Livsmestring etter to år med pandemi

Av Annelise Fotland

Etter to år med pandemi har koronaviruset blitt en del av den nye hverdagen. Men hvordan har egentlig pandemien påvirket barn og unges hverdag? I dette blogginnlegget skal jeg se på noen av de negative ringvirkningene pandemien har hatt på barn og unges liv, og avslutte med hvorfor livsmestring burde prioriteres ekstra mye i skolen nå når ting er tilbake til «normalen».

Ifølge statistikk fra ungdata.no har skjermtiden, på over tre timer blant ungdommen, økt fra 65% før pandemien, til 76% (Eriksen, 2021). Det at barn og unge har vært hjemme i store perioder av disse to årene har nok noe å gjøre med denne økningen. Uten åpne skoler, fritidstilbud eller andre muligheter til å sosialisere seg med andre, har barn og unge heller brukt tiden sin foran en skjerm. Mer tid foran skjermen fører til mer påvirkning av sosiale medier, på godt og vondt.

Gjennom en undersøkelse til ungdata (Eriksen, 2021) sier 25% at de ofte gruer seg til å gå på skolen. I 2020 oppga 48% av elevene i spørreundersøkelsen at de ofte eller svært ofte opplever skolen som stressende, og i 2021 økte prosentandelen til 53% (Eriksen, 2021).

Eriksen (2021) skriver at 30% av ungdommene rapporterer at de følte seg mer ulykkelig, trist eller deprimert under koronatiden enn før. Det står også at 1/3 ungdom opplevde å være mer ensom under pandemien en før.

Disse tallene viser hvorfor barn og unge skal få opplæring i hvordan de skal få bedre innsikt i egen identitet og selvfølelse. Tallene viser også at det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring kanskje bør få en større del i undervisningen. Som tverrfaglig tema innebærer dette å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, et positivt selvbilde, håndtere medgang og motgang, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, å kunne sette grenser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13).

Nå som samfunnet har åpnet opp igjen etter to år med pandemi, er det ekstra viktig at skolene er inkluderende og setter elevenes trivsel som en prioritet. Jeg tror det er mange elever som har begynt på ny skole, ungdomsskole eller VGs som nå sitter hjemme med skolevegring fordi de aldri har møtt medelevene før. De har kun sett navnet deres gjennom en sort skjerm på Teams. La oss nå se på noen av de negative sidene korona har hatt på barn og unges hverdag.

Digital mobbing

Det er ikke å stikke under en stol at barn og unge bruker mye av fritiden sin på digitale aktiviteter. Tidsbruken har blitt økende over tid og koronaviruset har bidratt til å forsterke denne utviklingen. Med mye tid foran skjermen, kan barn og unge også utsettes for mer digital mobbing.  Digital mobbing skiller seg fra fysisk mobbing ved at barna er utsatt for angrep 24 timer i døgnet. De elevene som utsettes for digital mobbing mens de er hjemme, vil kanskje i mindre grad ha tilgang til sosial støtte fra medelever og voksne på skolen. På grunn av pandemien kan det derfor være mange elever som må håndtere den digitale mobbingen på egenhånd. Digital mobbing kan også være vanskelig å oppdage for utenforstående ettersom det ikke er fysisk synlig. På den sosiale plattformen Tiktok skal en ikke scrolle lenge før en finner anonyme brukere som skriver stygt om andre i kommentarfeltet. Dette kan også være uansett video. Jeg vil si at på Tiktok så er en mer eksponert enn for eksempel Instagram, siden det er en video vs. et bilde. Derfor er det svært viktig å snakke med dem om nettvett, slik at de blir bevisst på hva de deler med resten av verden.

Med tanke på at jeg sa at digital mobbing kan være skjult for utenforstående er det også en annen ting en bør tenke over. Dersom barn og unge kun opplever mobbernes syn om hvem de er, og i mindre grad av andre, kan kraften i angrepene fra mobberne kunne oppleves sterkere. I tillegg kan destruktive tanker få mer spillerom når vi sitter isolert. Tanken om at dette er virkeligheten for noen barn og unge er hjerteskjærende.

Psykiske lidelser

«Antall unge jenter med spiseforstyrrelser økte dramatisk under pandemien.» (Pettersen, 2022). Under pandemien var det en økning både nasjonalt og internasjonalt i forekomsten av spiseforstyrrelser. Rådgivning for spiseforstyrrelser i Rogaland hadde fra 2020 til 2021 en økning på 40% i antall henvendelser, og flertallet av de som tok kontakt var jenter. Hos menn er det gjerne overtrening og bygging av muskler som kan føre til spiseforstyrring. Jenter og gutter har ofte ulike oppfatninger av hvordan kroppen bør se ut. Guttene kan være mer opptatt av å være muskuløs, mens jentene vil kanskje helst være slanke. Men hvor kan dette kroppspresset komme fra? Det kan komme fra sosiale medier, leker, klær, og voksne som ikke tenker seg om når de snakker om kropp og utseende når barn hører på. «Når femåringen i barnehagen ikke vil spise boller fordi «det er så mye karbo i den», er det fanget opp et sted.» (Utdanningsnytt, 2017). Denne siste setningen kan være en liten tankevekker.

En årsak til at tallene stiger kan være den økende bruken av sosiale media under pandemien, og generelt. Gjennom sosiale media blir barn og unge konstant påvirket både bevisst og ubevisst. Videoer av lettkledde ungdommer som danser, slanke og muskuløse ungdommer som legger ut treningsprogrammet sitt, «what I eat in a day», skjønnhetsbevisste sminkevideoer og mye mer florerer på barn og unges «for you» side på Tiktok. I noen tilfeller dukker det til og med opp videoer der personer legger ut hele prosessen for å få tannkrone, eller lignende kosmetiske operasjoner. Med så mye innflytelse av ulike slag vil en i større eller mindre grad bli påvirket. «Shop en kropp» er også blitt et fenomen blant de unge. Når de blir utsatt for operasjoner gjennom sosiale medier, kan det virke som om dette er den nye normalen og at «alle» gjør det. Å se at flere unge gjør kroppsjusteringer kan være med på å utvikle psykiske lidelser, som for eksempel body dysmorphia. Dette er en psykisk lidelse som kjennetegnes at en bruker mye tid på å bekymre seg over «feil» med deres eget utseende. Med koronaviruset har de unge brukt mer tid på sosiale medier, og dermed blitt mer utsatt for kroppspress. Kanskje dette har sammenheng med hvorfor antall spiseforstyrrelser blant unge har gått opp.

Livsmestring i skolen

Med disse negative virkningene av pandemien, synes jeg det er ekstra viktig å ha fokus på livsmestring i skolen. De tre tverrfaglige temaene kan blant annet åpne opp for entreprenøriell undervisning. En entreprenøriell undervisning skal være inkluderende og ha søkelys på fellesskapet. Det skal være fokus på styrkene til hverandre, samarbeid og løfte hverandre opp. Dette vil føre til et godt læringsmiljø og gode læringsresultater, samtidig som elevene utvikler de sosiale ferdighetene (Røe Ødegård & Virik Nøvik, 2019, s. 43).

Når ting nå har gått tilbake til «normalen» kan det være flere som har angst og vegrer seg for å gå på skolen. I tillegg til dette har vi nå hatt en pågående streik som topper det hele. På grunn av streiken kan skolestarten bli vanskeligere både for barn og foreldre, etter to år med pandemi. Derfor vil jeg si at det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring bør være et utviklingsfokus i skolene etter harde år med koronavirus. Livsmestring handler om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for å mestre eget liv (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg si at digital dømmekraft også burde få en større plass i skolen. Digital dømmekraft går ut på å mestre sitt digitale liv, samtidig som en er kritisk og selvstendig i møte med mediene.

Jeg har nå sett på noen av de negative ringvirkningene koronapandemien har hatt på barn og unges hverdag. For mange har livet gått tilbake til normalen, men for noen er dette dessverre ikke tilfellet. Derfor er det viktig å åpne opp øynene å se de som ikke har det bra, slik at vi alle kan komme oss gjennom denne vanskelige perioden. Med å ha livsmestring i fokus etter to år med pandemi, vil vi kunne hjelpe de som har hatt det vanskelig gjennom denne perioden.

Referanseliste

Eriksen, N. (2021, 16. august). Norsk ungdom har taklet pandemien bra. Ungdata. https://www.ungdata.no/norsk-ungdom-har-taklet-pandemien-bra/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/ 

Pettersen, P. F. (2022, 20. august). Finn Skårderud om spiseforstyrrelser: – Må ikke være tynn. Stavanger Aftenblad. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/66Rp1L/finn-skaarderud-om-spiseforstyrrelser-maa-ikke-vaere-tynn

Røe Ødegård, I. K. & Virik Nøvik, T. (2019). Pedagogisk entreprenørskap – Kreativitet, livsmestring og dybdelæring i skolen. Cappelen Damm akademiske.

Utdanningsnytt. (2017, 20. juni). Kroppsklemma. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/kroppsklemma/106513

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital dømmekraft, Livsmestring, Psykisk helse, Skjermbruk i skolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *