Av Miriam Kristiansen
I dagens samfunn har sosiale medier tatt over store deler av hverdagen. Ikke bare barn og unge, men folk i alle aldre, bruker Instagram. Jaget etter likes er blitt en nødvendighet for å bygge seg en høy sosial kapital i den digitale medieverden. Sosial kapital handler om den profitten man får gjennom de sosiale nettverkene man er en del av, og de forbindelsene man har (Wilken, 2008, s.56). Altså vil et stort nettverk (mange venner og følgere) gi flere likes, desto flere likes jo høyere status vil du ansees å ha.
Jaget etter likes har blitt en del av vårt sosiale liv. Dersom man ikke får nok likes på et bilde man legger ut, velger mange å slette bildet istedenfor å la det ligge der uten likes og kommentarer. Mange unge forklarer det som ‘kleint’ om innlegget er for «dårlig» til at andre reagerer på det.
Instagram har over 2 milliarder månedlig aktive brukere. I følge Ipsos SOME Tracker er det i Norge, per juni 2021, rundt 2 727 000 brukere på Instagram. Dette viser at 64% av den norske befolkningen er på Instagram. I aldersgruppen 18-19 år har 71% av guttene og 89% av jentene i landet en bruker på Instagram.
Når det kommer til barn og unges bruk av sosiale medier, som for eksempel Instagram, er det mye som kan diskuteres. Noe av det som skaper størst debatt i samfunnet rundt bruken av Instagram er jaget etter likes, press og forventninger om et ‘perfekt’ liv.
Dersom du ikke får nok likes på et innlegg, så er du ikke kul nok. Du har ikke nok venner, og det er ikke nok folk som mener du er interessant nok. Dette er oppfatningen man har. Dette leder oss inn på presset sosiale medier kan bringe med seg. Mange unge kjenner godt til press fra alle kanter, enten det gjelder kropp, karakterer, alkohol eller popularitet. Ikke bare er det press rundt det å få «nok» likes, det er også mye kroppspress som kommer frem på Instagram. Man ser Influensere som legger ut lettkledde bilder med tilsynelatende «perfekte» kropper hvor de promoterer slankeprodukter og ekstreme dietter for å gå ned i vekt. Mange av disse bildene er retusjerte, og viser et forvridd bilde på en sunn kropp. En forvridd virkelighetsoppfatning er ikke uvanlig dersom man bruker det svært populære sosiale mediet mye. Ikke bare i form av kroppspress og usannsynlige kroppsidealer, men også ved at det eneste som legges ut på Instagram er hvor flott og fint livet vårt er.
Hvem kan ansvarlig gjøres for at denne tankegangen ikke stanses slik at samfunnet går i en annen retning? Vi er nok alle en del av problemet, men det er likevel influensene og andre kjendiser som har størst innflytelse på de sosial-digitale plattformene. Influensere har svært mange følgere og gjerne på flere sosiale plattformer, og de har stor påvirkningskraft på sine følgere (Steinnes & Teigen, 2021).
Jeg må ærlig innrømme at jeg er en av de som legger ut mye på Instagram for å holde familie og venner fra hele verden oppdatert på det som skjer i livet mitt. Og som oftest er dette bilder som illustrerer spennende hendelser, koselige sosiale happenings eller hvor flott man har det i det øyeblikket bildet ble tatt (svært iscenesatt). Dette er med på å gi en usannsynlig virkelighetsoppfatning. Man legger ikke ut bilder eller forteller om ting som er vanskelig, man sier ikke noe om at man har det tungt. Det er nok flere grunner til dette. I mitt tilfelle så er det nok fordi jeg ikke ønsker sympati fra andre, jeg ønsker ikke å bry andre med en negativ ‘feed’. Likevel ser man at dette gjør at andre kjenner et press om at det de legger ut må være like spennende og at det er viktig at man er like interessante.
Et umenneskelig press fra alle kanter. Et umenneskelig press som mange av de 2 milliarder brukerne på Instagram kjenner på. Et umenneskelig press man står overfor hver eneste gang man åpner den populære appen.
Det er så mye som kunne vært med på å endre denne falske virkelighetsoppfatningen. Problemet er at de store Influencerne holder på, på akkurat samme måte som oss «vanlige» folk. De som har aller størst påvirkningskraft er noen av verstingene på området. Så hva kan vi som «vanlige» folk gjøre for å bedre dette? Vi kan for eksempel starte med å lære oss å tenke kritisk. Er livet alltid like vakkert og «perfekt» som jeg legger ut på internett? Nei. Er da livet til en influencer like «perfekt» som de prøver å fremstille det? Nei. Er bildene jeg ser på Instagram 100% ekte? Er det mulig at de er retusjert? Er det virkelig så utrolig viktig å få mange likes på de innleggene jeg legger ut? Hvordan vil det egentlig påvirke meg negativt i det virkelige liv dersom jeg ikke får det «optimale» antallet likes?
INGENTING … Ingenting vil skje. Det vil ikke påvirke noen på en negativ måte om jeg bare får 35 likes på et bilde istedenfor 103 som jeg vanligvis får. Det som burde spille en rolle er at jeg liker bildene jeg legger ut, og at det jeg legger ut er ekte. Kvalitet over kvantitet …
Referanser
Ipsos. (2021, 4. august). Sosiale medier tracker Q2’21. https://www.ipsos.com/sites/default/files/ct/publication/documents/2021-08/Ipsos%20SoMe tracker%20Q2%2721.pdf
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu (1.utg.). Fagbokforlaget.
Steinnes, & Teigen, H. M. F. (2021). Livsstil til salgs: om influensermarkedsføring på sosiale medier og hvordan ungdom påvirkes. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-01