Av Signe Våg

Mobilens plass i skolen har lenge blitt diskutert. I 2017 ble de innført og avviklet en egen paragraf i opplæringsloven, §2-9, hvor skoleeierne kunne ta stilling til hvorvidt deres skole skulle være mobilfri eller ikke (Gilje & Silseth, 2017). Når skoleeieren da tok en beslutning, måtte ansatte ved den skolen følge beslutningen, men slik er det ikke i dag. Skolene, lederne og lærerne må selv bestemme om mobilen har en plass i klasserommet. Dermed vil reglene og hvor sterkt de forsterket vil variere fra skole til skole. Selv om flere skoler velger å ha mobilfri, er det en annen mulighet hvor mobilen istedenfor kan være et hjelpemiddel i undervisningen? Hva må i så fall til for at den ikke skal være til forstyrrelse?

I dette innlegget skal jeg presentere hva barn og unge i hovedsak bruker mobilen til, drøfte kort hva som skjer med læringsutbytte til elevene om mobilen får være med inn i klasserommet og til slutt se litt på hvordan en kan implementere mobilen som en ressurs i undervisningen.

Unge og mobil 

Medietilsynet gjennomførte en undersøkelse blant barn og unge i 2020, hvor de kartla at 97% av 9- 18-åringene har egen mobil. De presiserer at 87% av barn mellom 9- 10-årsalderen hadde egen mobil, og omtrent alle i 13- og 14-årsalderen har egen mobil (Medietilsynet, 2020, s.16).  

Videre fant de ut 90% av de mellom 9-18 har en eller flere kontoer på flere sosiale plattformer og andelen av de som tar i bruk sosiale media øker med alderen. Av de mellom 13- og 18 bruker åtte av ti sosiale medier for å ha kontakt med venner og at de kan bruke mye tid inne på disse mediene (Medietilsynet, 2020, s.20).  

Medietilsynet gjorde i 2020 undersøkelser for å finne ut hvilke sosiale medier de mellom 9-18 bruker. De som deltok på undersøkelsen svarte blant annet at 95% YouTube, 80% Snapchat, 65% TikTok, 65% Instagram, 51% Facebook, 30% Roblox og 29% Discord. Både Snapchat, Instagram og Facbook hadde høyere omslutning i undersøkelsen fra 2018, mens Discord hadde økt. Av disse tallene ser vi at YouTube er den mest bruke plattformen blant unge, mens Snapchat er på andre plass. Hver dag trykker seks av ti 9-18- åringer liker på noe på et sosialt media.

Av de mellom 13 og 18 som fortalte at de brukte sosiale medier, fikk de flere påstander å forholde seg til. Påstandene spurte etter hva de bruker sosiale medier til, hvor deltakerne svarte på en skala fra Enig, verken enig eller uenig, uenig og vet ikke. Den første påstanden, «Jeg har mye kontakt med vennene mine i sosiale medier», svarer 86% Enig, 10% Verken enig eller uenig og 3% Uenig. I den andre påstanden, «I sosiale medier møter jeg folk med samme interesser som meg», svarer 50% Enig, 32% Verken enig eller uenig, 11% Uenig og 7% Vet ikke. På det siste spørsmålet, «I sosiale medier deler jeg ting som er viktig for meg», svarer 36% Enig, 39% Verken enig eller uenig, 19% Uenig og 7% Vet ikke.

Det er relativt små forskjeller mellom alder og kjønn, men jenter var mer enig i at de holdt kontakten med venner gjennom sosiale media mens det var litt flere gutter som var enig i at de møtte folk med felles interesse gjennom sosiale media (Medietilsynet, 2020, s.27). 

Basert på disse dataene kan vi se at både barn og unge bruker mer og mer tid på sosiale medier, og at mobilen har fått en stor plass i deres hverdag og deres sosiale liv.  

Mobil og skolen 

I mange norske skoler har mobilfrie klasserom blitt en realitet, og i Medietilsynets 2016 rapport svarte 86% av de mellom 13 og 14 at mobilen ikke kunne brukes i klasserommet, men at det var lov i friminuttene. 7% av de i samme aldersgruppe oppga at de ikke kunne bruke telefonen i det hele tatt i løpet av skoledagen (Medietilsynet, 2016, s.84). 

Gilje og Silseth (2017) trekker fram internasjonale studier i boken “Ungdomsskole og ungdomsliv”. De ser på en studie fra Japan, hvor de påpeker at elevene som får bruke mobilen på skolen, enten om det er mellom eller i timene, får en “pause” fra en ellers hektisk hverdag. Andre studier de trekker fram viser at de elevene som får bruke, og bruker, mobilen i klasserommet bruker den til aktiviteter som er lite problematiske for undervisningen. Eksempler her er fotografering av tavle og bøker, informasjonssøking og notering, men også til kommunikasjon med andre eller sosiale media (Gilje & Silseth, 2017, s.58).  

I skoledebatten i Norge blir det ofte tatt opp at problemet med mobiltelefonen i forbindelse med «multitasking». Gilje og Silseth skriver har sett på 56 forskjellige eksperimentelle studier innenfor dette temaet viser at mobilbruk, spesielt sosiale media, og læring har en negativ sammenheng. Samtidig er denne sammenhengen liten, og det legges vekt på at denne ikke alltid er signifikant. Det er blant annet basert på slike studier skolene bruker til grunn for å forby mobilbruk i klasserommet (Gilje & Silseth, 2017, s.57).  

Digitale ferdigheter

Udir beskriver digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdigheter alle elever skal utvikle i løpet av opplæringsløpet, hvorav de andre er skriving, regning, lesing og muntlige ferdigheter (Udir). Videre skriver de at digitale ferdigheter innebærer å kunne finne og behandle informasjon, kunne samhandle og kommunisere med andre i digitale omgivelser. Dette innebærer å kunne løse oppgaver hensiktsmessig og forsvarlig ved bruk av digitale ressurser. Til slutt sier de at det å ha gode strategier og tilegne seg kunnskap er med på å utvikle barnet/elevens digitale dømmekraft som kan brukes til videre læring og aktiv deltakelse i et samfunn som stadig er i endring (Udir).

Avsluttende diskusjon

Barn og unge bruker mobilen ulikt når den brukes i og utenfor undervisningen. Studiene som Gilje og Silseth omtaler, forteller at bruken av mobiltelefonen i undervisningen ikke nødvendigvis trenger å være negativt; om den brukes som et grenseobjekt. I denne settingen kan vi definere et grenseobjekt som potensielt kan binde forskjellige læringspraksiser (Gilje & Silseth, 2017, s.56). Dette innebærer at både elevene og læreren må se mobilen i et nytt lys, hvor skillet mellom faglig og fritid må være klare (Gilje & Silseth, 2017, s.60). Om dette implementeres kan mobilen utvikle eksisterende og utvikle nye praksiser for hvordan man arbeider i skolen.

Om skolene skal beholde et absolutt mobilforbud, vil det være svært liten plass for diskusjoner og forhandlinger om hvordan mobilen kan brukes i undervisningen.

Mobilen i skolen blir i dag brukt mest til å høre på musikk og sosiale medier, og dermed i mindre grad til informasjonsinnhenting og leksearbeid (Gilje & Silseth, 2017, s.69). Gilje og Silseth skriver når elevene får muligheten til å benytte mobilen spontant i undervisningen vil erstatte denne med andre teknologier som oppslagsverk, leksikon og bøker. I slike situasjoner brukes mobilen til å innhente informasjonen raskere og på en mer hensiktsmessig måte enn det ville ha gjort hvis fysiske oppslagsverks skulle ha blitt brukt. Når mobiltelefonen brukes både spontant og planlagt i undervisningen ligner det mer på bruken utenfor skolen, og dermed får elevene bruk for hverdagserfaringene de har tilegnet seg og gjøres relevant i skolesammenheng (Gilje & Silseth, 2017, s.70).

Gilje og Silseth sier det er ikke entydige resultater fra forsking som tilsier noe om elevenes læringsutbytte og mobiltelefonen. Noen studier viser til at det i liten grad er forstyrrende for elevene, andre elever og undervisningen (Gilje & Silseth, 2017, s.59). Til kontrast er det andre studier som viser til at de elevene som er faglige svake kan ha større sannsynlighet for å gjøre det dårligere på de skolene hvor mobilen er lov til å bruke (Gilje & Silseth, 2017, s.70). For slike elever vil det være fordelaktig å være på skoler hvor mobiltelefonen ikke får være med i undervisningen.

Om mobilbruk skal brukes i klasserommet, er det viktig at både lærere setter tydelige grenser for hvordan mobilen skal brukes i en skolesetting. For å gjøre det kan det være lurt å starte med mindre prosjekter og oppgaver hvor elevene får tillatelse til å bruke mobilen. Ut ifra hvordan disse prosjektene utarter seg, kan læreren se hvordan klassen håndterer mobilbruken i klasseromssetting og hvor de må bruke tid for å utvikle deres videre kompetanse. Når læreren får mer informasjon, både på hvordan elevene jobber med telefonen i timen, men også på læringsutbytte av dette, kan de etter hvert tilpasse undervisningen slik at elevene får bruke mobilen der de selv føler det er naturlig.

Selv om undersøkelsen til Medietilsynet har funnet ut at 97% av barn og unge mellom 9-18 har egen mobiltelefon, kan en som lærer oppdage å få elever som ikke har en mobil. Undersøkelsen ser heller ikke på hvilken type mobil elevene har. Smarttelefoner har flere funksjoner enn for eksempel tastetelefoner. I slike tilfeller kan de elevene som har eldre telefoner oppleve muligheten for bruk av disse i undervisningen ikke øker deres effektivitet i læringen, men være en medvirker på å øke skillet mellom de som har de nyeste smarttelefonene og de som har tastetelefoner.

Referanser

Gilje, Ø., & Silseth, K. (2017). Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole. I O. Erstad, & I. Smette, Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid (ss. 55-73). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Medietilsynet. (2016). Barn og Medier: 9–16-åringers bruk og opplevelser av medier. Hentet fra Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2016_barnogmedier.pdf

Medietilsynet. (2020, Oktober). Barn og Medier: En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. Hentet fra Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

Udir. (u.d.). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

Udir. (u.d.). Grunnleggende ferdigheter. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/?lang=nob