Av Eirin Martine Fagerheim
I dag har 97% av barn og unge mellom 9-18 år tilgang på egen mobiltelefon, og 70% har tilgang på egen datamaskin. Dette betyr at de fleste barn og unge har tilgang på internett rett i hånden og mulighet for å bli eksponert for all verdens informasjon. Med tilgang på all denne informasjonen, burde barn og unge klare å luke ut det som er fakta og det som er falsk informasjon? Nærmere bestemt, i hvilken grad burde de være i stand til å utøve kildekritikk? Et annet spørsmål som er verdt å stille er hvor ansvaret bør ligge for utviklingen av digital dømmekraft hos barn og unge?
Ifølge Medietilsynets rapport om barn og unges medievaner fra 2020, svarte 67% av elever i alderen 13-18 år at de hadde kommet over en nyhet de mistenkte var falsk eller usann. Av disse elevene, var det kun 30% som sjekket opp nyheten gjennom nettsøk, og 21% som sjekket kjente nyhetskilder. Kun 6% brukte faktasjekktjenester. Dette indikerer at majoriteten av elevene ikke har vurdert kilden kritisk og sjekket om den faktisk var sann eller ikke. Dette kan være at elevene ikke har fått informasjon nok om hvordan de skal gå frem dersom de er usikker. En annen mulighet er at de ikke skjønner viktigheten av å sjekke opp noe de mistenker kan være falskt, som fører til at de ikke gidder å undersøke. I samme undersøkelse svarte 22% at de ikke visste om de hadde kommet over en nyhet som de mistenkte var falsk eller usann. Dette kan bety at de har for lite kunnskap til å skille fakta fra fleip. Falske nyheter kan gå ubevisst inn på en, slik at de i verste tilfellet tror på alt de leser.
«Fake news»
«Fake news» eller falske nyheter kan være vrien for flere. Som navnet tilsier er dette nyheter som ikke stemmer eller ikke har rot i virkeligheten. Ikkepedia er et godt eksempel på en nettside med falsk informasjon som skal fungere som satire. På forsiden står det at det ikke skal tas seriøst, men det er likevel lett å overse denne lille boksen med tekst. I verste fall kan elever misforstå og tro det er Wikipedia de er på. Elevene vil derfor få feilaktig informasjon, slik som at Henrik Ibsen var den som oppfant egget. Heldigvis er mye av informasjonen på denne nettsiden såpass overdreven og surrealistisk, at det ikke vil være det største problemet om noen barn og unge kommer over denne nettsiden.
Noe som imidlertid vil være et stort problem, er falske nyheter som ikke er ment som satire, eksempelvis falske skjermbilder av artikler. Dette kan være skjermbilder fra noen kjente nyhetskanaler slik som VG og NRK, men med redigert tekst slik at det kan se ekte ut. Et eksempel på dette er flere skjermbilder som har gått viralt angående krigen i Ukraina. Skjermbildene ser ut som det er tatt av VG-artikler med overskrifter som påstår at president Zelenskyj dreper små barn og at FN skal henrette han. Originaltittelen handler imidlertid om at presidenten ville advare Norge og resten av Europa med at alle er russiske mål. I slike tilfeller med falske nyheter er målet til de som står bak å påvirke leserens tanker og meninger. I dette tilfellet med presidenten, var motivet å få folk til å velge Russlands side og få Zelenskyj til å se ut som forbryteren. Påvirkningen dette medfører kan skape en splittet nasjon med mer hat og krig, noe ingen vil.
Falske nyheter kan i tillegg være med på å påvirke økonomien i form av svindel. Ofte dukker det opp reklamer med «slik tjente hun 1.000.000 på å gjøre disse enkle tingene», eller kjøpepress på noe som ikke fungerer i det hele tatt. Eksempelvis en krem som skal fjerne strekkmerker, noe som ikke er fysisk mulig. Barn og unge som sliter med selvbildet og kommet i en alder der de får strekkmerker, vil være en særlig aktuell målgruppe for denne type reklame. Konsekvensene kan derfor være store av å stole på slike feilaktige nyheter, og det vil derfor være viktig at barn og unge lærer seg ferdighetene som trengs for å utvikle god digital dømmekraft.
Digital dømmekraft
Digital dømmekraft handler i korte trekk om at barn og unge skal kunne mestre sitt digitale liv, samtidig som de er kritiske og selvstendige til det de møter i de ulike mediene (Staksrud, 2017). Barn og unges digitale ferdigheter må derfor gå lenger enn å lære seg å bruke PowerPoint og sette inn formler i Excel. Det innebærer at man skal være i stand til å bruke mediene til sosial interaksjon, i tillegg til informasjonsinnhenting og ytringsmuligheter.
Enkelte av hovedpunktene i digital dømmekraft kan man kjenne igjen i skolens formålsparagraf punkt 5, som handler om at elevene skal være i stand til å mestre livene sine for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2017). I dag er det nærmest umulig å unngå den digitale verden. Som undersøkelsen tidligere nevnt beskriver, har så og si alle tilgang til medier. For at barn og unge skal kunne «mestre livene sine», må de også kunne mestre digitale ferdigheter ettersom dette er en nokså stor del av livene.
Hvor ligger ansvaret?
Digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene integrert i Fagfornyelsen. Dette innebærer blant annet at elevene skal lære seg å utvikle digital dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017). Ved å se på formålsparagrafen og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, kan det tyde på at ansvaret ligger hos skolen i å lære elevene å utøve god kildekritikk og utvikle digital dømmekraft. Det er derimot ikke så enkelt.
Allerede fra liten alder ser man barn spille på iPad, se på videoer på en strømmetjeneste, eller snakke med forskjellige slektninger over FaceTime. Alt dette foregår i hjemmet på fritiden, uten tilknytning til skolen. I realiteten er erfaringer at digitale verktøy brukes svært lite av elever i undervisning, i tillegg til at mobilen ofte ligger godt plantet på et mobilhotell. Når dataen blir brukt er det ofte for å lage presentasjoner eller gå inn på lenker som allerede er godkjent av lærer. Foreldrene får dermed et større ansvar hjemme for å veilede barn og unge, ettersom det er på fritiden mesteparten av den digitale bruken foregår.
Som sagt preges digital dømmekraft av begrepene «selvstendig» og «kritisk». Det betyr at elevene må få prøvd ut selv, istedenfor å få alt servert foran seg. Dersom foreldre gir restriksjoner for hva de får gå inn på og ikke, rett og slett lage en hindring, vil ikke barn og unge få erfare på egen hånd. Dersom skolen viser hvilke nettsider elevene skal bruke, og de sjeldent får bruke medier til å innhente informasjon på egen hånd, får de ikke tenkt kritisk over den informasjonen de kommer over. De får ikke muligheten til å være selvstendig eller tenke kritisk, som er essensielt når det kommer til utvikling av digital dømmekraft.
Avslutning
Det finnes ikke et ordentlig fasitsvar på spørsmålene som stilles, men mye kan likevel tyde på at barn og unge burde være i større stand til å utøve god kildekritikk. Dette gjelder både i forhold til formålsparagrafen og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i skolen, samtidig med alt som foregår på fritiden. Det er vanskelig å fordele ansvar, ettersom barn og unge møter den digitale verden i ulike settinger i hverdagen. Likevel er det fornuftig av foreldrene å være åpen og fordomsfri mot barna sine uten å sette for mange begrensninger slik at de får muligheten til å være selvstendig og tenke kritisk. Skolen burde fortsette å fokusere på å utnytte de digitale verktøyene i undervisninger, og la elevene få prøve mer på egen hånd. I tillegg er det viktig å fremme til elevene hva man skal gjøre dersom man kommer over noe som kanskje virker for urealistisk eller for godt til å være sant. Det ligger likevel et ansvar hos eleven i å utforske på egenhånd, og alltid sjekke ut dersom man er usikker. Uten alle disse faktorene ender vi i verste fall opp med fremtidige innbyggere som påvirkes av alt de leser, støtter feil makt, og ender opp med å få svindlet alle pengene sine.
Referanser
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og- prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Medietilsynet. (2020). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5). https://www.medietilsynet.no/globalassets/ publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020- hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Staksrud , E. (2017). Et gagns menneske? I B. K. Engen, T. H. Giæver, L. Mifsud (Red.), Digitalt dømmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https:// www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/ 2.1-digitale-ferdigheter/