barn med foreldre som ønsker å følge aldersgrensene. Det fører til at barnets sosiale kapital blir redusert. Barn med foreldre som ikke bryr seg om aldersgrensene eller oppfølging på nettet, kan også fortelle uegnede og vulgære ting til andre barn. Jeg har selv opplevd en tredjeklassing som skildret en pornografisk video til klassekameratene sine. Når barnet ditt påfører andre sine barn ugunstige og skadelige tanker, holdninger og sannheter, må det påvirke deg som forelder. Hadde jeg ønsket at mitt barn skulle høre noe sånt fra noen andre sitt barn? I tillegg hvis du gir tilgang til spill og sosiale medier til barnet ditt som er under aldersgrense, bidrar du til at andre ufrivillig blir utestengt. Ekskludering kan også føre til erting og mobbing, og er generelt negativt for barn som har et sterkt ønske om tilhørighet. Du vil ikke gjøre ditt barn upopulær, men bryr deg ikke om handlingene dine påvirker andre barn. Vi har oppdragelsesfrihet i Norge, men det er veldig dumt at det påvirker andre barn og skolehverdagen deres i negativ grad. Slik kan det ikke være for barn i dagens samfunn.
Nødvendig opplæring
I dag er det slik at 3 av 4 barn mellom 9-12 år er på sosiale medier med aldersgrense på 13 år (barnevakten.no, 2020) I tillegg har 90% av 10-11 åringer egen mobil med tilgang til internett (NRK, 2018). Det er også 40% av 9-16 åringer som spiller spill med 18 års aldersgrense (NRK, 2015). Det er derfor essensielt at barn får den nødvendige opplæringen og kompetansen for å ferdes på internett og i spillverden. Barn og unge trenger å utvikle sin digitale dømmekraft. Digital dømmekraft går ut på å mestre sitt digitale liv, samtidig være kritisk og selvstendig i møte med internett og mediene (Staksrud, 2017, s.249). Digital dømmekraft kan utvikles gjennom å møte barns forhold til internett, dataspill og mobiltelefon. Dette kan være å vise genuin interesse for barn og unges nettaktiviteter og deres digitale hverdag. I tillegg møte deres opplevelser på nett med fordomsfri nysgjerrighet og å være tydelig og eksplisitt på forventningene og ansvaret som følger ved bruk av nett (Staksrud, 2017, s.259). Dette gjelder både i hjemmet og i skolesammenheng. Ved å sette søkelys på de ubehagelige sidene av internett, vil barn og unge få danne en forståelse over konsekvenser av sin aktivitet på internett. I tillegg være tydelig at barn og unge må spørre om hjelp fra voksne når de trenger det. Dette øker deres utvikling innenfor digital dømmekraft (Staksrud, 2017, s.259).
Ideen er at du ikke skal skjerme barn fra den digitale verden, men la de få tilegne seg kompetanse og ferdigheter for å ferdes trygt og sikkert på internett. Det må ikke bli et sjokk for barnet når barnet feirer 13 årsdagen og laster ned ulike apper. Det er opplæringen som er viktig, ikke nødvendigvis alderen. Derimot, om et fåtall av barn i klassen ikke får lov til å bruke sosiale medier eller voldelige spill, vil det skape et ubehagelig og ufrivillig gruppepress for både barna og foreldrene. Det kan som nevnt føre til utestenging, som videre kan føre til at enkelte barn får en utrygg skolehverdag. Dette bryter med opplæringsloven §9A-2, som handler om at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø (lovdata, 2022). Skolen og læreren bør da tar ansvar før dette skjer med barn og unge.
Lærerens ansvar?
En lærer i dagens skole er overarbeidet. En kan ramse opp en ufattelig mengde med arbeidsoppgaver en lærer har. Derfor er det utrolig dumt at det sosiale miljøet i klassen blir negativt påvirket ved at foreldre lar barn og unge være på nett og spill før de har den riktige kompetansen. I tillegg til at det bryter med de anbefalte aldersgrensene, som gjør at enkelte barn og unge blir utestengt. Dette er et resultat av dominoeffekten. Dersom et barn får lov av foreldrene sine, vil barnet spre det videre – og andre barn vil spørre sine foreldre. I frykt for at barnet deres skal bli lei seg, sint eller utestengt fra sosiale settinger, så sier foreldrene ja. Handlingene til et par foreldre påvirker hele klassen. Og ansvaret for å rydde opp ender hos lærer, som må gjøre tiltak i henhold til opplæringsloven §9A. Dette er et problem som er så unødvendig, og som kan føre til mye skade og ubehageligheter for barn og unge. Jeg håper voksne klarer å innse konsekvensene med nettbruk for barn og unge, og står imot det hjerteskjærende utsagnet «alle andre får lov, hvorfor får ikke jeg». Man hadde ikke sagt ja dersom scenarioet var å hoppe fra et fjell.
Referanser
Barnevakten. (2020, 01 20). Bør man nekte barn sosiale medier før de er 13 år? Hentet fra barnevakten.no: https://www.barnevakten.no/hvilken-alder-for-barn-i-sosiale-medier/
Barnevakten. (2020, 04 27). Halvparten av barna spiller spill med 18-årsgrense. Hentet fra barnevakten.no: https://www.barnevakten.no/hvordan-forholde-seg-til-aldersgrenser-pa-sosiale-medier/
lovdata. (2022, 08 01). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Nettavisen. (2012, 04 20). – Barn blir oftere utsatt for porno enn for mobbing på nettet. Hentet fra nettavisen.no: https://www.nettavisen.no/artikkel/barn-blir-oftere-utsatt-for-porno-enn-for-mobbing-pa-nettet/s/12-95-3379770
NRK. (2015, 12 21). – Foreldre bryr seg ikke om aldersgrenser på spill. Hentet fra nrk.no: https://www.nrk.no/kultur/_-foreldre-bryr-seg-ikke-om-aldersgrenser-pa-spill-1.12714229
NRK. (2018, 10 01). «Trikser» med barnas alder for å hindre utestenging. Hentet fra nrk.no: https://www.nrk.no/sorlandet/bryter-snapchat-regler-fordi-barna-krever-det-1.14222156
Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske? Gyldendal akademisk.
ung.no. (2022, 09 26). Hvorfor er det aldersgrenser på spill? Hentet fra ung.no: https://www.ung.no/spill/2197_Hvorfor_er_det_aldersgrenser_p%C3%A5_spill.html