Av Jørgen Angelo Lyngstad
Samfunnet har blitt mer og mer digitalisert og informasjon om hva enn du skulle trenge har blitt stadig lettere å finne på nett, dessverre har det også blitt lettere å manipulere data og dele feilinformasjon. I takt med digitaliseringen av samfunnet har også underholdning i form av sosiale medier fått større plass i hverdagen til barn og unge. Disse medieplattformene har nå gitt alle en mulighet til å dele sine tanker, synpunkter og meninger, men det som blir promotert er som oftest det kontroversielle. Sosiale medier tjener på interaksjon og engasjement og en populær mening vil ikke skape like mye debatt, og dermed interaksjon og engasjement, som en kontroversiell mening. Men har du noen gang tenkt over hvordan dette påvirker dagens barn og unge? Når innhold på nettsider blir spesialtilpasset for at de skal bruke mest mulig tid på nettsiden, når kontroversielt innhold blir promotert i håp om å få personen til å interagere med nettsiden, hvordan påvirker dette synspunktene deres? I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på ulike synspunkter man kan bli utsatt for på dagens internett, hvordan dette påvirker barn og unge og hva vi som lærere kan gjøre for å motvirke noen av de negative effektene.
Et ekkokammer (Echo Chamber) er en beskrivelse av en situasjon der informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe som ikke tillater diskusjon med folk som har andre synspunkter (Det norske akademis ordbok, 2022). Online kan man finne grupper eller forum for å snakke om egne interesser og meninger, alt fra PC og dataspill til filosofiske tanker og politisk ideologi. Disse gruppene kan fort bli til et ekkokammer når et flertall av medlemmene starter å gjenta de samme meningene. For eksempel kan et PC-forum bli opphengt i at PC A er bedre enn PC B fordi A er dyrere og lar deg bygge PCen akkurat slik du vil, mens B er billigere og kommer ferdigbygd med mindre mulighet for endring. En person med et begrenset budsjett kan bli møtt med argumenter for hvorfor det er bedre å ikke kjøpe en PC i det hele tatt i stedet for å kjøpe PC B. Selv om personen ikke besøker et forum vil de fortsatt lett kunne falle inn i et personlig ekkokammer når de søker på kilder som kun støtter deres egne synspunkter, og ikke på kilder som kan komme med motstridende informasjon.
Sosiale medier som Youtube, Instagram og Tik Tok har designet algoritmer for å holde folk lengre på nettsidene sine (Barnhart, 2021). Disse algoritmene fungerer i hovedsak ved at de lagrer det folk har sett eller søkt på tidligere og deretter gir dem med innhold som ligner eller vil være av interesse. Noen av algoritmene vil til og med prøve å tilby innhold som har vært av interesse for andre i verden som har sett på like ting som deg. Medieplattformene tjener penger ved at sponsorer får ha reklamene på nettstedene, og hvor mye sponsorene betaler er avhengig av antall besøkende på nettstedet og hvor lang tid de bruker. Barn og unge på slike nettsteder trenger aldri å lete etter noe ettersom nettstedet gjør alt for dem. De trenger nesten aldri å tenke på hva de har lyst til å se og de trenger sjeldent å tenke på hva de skal søke etter. Når barn og unge blir servert så mye informasjon uten å tenke kritisk over det de ser, er det lett for dem å bli påvirket av det de ser oftest, eller det som har fått mest oppmerksomhet.
Ordet Incel, Involuntary Celibate (Ufrivillig Sølibat), ble opprinnelig brukt av unge menn på nett til å beskrive seg selv fordi de mente at verden rundt dem var skyld i at de ikke kom til å oppleve intimitet, romantikk eller sex (Bjørke, 2021). Det startet som et begrep som skulle føre til støtte fra andre som hadde lignende følelser og skulle være en måte for folk å samles på forum online for å snakke sammen og støtte hverandre. Over tid utviklet dette miljøet seg til å fremme kvinnehat og har blitt knyttet til en rekke skyteepisoder og selvmord. I August 2022 skapte Andrew Tate overskrifter da han ble utestengt fra alle de store sosiale medier plattformene som Instagram, Facebook og Tik Tok (Mellingen, 2022). Tate var en kontroversiell figur som skapte debatt ved å provosere, spesielt provoserte han med kvinnesynet sitt. Videoer av Tate som snakket om hvordan kvinner var en manns eiendom og hvordan han ville straffe kvinner hvis de ikke gjorde som han sa var å finne overalt på nett, spesielt Tik Tok.
Med spesialtilpasning av innholdet du ser på nett er både Incel-miljøet og Andrew Tate to ekkokamre barn og unge lett kan støte på hvis de får ferdes fritt på nett. Spesielt gutter på ungdomskolen og videregående, og unge menn kan finne et fellesskap tilknyttet disse miljøene. Noen føler seg kanskje enige i at det er verden rundt dem som er skyld i at de ikke får oppleve intimitet og sex, dermed finner de argumenter online som bekrefter denne meningen. Ved å kontinuerlig finne argumenter for at verden rundt deg er imot deg så utvikler man fort et negativt på verden, når dette da også er sterkt tilknyttet sex og kvinner blir det fort til at man også utvikler et svært negativt kvinnesyn. Andrew Tate kan fort virke som en fyr som har alt: penger, damer og høy sosial status. Tate har sterke meninger på hvordan han har fått tak i pengene, damene og statusen, og legger ofte ut videoer som forklarer hva man må gjøre for å selv kunne bli som ham. En ung lettpåvirkelig gutt kan se en person som Tate og tenke at sånn har de også lyst til å være, som igjen fører til at Tate lettere får spredd andre syn som kvinnehatet sitt.
Digitale Ferdigheter er en viktig forutsetning for å kunne delta i et samfunn som stadig blir mer digitalisert (Utdanningsdirektoratet, 2022). Dette gir mange muligheter nye læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til kritisk tenkning. Udir skriver at skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en systematisk måte i møte med blant annet ulike ytringer og tanker. Å tenke kritisk handler om å bruke fornuften til å ta avstand fra seg selv og omgivelsene rundt for å stille spørsmål og undersøke. Det handler om å være åpen for at ditt syn på verden og spesifikke situasjoner ikke alltid er rett og at det er mulig å endre syn etter hvert som du får ny kunnskap. For de fleste elever vil kritisk tenking handle om å være kritiske til kildene ny informasjon kommer fra.
Røthing (2020) mener at Utdanningsdirektoratet viser til at kritisk tenkning handler om mer enn å bare lære om kildekritikk, man skal også kunne drive med kritisk refleksjon. Dette kan være å stille spørsmål rundt maktforhold i samfunnet, hvor man prøver å forstå, kritisere eller utfordre ulike instanser (Røthing, 2020). Mye arbeid med kritisk tenkning i dag har fokus på kildekritikk, å kunne vurdere om en kilde er pålitelig, søke opp kilder som er pålitelige og å kunne vurdere om det er en primær- eller sekundærkilde. Selv om elever kan vurdere kilder tilknyttet faktabaserte påstander, er det ikke alltid like lett når det gjelder meninger. Vi kan selvsagt si at noen meninger er riktige og andre er gale, men kan vi virkelig det? Overordnet del sier noe om verdigrunnlaget til opplæringen, og samfunnet vil også ha en viss mening om hva som er riktig eller galt. Dermed er det mulig å si at noen meninger er mer riktige enn andre, som betyr at for å få elevene til å være kritiske til meninger de møter på må også kunne reflektere rundt hva meningene gjør med dem, og om meningene er riktige i forhold til den generelle meningen i samfunnet.
Som en lærer kan det være vanskelig å holde seg oppdatert på eller å vite hva som skjer på nettstedene barn og unge bruker daglig. Både Incel-miljøet og Andrew Tate er eksempler på fallgruver barn og unge kan havne i mens de underholder seg selv på nett. Som lærer vil det være vanskelig å holde seg oppdatert på trendene og det vil være umulig å konstant holde seg oppdatert på alt en elev kan møte på nett. Utvikling av elevenes digitale ferdigheter og evne til å stille spørsmål og tenke kritisk vil dermed være relevant for å få elevene til å stille kritiske spørsmål om hva slikt innhold gjør med dem. Det neste spørsmålet vil være hvordan man skal jobbe med kritisk tenkning på best mulig måte? Hvordan skal man jobbe slik at ingen faller inn et ekkokammer med fiendtlige meninger?
Kilder
Barnhart, B. (2021, Mars 26). Everything you need to know about social media algorithms. Hentet fra Sproutsocial: https://sproutsocial.com/insights/social-media-algorithms/
Bjørke, C. N. (2021, August 17). Frykter incel-stempelet hindrer ensomme menn i å søke hjelp. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/osloogviken/na-skal-fagfolk-finne-ut-hvor-mange-som-kaller-seg-incels-i-norge-1.15613369
Børresen, B. (2021, Januar 18). Kritisk om kritisk tenkning. Hentet fra Utdanningsforskning.no: https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/kritisk-om-kritisk-tenkning/
Det norske akademis ordbok. (2022, November 10). Ekkokammer. Hentet fra NAOB: https://naob.no/ordbok/ekkokammer
Mellingen, M. (2022, August 28). «Kongen av giftig maskulinitet»: Derfor ble Andrew Tate et fenomen. Hentet fra TV2: https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/kongen-av-giftig-maskulinitet-derfor-ble-andrew-tate-et-fenomen/15043158/
Utdanningsdirektoratet. (2022, November 10). Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2022, November 10). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
UtforskSinnet. (2021, Mai 21). De psykologiske effektene av tiktok. Hentet fra UtforskSinnet: https://utforsksinnet.no/de-psykologiske-effektene-av-tiktok/
Røthing. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk.