– og er dette negativt?
Av Celine Holten Lindberg
Saken er – barn og unge er for mye på nett. Enda mer konkret kan man si at barn og unge er for mye PÅ. Og med på mener jeg at de er så tilgjengelig på skjermene at de umulig kan være like påkoblet det virkelig liv. Dette er det jeg skal fokusere på i dette innlegget. I dagens samfunn er man så på at det ikke er nok med én skjerm, man skal gjerne ha to. Man skroller på tiktok samtidig som man ser på en serie. Oppmerksomheten er ødelagt, og dette må ha en påvirkning på elevene i skolen. Eller er det heller slik at elevene har godt av all stimulien de får over nett og dermed får enda mer å tenke kritisk rundt?
Gjør tilgang på informasjon at elevene ikke trenger å tenke?
Barn og unge har tilgang på omtrent hva som helst på nettet, enten de vil eller ikke. Dette gjør at når elvene skal forberede seg til en debatt i klasserommet kan de i prinsippet sjekke ut det store internettet og kopiere meningene til en person de liker. Om disse meningene kommer fra en anerkjent politiker, en influenser eller moren deres sine hyppige innlegg på Facebook, vil trolig variere stort. Dette kan, slik jeg ser det, ha to ulike utfall. I beste fall blir denne researchen en måte å dykke inn i kunnskap på og legger til rette for at de med kritisk blikk klarer å danne en forståelse av hva sine egne meninger vil være. I verste fall blir utsagnene ukritisk gulpet opp som meninger man selv ikke helt forstår eller egentlig er enige i. Antageligvis vil begge utfallene forekomme. Hovedforskjellen her er tenking. Med så mye meninger og mangel på nyansering på nettet, spesielt med algoritmene som tilpasses hver enkelt person, vil man ikke behøve å tenke. Og det er skremmende å tenke på.
Utforske nettet istedenfor det fysiske livet?
Jeg tenker også mye på hvordan vi i dag kan utforske hele verden via en skjerm. Vi kan få forestillinger og vrangforestillinger om omtrent alt, og vi vil kunne tenke at man vet hvordan verden fungerer uten å egentlig være et aktivt og deltagende individ i samfunnet. Unge kan se serier om hva som helst, få inntrykk av hvordan man skal oppføre seg og kunne flere sex-stillinger enn de noensinne vil få bruk for før de i det hele tatt har debutert. Men så kommer spørsmålet om dette egentlig er en negativ ting? Jeg tror det. For å faktisk utvikle seg er man nødt til å delta aktivt og utforske ulike aspekter ved livet. Freire (1998) skriver om at man må ha en virkelighetsforståelse å knytte det man leser til. Når barn og unge leser og ser noe de ikke har en virkelighetsforståelse å knytte det til vil det de leser og ser bli deres virkelighet.
Danningsperspektivet i samfunnsmandatet
Med samfunnsmandatet i minne tenker jeg på hvilke holdninger vi vil at de unge skal sitte igjen med etter skolegangen. Tidligere var det kanskje først og fremst hjemmet og det sosiale miljøet rundt som i tillegg til skolen var med på å påvirke og forme barns holdninger, moral og verdier. Dette handler om danningen av elevene, og er en vesentlig del av skolegangen. Det er mye som påvirker danning hos elever. Et viktig element ved Klafki sin teori er at innhold og fagstoff er med på å forme individet (Straum, 2018). Hadde det kun vært familien, vennene og skolen som avgjorde hvilket innhold og fagstoff som skulle bli tilført eleven, hadde vi hatt en viss kontroll. Men i dag har vi en mye større konkurrent. En konkurrent som jobber i et ekstremt tempo, alltid er tilgjengelig og som er tilpasset dine ønsker. Dette kan være skummelt. Verdier og holdninger som står sterkt hos barnas favoritt-influencer kan potensielt være noe av det motsatte av det vi i skolen jobber for at barna skal sitte igjen med etter skolen. Dette innholdet vil være med på å forme elevene.
Når vi ser på danning, ser vi også på forholdet mellom deg selv og kulturen. Men i dagens teologiske samfunn er vi ikke bare ett selv. En elev kan ha et navn og utgave av seg selv på Twitter, et navn på sitt favorittspill og et annet i klassen. Man er ikke bare ett selv, man er mange. Dette tenker jeg både kan være positivt og negativt. Kommunikasjonen som foregår over sosiale medier, vil endre slik vi ser på danning. Når det kommer til danning fokuserer ikke Løvlie (2011) kun på selvet og kulturen, men på snittet der de møtes. Dette grensesnittet er med på å skape en uro over dimensjonsløsheten som vil åpne opp for andre kommunikasjonsarenaer. Med dagens teknologi finnes det utømmelig med kommunikasjonsarenaer. Du har rett og slett ikke mulighet til å bli fremmedgjort, for du har så mange arenaer å teste ut hvor du kan være ulike versjoner av deg selv. Hvis du kommer til en arena du ikke passer inn på kan du enkelt teste ut en ny, eller lage en annen profil og fremstå som en annen person. Du får en ny sjanse igjen og igjen, som mulig kan gjøre at selvfølelsen øker. Selv om dette er reelt og kan ses på som noe positivt, ser jeg også at dette kan by på problemer. Ved å endre navn og plattform til man finner annerkjennelse og innpass ser jeg for meg at det er lett å miste seg selv i prosessen. Kanskje det til slutt blir viktigere å bli godtatt generelt, og til slutt nøyer seg med å bli godtatt for en man egentlig ikke er.
Læreplanen
Heldigvis er det sånn at læreplanen nå fokuserer på kritisk tenking og mediebruk, og med dette fokuset burde man ha gode forutsetninger til å møte nettet på en kritisk måte etter å ha fullført grunnskolen. Det blir veldig synlig at dette er sårt trengt i grunnskolen når medietilsynet sine undersøkelser viser at av hele befolkningen er det de over 60 år og de yngste (16-24) som synes det er vanskeligst å håndtere desinformasjon og falske nyheter (Medietilsynet, 2021). I denne omgangen er det naturligvis den yngste aldersgruppen jeg fokuserer på. For disse tallene betyr at de som har fått opplæring etter LK06 sine prinsipper er de som sliter mest med desinformasjon og falske nyheter. Innledningsvis stilte jeg spørsmål om det er negativt eller ikke at elevene er så mye på nettet. Tross alt får de jo da enda mer stimuli og enda mer å forholde seg til og tenke kritisk rundt når de har hele nettet å boltre seg på. Men kanskje viser denne undersøkelsen at det ikke egentlig hjelper å være mye nett?
«Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal også kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige.» (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Dette står under «kritisk tenkning og etisk bevissthet» under den overordnede delen av læreplanen. Her viser de at det vil være naturlig for elevene å ha overbevisninger som er feilaktige, og at de skal lære av sine erfaringer og standpunkter. I dagens samfunn vil dette bli en enda større del av oppdraget vårt når ufullstendige og feilaktige overbevisninger i større grad forekommer. At dette står i læreplanen er en ting, men hvordan lærere skal jobbe med dette er en annen. Først og fremst må man identifisere og ta innover seg at elevene sitter med disse standpunktene.
Hva blir løsningen?
Løsningen vil ikke nødvendigvis være å ha mobilfri skole – men dette kan bidra i en positiv retning. Når elevene bruker friminuttet til å se på serier og Tiktok istedenfor å flørte, krangle, diskutere og oppdage vil vi antageligvis få se store konsekvenser av dette. Elevene må få øving i å ikke få stimuli fra minst to skjermer kontinuerlig, og de må lære hvordan man kan skille fakta fra svada. Heldigvis peker LK20 i riktig retning når fokuset blant annet ligger på dybdelæring og kritisk tenkning. Jeg tror dette er noe som bare vil bli viktigere og viktigere i den digitale tiden vi lever i, og kanskje burde dette fått enda større oppmerksomhet i læreplanen. Kanskje et bidrag til problematikken kan være i større grad å trekke frem sosiale medier i undervisningen. Klarer man å trekke ut gode bidrag til diskusjon og bruke dette aktivt i undervisningen for å tenke kritisk og reflektere sammen, tror jeg dette vil være til stor nytte for elevene. Hvis dette blir en aktiv del av elevenes undervisning, kan det være at de blir mer inspirert til å bruke friminuttene på å utforske den virkelige verden mer? Når jeg går inspeksjon i friminuttene håper jeg hvert fall se elever som ser hverandre i øynene, flørter, leker og diskuterer meninger og tanker fra hjertet og hjernen, ikke fra Google!
Kilder:
- Freire, P. (1998). First letter: Reading the word, reading the world. Westview Press.
- Kunnskapsdepartementet. (2017). https://www.udir.no/lk20/overordnet-
- del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/
- Løvlie, L. (2011). Teknokulturell danning (2. utg.). Pax Forlag.
- Medietilsynet. (2021). https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/webrapporter/web-kritisk-
- medieforstaelse-2021/
- Straum, O.K. (2018). Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk: En nærmere analyse av Klafkis syn på danning som prosess med vekt på det fundamentale erfaringslag. I Fuglseth, K. (Red.), Kategorial danning og bruk av IKT i undervisning. Universitetsforlaget.
- Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.