Av Silje Sofie Martnes
Dagens barn og unge vokser opp på nett, med en digital mediehverdag preget av mobiltelefon, sosiale medier og gaming. Fra 2008 til 2020 har andelen barn og unge med egen mobiltelefon økt fra 86% til 97% (Medietilsynet, 2008, 2020). I dag har altså omtrent alle barn og unge en egen mobiltelefon til disposisjon. Sosiale medier som Snapchat, TikTok og Instagram gjør at barn og unge har tilgang til en hel verden i lommen sin. Stadig globalisering fører til økt kontakt med omverden, og dermed mulighet for kommunikasjon med, og input fra, hele verden. Dette innebærer et behov for å lære seg å navigere denne digitale verden på en trygg måte. Hvordan kan barn og unge være kritiske i sin digitale mediehverdag, og hvordan kan skolen bidra til at barn og unge får en trygg digital oppvekst?
Globalisering av et kunnskapssamfunn
Dagens barn og unge vokser opp i en digital verden, som blir mer og mer globalisert. Landegrenser og tidsforskjeller har mindre betydning, og uavhengig av hvor du befinner deg i verden kan du orientere deg om hva som skjer på andre siden av kloden gjennom digitale medier. I en verden hvor man har tilgang på alt av informasjon til enhver tid er det ekstra viktig å kunne vurdere hva som er sant og hva som ikke er sant. I tillegg kommer det fler og fler sosiale medier, som blir en større og større del av hverdagen til barna. Norske barn bruker internett som en plattform for sosial interaksjon, innhenting av informasjon, en arena for ytring og for spill. I dag bruker ca. 90% av alle barn og unge minst ett sosialt medium (Medietilsynet, 2020), noe som betyr at 9 av 10 barn har mulighet til å se og dele bilder og videoer, samt chatte med andre. Ved sosial interaksjon over internett kan man ikke alltid se hvem man snakker med, og man kan dermed ikke lese kroppsspråket til mottakeren. Kroppsspråk er viktig for å kunne tolke noe som blir sagt, og mangelen på kroppsspråk kan derfor bidra til at man har vanskeligheter med å forstå situasjonen.
I en rapport fra Redd Barna (2021, s. 31) om å vokse opp på nett, svarer barn og unge at en trygg digital oppvekst innebærer å være vernet fra netthets, samt være skjermet for skadelig innhold. De ønsker å unngå hat og trusler, samt at nettet skal formidle trygg informasjon. I en ideell verden, hadde dette vært mulig. I realiteten vil barn og unge kunne være utsatt for netthets og skadelig innhold så lenge de oppholder seg på internett og i digitale medier. Mange sosiale medier bruker såkalte algoritmer for å presentere innhold basert på brukerens aktivitet. Disse algoritmene tar ikke hensyn til hva som er sant eller usant, og har som eneste formål å oppta mest mulig av tiden din. Et eksempel på en slik app er TikTok som presenterer videoer basert på brukerens visningstid, kommentarer og likes. Dette vil si at det i bunn og grunn er den aktuelle plattformen som bestemmer hvilket innhold man blir presentert for. Det vil derfor være viktig å vurdere holdbarheten til innholdet man blir presentert for.
Ettersom man ikke kan kontrollere hva, eller hvem, som befinner seg på nett, er det primært barn og unges nettvett som kan bidra til en trygg digital oppvekst. Barn og unge har i stor grad tilgang på internett og medier både hjemme og på skolen. Tilegnelsen av nettvett begynner som oftest i hjemmet før skolealder, og vil fortsette å utvikle seg gjennom skoleløpet. Likevel vil kvaliteten på nettvettet variere, da det er store forskjeller på hvor mye foreldrekontroll barn og unge møter rundt internettbruken på hjemmebane (Tømte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017, s. 299). Skolen blir derfor en viktig arena for å utjevne disse forskjellene, slik at alle elevene får tilstrekkelig veiledning og opplæring i nettvett.
Skolens samfunnsmandat
Gjennom opplæringsloven (1998, § 1-1) er skolen forpliktet til å utvikle elevens kunnskaper, holdninger og verdier, slik at elevene er rustet til å mestre eget liv, samt delta aktivt i samfunnet, etter endt skolegang. Med bakgrunn i dette innebærer skolens samfunnsmandat blant annet at elevene skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et av opplæringens verdigrunnlag. Kritisk tenkning innebærer å stille spørsmål ved, og dermed utfordre, gamle ideer og ny kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Videre handler det om å bruke fornuften og foreta selvstendige vurderinger i møtet med kilder og informasjon. Etisk bevissthet handler om å gjøre etiske vurderinger i ulike situasjoner, og skal hjelpe elevene med å utvikle god dømmekraft, samt evnen til å gjøre ansvarlige refleksjoner i møtet med mulige problemstillinger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
Digitale ferdigheter er en av de frem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet (2020) som skal innlemmes i alle fag. Digitale ferdigheter innebærer blant annet å bearbeide informasjon på en hensiktsmessig måte, samt å kommunisere med andre på en forsvarlig måte. Videre handler digitale ferdigheter om å utvikle god digital dømmekraft i møte med ulike digitale ressurser ved å vise hensyn, samt tilegne seg kunnskap rundt nettvett. Staksrud (2017, s. 170) forklarer at digital dømmekraft handler om å være selvstendig og kritisk, for å kunne mestre eget digitalt liv. Det innebærer å mestre både det teknologiske aspektet, samt mekanismene som ligger bak teknologien vi bruker i dagliglivet. Dette kan bidra til en tryggere digital oppvekst der barn kan bruke teknologi på en hensiktsmessig måte. Dette er ferdigheter barn og unge vil ha godt i sin digitale mediehverdag, og kan hjelpe dem få en tryggere digital oppvekst. Disse ferdighetene vil også være med på å utvikle barn og unges kritiske tankeevne. Kritisk tenkning, god digital dømmekraft vil sørge for at barn og unge kan navigere seg tryggere gjennom tilgjengelige digitale medier, samt gi dem forutsetninger for å avgjøre om innholdet de blir presentert for er holdbart eller misvisende. Skolen blir dermed et viktig organ i barns opplæring om digitale ferdigheter.
Digital frilek
Skolen skal bidra med utstyr, kunnskap og veiledning slik at elevene får øvd seg på bruk av teknologi og internett. Enkelte skoler velger å innføre forbud mot mobilbruk og setter inn brannmurer på skolens nettverk for å unngå uønsket bruk av nettet (Tømte, Gudmundsdottir, & Hatlevik, 2017, s. 162). Dette mener jeg kan være med å hindre utviklingen av elevenes digitale dømmekraft, da mye av denne utviklingen skjer ved utprøving og utforskning. Som Staksrud (2017, s. 174) påpeker klarer ikke barn og unge å utnytte de positive sidene ved internett når de får begrensninger og restriksjoner, og at begrenset nettilgang bidrar til dårligere digital dømmekraft. Jeg tenker derfor at skolen bør legge til rette for at elevene får utforske internett gjennom både læringsfremmende aktiviteter og digital frilek. På denne måten får elevene utforske internett på en trygg måte med en veileder til stede.
Barn og unge som bruker mye teknologi og internett har høyere digital kompetanse enn barn og unge som har lav bruk av teknologi og internett. Skolen er den eneste arena som absolutt alle barn er innom, og må derfor være et organ som bidrar til å ujevne disse forskjellene, og sørge for at alle barn får tilstrekkelig opplæring i digitale ferdigheter og digital dømmekraft. Skolen, og jeg som lærer, spiller derfor viktige roller for at barn og unge skal få en trygg digital oppvekst.
Oppsummerende del
I en global verden som blir mer og mer digitalisert, blir barn og unge kastet ut i en verden av digitale medier fra ung alder. Dette innebærer kontakt og informasjon fra hele verden, samt risiko for å bli utsatt for netthets. Barn og unge kan ikke i sin helhet skjermes for alt av netthets og falske nyheter, og må derfor oppøve digitale ferdigheter og digital dømmekraft. Skolen er gjennom samfunnsmandatet pliktig til å utdanne selvstendige samfunnsborgere, og en av skolens viktigste oppgaver er dermed å utvikle elever med god digital dømmekraft. Skolen er derfor en viktig arena for at barn og unge skal tilegne seg disse ferdighetene, og må derfor legge til rette for trygg utforskning av internett og digitale medier, slik at elevene oppøver en evne til å tenke kritisk i sin digitale hverdag.
Bibliografi
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Medietilsynet. (2008). Trygg bruk undersøkelsen 2008: en kartlegging av 8-18 åringers bruk av digitale medier.
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner.
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Redd Barna. (2021). Å vokse opp på nett: barn og unges rapport om en trygg digital oppvekst. Hentet fra https://www.thepolitetype.com/Information/dl/A%CC%8A_vokse_opp_pa%CC%8A_nett.pdf
Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I L. Mifsud, T. Giæver, & B. Engen (Red.), Digital dømmskraft (ss. 168-183).
Tømte, K., Gudmundsdottir, G., & Hatlevik, O. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I L. Mifsund, T. Giæver, & B. Engen (Red.), Digital dømmekraft (ss. 146-167). Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/