Av: Synnøve Larsen
Sosiale medier og internett er en stor del av barn og unges hverdag. I denne digitale verden skjer det også uønskede hendelser som mobbing. Digital mobbing og tradisjonell mobbing kan ikke nødvendigvis forstås igjennom samme definisjon, og i dette blogginnlegget skal jeg forklare hvorfor med utgangspunkt i kapittelet «Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?», skrevet av Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik. Jeg vil i tillegg si noe om mediehverdagen til dagens barn og ungdom, samt konsekvenser av at et barn blir utsatt for digital mobbing.
Fremtiden sitter på skolebenken
Samfunnet styrer skolen, mens skolen styrer fremtiden. Å være lærer innebærer å delta i et av samfunnets viktigste prosjekter. Vi skal ikke bare utdanne elevene ved å gi nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Vi skal også danne de, slik at de blir rustet for å beherske livet, og er en ressurs for samfunnet. I denne alderen er de åpne, sårbare og formbare, og her skal jeg være en del av kanskje ditt barns liv, du skal ha tillit til at jeg tar vare på akkurat ditt barn og gir den de beste forutsetninger for fremtiden. Denne oppgaven er noen gang skremmende og samfunnsmandatet er enormt. Så stort at det noen ganger får meg til å revurdere utdanningsvalget mitt. Det som skremmer meg mest, er hvordan jeg skal sikre at alle elevene har det trygt og godt når vi lever i en digital verden. Og det jeg ser for meg som blir mest utfordrende i denne digitale verden, det er digital mobbing.
Hva er digital mobbing?
En definisjon på mobbing som vi fleste er kjent med er; «gjentatt negativ atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg» (Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s. 292). Altså må handlingen være negativ, og det må gjenta seg og pågå over tid. I tillegg er det ubalanse mellom mobber og den som blir mobbet. Altså det kan ses på som fire krav for å regnes som mobbing. Som regel mener man at handlingene må være bevisste. Om denne forståelsen av mobbing kan brukes for å beskrive digital mobbing, er usikkert. I digital sammenheng kan det for eksempel handle om atferd som ikke var ment negativt i utgangspunktet, men som likevel sprer seg på kryss og tvers. Videre fører dette til at den involverte mister kontrollen på hvem som har tilgang til innholdet. Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik (2017, s. 294) tar opp argumentet at kravet om at mobbing må være gjentagende og skje over tid for å være mobbing, er utfordrende når det kommer til å fange opp digital mobbing. Dette fordi kun én enkelthendelse kan være nok, ettersom det er vanskelig å fjerne bilder og videoer fra nett. For eksempel kan et bilde dukke opp flere ganger i søk og gjenta seg ved å spre seg imellom digitale kontekster. I tradisjonell definisjon av mobbing ble det vektlagt utøverens intensjoner fremfor den som blir mobbet sin oppfattelse av en hendelse. Digital mobbing kan oppstå med at noe var ment gøy eller at personen sine hensikter ikke var negative, men så kan det likevel bli svært ubehagelig for den det var rettet mot om noe sprer seg og en mister kontroll.
Barn og unges mediehverdag
En undersøkelse av medietilsynet i 2020 viser at 51% av landets niåringer er på sosiale medier. Fra barna er 13 år, er omtrent alle på sosiale medier. Den digitale verden er blitt den nye verden for barn og unge. Samtidig viser elevundersøkelsen fra 2021 viser at det er 0,9 % som sier de blir mobbet digitalt daglig eller ukentlig på skolen, og 1% som blir mobbet digitalt månedlig på skolen (Wendelborg og Utmo, 2021, s. 135). Av alle elevene som har deltatt i undersøkelsen, er det altså 8130 elever som opplever å bli mobbet på nett daglig, ukentlig eller månedlig sett kun på skolen. I tillegg er det drøyt 32000 elever som sier at de opplever digital mobbing en sjelden gang. Disse tallene sier ikke noe om omfanget utenom skoletiden. Det er uansett ikke vanskelig å være enig i at det er for mye. Digital mobbing påvirker både elevenes sosiale og faglige forutsetninger. Forskning sier at trivsel henger nøye sammen med evnen til å lære, og at redusert trivsel er en trussel for læringsprogresjonen. Det vil si at i noen tilfeller, nytter det ikke hvor mye jeg prøver å undervise, når den primære utfordringen som problematiserer evnen til å lære kan være langt utenfor klasserommet.
Konsekvensen av digital mobbing
Digital mobbing kan se ut til å ha andre konsekvenser enn tradisjonell mobbing. De som blir utsatt for digital mobbing kan i større grad oppleve redsel, engstelse og panikk- eller angstanfall (Halsen og Reilstad, 2015). Forskjellen er at mens tradisjonell mobbing er fysisk eller verbal, og skjer ansikt til ansikt, gir den digitale mobbinga mulighet for mobberne å øke anonymitet og publisitet. Terskelen for å mobbe kan øke når det er mulighet for å forbli anonym (Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s. 295). Det gjør at den som blir mobbet ikke nødvendigvis vet hvem mobberen er, og det kan skape engstelse. Digital mobbing har også et større publikum som ser på, noe som gjør at den som blir mobbet heller aldri kan føle seg trygg. Dette kan øke skaden for den som blir utsatt for mobbing digitalt.
Sosiale medier – mobbing 24 timer i døgnet
Mellom 50 og 90 % av de som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt (Midttveit, 2021). Det vil si at en gruppe elever får aldri fred fra mobbing. Digital mobbing gjør at en elev ikke kan unngå mobbing med å la være å møte opp på skolen, for mobbingen kan skje både på skolen og utenom. Man slipper aldri unne, får aldri pause, har ingen plass som er trygg fra mobberne. Telefonen og sosiale medier gjør at man alltid er tilgjengelig, man kan alltid nås av mobberne. Selv når en er hjemme, får en ikke en pause. Det vil si at en som blir mobbet digitalt, har mulig ingen trygge fristed fra mobbingen (Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s. 296). Dette resulterer i at man kan si at digital mobbing ikke er begrenset av tid og sted.
Avslutning
På bakgrunn av dette kan det se ut som at definisjonen av tradisjonell mobbing, ikke holder mål når det kommer til digital mobbing. I tillegg kan konsekvensene av digital mobbing være komplekse og gjøre store skader på de som blir utsatt for det.
Men hva er løsningen på digital mobbing? Fandrem og Sjusø (2020) belyser tematikken om telefonbruk i skoletiden. Jeg synes det er et godt poeng at det ikke er en løsning å låse telefonene inne i skoletiden. Spesielt ikke ettersom digital mobbing kan skje hele døgnet og det eneste skolen i så fall gjør, er å flytte tidspunkt for når det kan skje til en tid på døgnet man ikke er fysisk til stede for elevene.
Svært mange skoler praktiserer å bruke telefonhotell, låse de inn el. Noen skoler låser telefonene inn hele skoledagen, andre kun i undervisningstimene. Er løsningen å ta fra elevene verktøyet de bruker for å blant annet mobbe andre? Kanskje bør vi på skolen benytte oss av innflytelsen vi har på elevene til å heller lære de å bruke telefonen istedenfor å kontrollere den. Kanskje må det prioriteres mer tid til å forebygge og lære elevene og forholder seg til den digitale hverdagen. Undersøkelser viser at digital kompetanse øker med bruk (Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s. 305). Av å bruke teknologi, lærer man om teknologi. Derfor bør skolen vie nok oppmerksomhet og tid til å lære om digitale ferdigheter og digital dømmekraft, da det kan være et steg i riktig retning for å forebygge uønskede hendelser på nett som digital mobbing.
Litteraturliste:
Fandrem, H. og Sjursø, I. R. (2020, 25. mars). Ikke ta bort telefonene – lær dem heller å bruke den!. Utdanningsforskning.no. Hentet den 31.08.2022 fra https://utdanningsforskning.no/artikler/2020/ikke-ta-fra-dem-mobilen–lar-dem-heller-a-bruke-den/
Halsen, A. og Reilstad, K. (2015, 31. mars). Kan mobbing føre til angstsymptomer?. Utdanningsforskning.no. Hentet den 31.08.2022 fra https://utdanningsforskning.no/artikler/2015/digital-mobbing-kan-fore-til-angstsymptomer/
Medietilsynet. (2020, 11. Februar). Barn og medier 2020: Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier. Hentet den 31.08.2022 fra https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/
Midttveit, I. (2021, 28. januar). Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet Utdanningsforskning.no. Hentet den 31.08.2022 fra https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/hvordan-foles-det-a-bli-mobbet-24-timer-i-dognet/
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O, E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsrud (Red.). Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal.
Utdanningsdirektoratet. (2021, 12. november). Forebyggende tiltak og leders ansvar. Hentet den 30.08.2022 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/tiltak-skolemiljo/skolemiljotiltak-ledelse/#a145943
Wendelborg, C og Utmo, I. (2021). Elevunderskøkelsen 2021 – Analyse av elevundersøkelsen skoleåret 2021/2022. Hentet den 01.10.2022 fra https://www.udir.no/contentassets/42d57ae6bddb4a12b0b5387b3e665299/elevundersokelsen-2021_hovedrapporten_ntnusamforsk_2022.pdf