Av Marie Eskeland
Barn og unges medievaner er i dag et svært omdiskutert tema. Mange ser på deres økt mediebruk og skjermtid som et problem og det er stadig diskusjon rundt hvilke utfordringer som kommer som resultat av dette. Ungdata Junior sin undersøkelse fra 2022, viste at 49 % av barn på mellomtrinnet bruker mer enn tre timer med skjermtid etter skoletid (Enstad & Bakken, 2022). En annen Ungdata undersøkelse fra 2021 formidler at 75 % av ungdomsskoleelever oppgir at de bruker mer enn tre timer på skjerm utenom skoletid (Bakken, 2021).
Ungdataundersøkelsene viser oss at unge i dag bruker flere timer foran skjermen etter skoletid. Et spørsmål en da kan stille er hvordan skjermbruk utspiller seg i skolehverdagen. Vi kan se at flere og flere skoler og kommuner erstatter fysiske skolebøker med digitale bøker og nettsider, og at pc-er og nettbrett blir i økende grad brukt i klasserommet. Hvorfor kan økende skjermbruk i undervisningen i skolen være et problem, og finnes det grep som læreren kan ta for at mediebruken kan gå fra å være et problem, til å heller bli en velsignelse i større grad? Dette er spørsmål jeg vil diskutere i dette blogginnlegget, etter jeg først har presenterer noen positive sider ved skjermbruk i skolen.
Positive sider ved skjermbruk i skolen
En kan ikke se bort ifra at bruk av pc og nettbrett i undervisningen også fører med seg masse bra. Det må jo være en grunn til at flere og flere skoler eliminerer de fysiske bøkene og bruker store pengesummer på å kjøpe inn ipader til alle elevene. Selv har jeg vært i praksis på ulike skoler der mye av undervisningstiden går til ipad- eller pcbruk. På en av skolene kombinerte de ipad med fysiske lærebøker, mens hos en annen skole ble de fysiske bøkene så å si aldri brukt. På skolen der fysiske bøker sjeldent ble benyttet, stod heller nettsiden kalt “Skolestudio”, det digitale læringsmiljøet fra Gyldendal, sentralt. Denne nettsiden kan gjøre lærerens planlegging av undervisningen mye lettere og mer effektivt. Det ligger nemlig ute ferdige undervisningsopplegg med tilhørende kompetansemål fra den nye læreplanen som læreren kan benytte seg av (Skolestudio, u. å). Når læreren skal gi ut lekser eller innleveringer kan læreren enkelt sende ut disse til hver elev via Skolestudio, og også få innsyn i hvor langt elevene har komt i arbeidet og hva de har svart. På denne måten kan læreren frigjøres for mer tid, som da igjen kan bli brukt til elevens beste.
Å få jobbe foran pc-skjermene på denne nettsiden, istedenfor å bruke bøker, skaper også fordeler for elevene. Istedenfor å ha mange ulike bøker å holde styr på og bære frem og tilbake til skolen, ligger heller alt pensum med tilhørende kompetansemål og oppgaver samlet på ett sted (Skolestudio, u.å). Lærere forteller at det virker som at elevene sine opplever det som motiverende å arbeide med pensum på en slik måte, og at det samtidig er enklere å forholde seg til (Fornes, u.å.). Skolestudio kan en dermed si at er et godt eksempel på et digitalt verktøy som kan fungere godt i skolen for å lære pensum.
Bruk av dataspill i undervisningen kan også nevnes som et eksempel på at elevenes skjermbruk kan være positivt, ettersom at dette har vist seg å bidra til utvikling av elevenes læring (Skaug et. al., 2020, s. 48). Digitale ferdigheter er jo også en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle gjennom undervisningen (Kunnskapsdepartementet, 2020), så det at elevene skal få bruke skjerm i skoletiden, er dermed også nødvendig. Å bruke skjerm i deler av undervisningen er kanskje ikke et stort problem, tvert imot så fører skjermbruk med seg mange positive sider. Videre skal vi derimot se på hvordan overdreven skjermbruk kan by på flere utfordringer.
Svekket sosial læring
Det første jeg tenker på som et problem med mye skjermbruk i elevenes undervisning, er hvordan den sosiale læringen kan bli svekket. Læreplanens overordnede del formidler klart og tydelig at “Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling” (Kunnskapsdepartementet, 2020). Den sier videre at elevene blant annet skal lære å lytte til hverandre, ytre meninger til hverandre og utvikle samarbeidsevner. Vygotskij (referert i Dale, 1996, s. 12) peker også på samhandling som viktig for læring, da han formidler at hjelp fra andre er viktig for å kunne utvikle kompetansen.
Etter min mening kan den sosiale læringen bli vanskeligere for elevene å utvikle hvis man bruker mesteparten av skoletiden foran en skjerm. På den ene siden kan man si at digitale medier åpner for kommunikasjon og refleksjon online, også med flere personer samtidig enn hvis man samhandler fysisk (Helleve & Bruvik, 2010, s. 22). Likevel tror jeg at man i enda større grad utvikler sosial læring gjennom å faktisk være fysisk til stede, prate og samarbeide med hverandre “face to face”. Vi trenger å kunne se hverandre, tolke kroppsspråk og ansiktsuttrykk, lære og lytte mens andre prater, noe som kan være vanskeligere om all kommunikasjon foregår online. Kyung Hee (2011, s. 292) forteller også at en slik mellommenneskelig kommunikasjon kan være noe teknologien mangler. Slik kan den sosiale læringen muligens bli svekket ved overdreven skjermbruk i skolen.
Mindre kreativ?
En annen grunn til at jeg mener at mye skjermbruk i skolen kan være problematisk, er fordi jeg er skeptisk til om bruk av digitale verktøy i like stor grad lar elevene få utviklet kreativiteten og skapergleden sin. At elevene får utvikle “Skaperglede, engasjement og utforskertrang” er en av verdiene opplæringen bygger på (Kunnskapsdepartementet, 2020). Jeg som har kunst og håndverk som fag på lærerskolen, er vant til å starte på en oppgave med kun et blankt A4 ark og en blyant foran meg, og på denne måten bli tvunget til å tenke kreativt og skape noe nytt. Det er noe spesielt med det å utforske uten å ha skjermen rett framfor seg. En kan rett og slett bli så godt vant med at pcen eller ipaden gjør så mye av arbeidet for deg, at en muligens går glipp av en bit av utforskningen. Vi som lærere har et ansvar for å tilrettelegge opplæringen slik at elevene blir utrustet til å bli aktive samfunnsborgere og til å kunne skape og videreutvikle ideer slik at samfunnet går framover. Jeg tror det er viktig at elevene lærer å tenke selvstendig, og nyskapende, ikke bare gjennom pcskjermen, men også uten alle disse hjelpemidlene som internett kan gi. Kyung Hee (2011, s. 292) forteller at barns kreativitet i visse tilfeller kan bli svekket ved bruk av digitale verktøy. Selv om det også finnes digitale tegneprogram og andre nettsteder som legger til rette for utforskning og utvikling av kreativitet, tror jeg likevel at denne skjermbruken av og til kan være til hinder for å utfolde seg 100 % kreativt.
Lettere distrahert og ukonsentrert
Et annet aspekt med skjermbruk i skolen er alle fristelsene den fører med seg. Det er ingen hemmelighet at det alltids er noen elever som bruker pc- eller ipadskjermene sine til det som ikke er skolerelatert i undervisningen. Elevene er vant til å kontinuerlig bruke skjerm på en eller annen måte i sin fritid, og da kan det nok lett friste å “bare” skulle sjekke en melding på facebook eller “bare” skulle sjekke om youtuberen man følger har lastet opp ny video på kanalen sin. Dette kan igjen føre til at en begynner å tenke på helt andre ting enn pensum, rett og slett bli ukonsentrert rundt lærestoffet, som igjen kan føre til mindre læring, noe som er problematisk. Wallace og Bø (2008) virker å støtte dette, da de sier at internettbruk i klasserommet har ført til at mange sliter med å konsentrere seg om lærestoffet, blant annet på grunn av de mange fristelsene internett bærer med seg. Bare med ett enkelt tasteklikk kommer en inn på nettsider og annet som er irrelevant for det en skal lære om i timen.
Lærergrep
Så hva kan da læreren gjøre for å minske disse problemene, å få skjermbruk til å være positivt for elevene i enda større grad? Jeg tror mye handler om balanse. Utfordringene kommer ikke av skjermbruk i seg selv, men heller når ipaden eller pcen tar helt overhånd, og hele eller store deler av undervisningsdagene går med foran skjermen. Det er i slike tilfeller at elevenes utfoldelse av kreativiteten eller den sosiale læringen muligens kan svekkes. Et grep læreren derfor kan ta er å la elevene få bruke skjerm heller i deler av undervisningen, slik at de digitale ferdighetene, og alle de andre fordelene med skjermbruk kommer elevene til gode. Samtidig burde læreren passe på å at den sosiale samhandlingen i klasserommet fremdeles får utspille seg, gjennom samarbeidsoppgaver, snakking og samhandling “face to face”, slik at den sosiale læringen kan utvikles. Dette er noe Skaug et al. (2020, s. 45 & 48) også kommer inn på, da de sier at dersom læreren skal bruke dataspill i undervisningen, opplever elevene mer læring dersom de også får tid til å diskutere, reflektere og samtale med hverandre i klasserommet parallelt med spillingen.
Et annet lærergrep som kan hjelpe elevene når det gjelder å holde fokus på lærestoffet når de får bruke skjerm i undervisningen, kan være å begrense elevenes tilgang til nettsider som potensielt kan bli distraksjoner. Wallace og Bø (2008) formidler at internett kan være en ressurs for læring i undervisningen, men at det samtidig noen ganger kan være nødvendig med restriksjoner som kan hjelpe elevene å konsentrere seg om fagstoffet. De nevner ulike løsninger, som å stenge av internett en gitt tidsperiode eller å stenge tilgangen til populære nettsider som også er distraksjonskilder.
Oppsummert kan vi si at skjermbruk i skolen både fører med seg positive og negative sider, og at utfordringene som kan dukke opp kan læreren bidra til å løse med å gjøre ulike grep. Slik kan skjermbruken gå fra å skape flere problemer til å heller i større grad bli en velsignelse i skolen.
Referanser
Bakken, A. (2021). Ungdata. Nasjonale resultater 2021 (NOVA Rapport).
Dale, E. L. (1996). Introduksjon til grunnlagsproblemer i didaktikk. I E. L. Dale (Red.), Skolens undervisning og barnets utvikling: Klassiske tekster (s. 9-21). Ad Notam Gyldendal.
Enstad, F. og Bakken, A. (2022). Ungdata junior 2022. Nasjonale resultater. (NOVA Rapport 6/22). Oslo: NOVA, OsloMet.
Fornes, S. (u.å). På denne skolen bruker de Skolestudio i alle fag- på alle trinn. Skolestudio. https://www.skolestudio.no/aktuelt/skolestudio-p%C3%A5-t%C3%A5sen
Helleve, I. & Bruvik, K. E. (2010). IKT må brukes for å kunne læres. Bedre skole, 2010 (4), s. 20-23. https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/08/22/Bedre%20Skole%204%202010.pdf
Kyung Hee, K. (2011). The Creativity Crisis: The Decrease in Creative Thinking Scores on the Torrance Tests of Creative Thinking. Creativity Research Journal, 2011 (23), s. 285- 295. https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/10400419.2011.627805?needAccess=true
Kunnskapsdepartementet. (2020). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Skolestudio. (u.å). Hvilke produkter finner du i Skolestudio? Skolestudio. https://www.skolestudio.no/aktuelt/produkttyper
Skaug, J. H., Husøy, A., Staaby , T. & Nøsen, O. (2020). Spillpedagogikk: Dataspill i undervisningen. Fagbokforlaget.
Wallace, A. K. & Bø, O. (2008, 11. februar). Digital dannelse en kilde til distraksjon. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/digital-dannelse-en-kilde-til-distraksjon/157129