Av Mathea Gandrudbakken
Ifølge ungdata har det vært en økning de siste tiårene av unge som rapporterer om psykiske plager (Ungdata, 2020). I dette innlegget vil jeg rette fokuset mot hvordan barn og unge blir utsatt for styggen på ryggen ved hjelp av sosiale medier. Styggen på ryggen er stemmen i hodet som hvisker deg i øret. Denne stemmen påpeker dine negative sider og alt du gjør som er «feil». Det er en stemme som henger over deg hvor enn du går, og du får aldri fred fra den.
I en urovekkende artikkel fra forskning.no, skrives det at den globale gjennomsnittspersonen tilbringer så mye tid på sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli tilsammen 5 år og 4 måneder. Videre står det i artikkelen at ungdom er en av de gruppene som leder an i denne statistikken (Amundsen, 2017). Dette viser hvor mye tid noen barn og unge bruker på sosiale medier. På sosiale medier er man som regel pålogget på en konto, noe som gjør at man er logget på 24/7, ergo alltid tilgjengelig. Mange barn og unge er altså til en hver tid av døgnet mottakelig for hva enn det måtte være, meldinger, bilder, kommentarer osv. Et viktig spørsmål det derfor er viktig å ta opp i denne sammenhengen er; hvilken påvirkning har dette på barn og unges psykiske helse?
Et av de sosiale mediene som blir hyppig brukt av barn og unge i dag, er plattformen Instagram. På denne plattformen skal man legge ut bilder. Man kan følge venner og bekjente, men også kjendiser og andre influensere. Bildene til de man følger, popper opp på forsiden og man kan kommentere eller like bildene. Det er derimot ingen spesifikke rammer eller regler for retusjering av bilder man legger ut. Gjennom tidene har mennesker alltid sammenlignet seg med andre. Sosiale sammenligning er en automatisk prosess som foregår hele tiden. Selv om denne sammenligningen kan ha positiv innvirkning på vår psyke, kan man risikere å føle seg mindre bra (Espevoll, u.å.). Mange barn og unge starter dagen sin med å scrolle seg gjennom «siste nytt» på Instagram, selv om det kanskje var det siste de gjorde før de la seg kvelden før. Det er altså en kontinuerlig foring med bilder og videoer av gjennomtrent, tynne og formfulle kropper. Kan dette ha en negativ påvirkning på barn og unges kroppsbilde? I en undersøkelse utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring kom det frem at det er en tydelig økning i jenter som ikke er fornøyd med sin egen kropp. Ungdomsundersøkelsen viser at 17 prosent av jentene har et negativt kroppsbilde. Dette er en økning på 5 prosent på tre år (TV2, 2014).
At det er en økning i negativt kroppsbilde blant unge er hjerteskjærende. Men er den tilfeldig? Som tidligere skrevet skjedde økningen i negativt kroppsbilde i tidsperioden 2011-2014. Noe annet som skjedde rundt denne perioden er lanseringen av Instagram. Instagram ble nemlig lansert og tatt i bruk av mennesker i 2010-2011, så å ikke se en kobling mellom økningen og Instagram er vanskelig. Her velger jeg å trekke inn igjen styggen på ryggen. Som tidligere skrevet, har vi mennesker en automatisk reaksjon ved at vi sammenligner oss selv med andre vi møter eller ser på gaten. Med Instagram derimot, har man bilder av andre personer tilgjengelig hele tiden. Dette åpner døren for at vi også sammenligner oss med andre selv om vi sitter hjemme alene, man trenger altså ikke gå ut døren for at denne reaksjonen trer i kraft. Det er tenkelig at når mange unge scroller seg gjennom Instagram, er man lettere tilgjengelig for at styggen på ryggen kommer og tar deg. Stemmen inn i ditt eget hode som sier; hvorfor har ikke jeg flat mage?, hvorfor har ikke jeg tynne ben?, hvorfor har ikke jeg stor rumpe?. Med denne konstante tilgangen til å sammenligne seg med andre, kan styggen på ryggen få en større og sterkere stemme hos unge i dag enn det unge hadde før sosiale medier.
Det triste med økningen av dårlig kroppsbilde blant unge, er at psykiske forstyrrelser som anoreksi, bulimi og kroppsbilde forstyrrelser oppstår. Innsamlede data fra prosjektet «sunn kroppsopplevelse» som ble utført av Borgen og Engen i 2016, viste at omtrent 20 prosent av guttene og 50 prosent av jentene har forsøkt å gå ned i vekt eller redusere andel fettmasse. For mange er det umulig å nå dette målet, og risikoen for å oppleve alvorlig kroppsmisnøye og utvikle forstyrret spiseatferd er stor (Borgen & Engen, u.å.). Jeg kan i noen grad støtte opp Borgen og Engens påstand. Som lærerstudent har jeg gjennom praksis sett og mistenkt unge elever som sliter med kroppsbildet sitt. For eksempel har jeg hatt en elev, en beskjeden, snill, hyggelig gutt. I starten av praksisperioden tenkte jeg ikke så mye over det, men det tok ikke lange tiden før det ble synlig. Den skjønne gutten tok aldri opp matboksen sin i lunsjen. Praksislæreren min måtte alltid bort, og hviske «nå må du ta opp matboksen din», og ikke før da ble det gjort. I en samtale med praksislærer, vart det informert om at gutten ikke ville spise. Han ville verken spise på skolen eller hjemme. Det ble sagt at gutten hadde en gang gått uten mat i flere dager, og at han ikke ville si hvorfor han ikke ville spise. Det var helt hjerteskjærende å tenke at denne 12 år gamle gutten, der hans største problem skulle ha vært «hvem skal jeg være i lag med i friminuttet», var i realiteten mat. Man kan tenke seg styggen tynget denne guttens rygg.
Et annet sosial medium som blir mye brukt blant unge i dag, er Snapchat. Snapchat er en meldingstjeneste hvor man deler bilder og videoer kalt «snaps» med kontaktene sine. Det som utskiller Snapchat som andre meldingstjenester er at bildene og videoene man sender, kun er tilgjengelig en kort stund (Abrahamsen, 2021). Med andre meldingstjenester er meldingen man sender synlig så lenge man velger å slette selve meldingen. Man kan enkelt finner frem til en sendt eller tilsendt melding, om man ønsker å finne den. Her mener jeg at Snapchat klarerer banen for såkalte nettroll, ettersom meldingene man sender blir borte etter den er åpnet. Det er en perfekt arena for å utpeke sitt neste offer, og nedhagle dem med hat. Som tidligere nemt er de fleste unge i dag pålogget 24/7, noe som gjør det vanskelig for ofrene å slippe unna. I dagens samfunn er det større muligheter for å mobbe samt større muligheter for å bli mobbet. I et sitat fra en NRK-artikkel står det; Før ble barn og unge mobbet på vei til og fra skolen, nå blir de mobbet døgnet rundt (Freuchen, 2014). Denne artikkelen setter lys på hvordan mobbingen i dag skjer på helt andre arenaer enn før, som en bivirkning av sosiale medier. Det blir videre påpekt hvordan mobiltelefoner og sosiale medier kan senke terskelen for å mobbe, ettersom mobberne slipper å se offeret ansikt til ansikt (Helljesen, 2014). I tillegg gjør digital mobbing det vanskeligere for offeret å forsvare seg ettersom han/hun noen ganger ikke vet hvem de forholder seg til. (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s.295).
Tidligere har jeg koblet «styggen på ryggen» opp mot stemmen inne i ditt eget hodet. Den stemmen som prøver så godt som den kan, å bryte deg ned. Jeg vil tørre å påstå at Snapchat er en arena hvor styggen på ryggen trives godt. Mange unge er utsatt for mobbing på skolen, og med Snapchat blir dessverre denne mobbingen med dem hjem. De er alltid utsatt for å få stygge meldinger og kommentarer uansett hvor de er. De slipper ikke unna. Mobbing kan ofte gå på utseende og oppførsel hos mobbeofferet, og det kan føre til at offeret begynner å tru på det mobberne sier. Her får altså mobberne hjelp av styggen på ryggen. Når en ung person får høre noe negativt om sitt eget utseende eller egen væremåte, er det lett for styggen på ryggen å henge seg på og gjøre det verre. Mobbeofferet vil da altså slite med stemmen inne i sitt eget hodet, som tar opp og kverner på det mobberne sier. Så, tusen takk Snapchat.
Jeg er redd for de unge i dag, og det burde du også være. Disse sosiale mediene er den perfekte hjelperen til styggen på ryggen. De gjør det lettere for styggen på ryggen å nå de stakkars unge i samfunnet vårt, og plukke selvbilde deres fra hverandre sakte men sikkert. Styggen på ryggen bruker sosiale medier til å bryte de unge ned, og det er skremmende hvilken retning det går i. Avslutningsvis vil jeg påpeke hvor viktig det er at foreldre passer på hvilke sosiale medier barn har tilgang på. At foreldre tenker litt kritisk «klarer ungen min å ikke la seg bli påvirket av alt hun/han ser på nettet?». I tillegg er det viktig at skolen tar opp tema som nettvett og hvordan man skal oppføre seg mot andre på internett. Det er viktig at barn og unge får kunnskap om disse sosiale mediene.
Referanseliste:
Tømte, K. Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (Red.). (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?: Gyldendal akademisk.
Hafsaas, S. L. (2014, 5.april). Slik påvirkes ungdoms selvbilde av sosiale medier. Tv 2. https://www.tv2.no/a/5398932/
Ungata (2020, 23.januar). Stress, press og psykiske plager blant unge. Ungdata. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
Amundsen, B. (2017, 25.september). Fem år av livet på sosiale medier. https://forskning.no/media-sosiale-relasjoner-medievitenskap/fem-ar-av-livet-pa-sosiale-medier/320839
Espevoll, S.S. (u.å.). Sosiale medier: Unge scroller seg psyke. Onlinepsykologene. https://onlinepsykologene.no/sosiale-medier-unge-scroller-seg-psyke/
Abrahamsen, M. H. (2021, 30.november). Snapchat. Det store norske leksikon. https://snl.no/Snapchat
Helljesen, V. (2014, 10.november). -Før ble barn mobbet til og fra skolen, nå blir de mobbet døgnet rundt. NRK. https://www.nrk.no/norge/_-for-ble-barn-mobbet-til-og-fra-skolen_-na-blir-de-mobbet-dognet-rundt-1.12035701