Av Camilla Mathisen
Barn og porno er to ord de fleste vil si seg enig i at ikke hører sammen. Men visste du at i Norge er det ikke like stor avstand mellom disse som vi kanskje skulle ønske? Er det mulig at dette er noe skolen faktisk må ta ansvar for?
I undersøkelsen Barn og medier 2020 (Medietilsynet, 2020, s. 5) kom det frem at 49 prosent av barn og unge i alderen 13-18 år har sett på porno på nett. Blant dem var det 63 prosent av guttene og 43 prosent av jentene som fortale at de så porno på nett for første gang før de fylte 13 år (Medietilsynet, 2020, s. 8). Nesten halvparten av de som hadde sett porno på nett svarte at de hadde blitt uønsket eksponert for det (Medietilsynet, 2020). Steder som ble nevnt som eksempler på hvor barna hadde blitt eksponert for porno var Google, Instagram, Snapchat, Facebook og Tiktok. I Europa er Norge det landet der flest barn ser på porno (Guttormsen, 2022).
Uavhengig i hvor man står i diskusjonen om hvorvidt porno er noe positivt eller ikke, så er én ting sikkert; barn er ikke målgruppen. Funn i en rapport fra Redd Barna (Medietilsynet, 2020) tyder også på at barn ikke forstår at det de ser på porno er skuespill og fremstiller ikke virkeligheten. Dette er problematisk på flere måter.
Sexologen Guttormsen (2022) beskriver, i sin podkast om sex, et typisk fenomen for personer som ser på porno. Til slutt kommer de til et punkt hvor det de bruker å se på ikke lenger er godt nok. Da begynner de å søke seg til noe mer, noe nytt og kanskje noe røffere. Etter en stund blir også dette utilstrekkelig, og de ser igjen etter noe som er mer spennende. På denne måten utvikler det seg til at grenser blir forskjøvet, og ting man kanskje først tenkte at var for drøyt er nå plutselig innenfor. Det finnes derfor et hav av forskjellige porno-kategorier du kan søke deg til på nett, og det er bare fantasien som setter grenser for hva du kan finne. Pornoindustrien legger merke til hva folk søker seg til, og lager innhold deretter (Guttormsen, 2020). Du kan finne alt fra de vanlige sex-kategoriene som fisting, hetrofil sex, homofil sex og BDSM, for å nevne noen, til mer alternative ting som pornofisering av kjente filmer eller spill. Det finnes pornofisert innhold som er inspirert av alt fra Game of Thrones, til dataspill for barn, som Minecraft. Videoer hvor familiemedlemmer har seksuell omgang florerer det også av, samt videoer hvor partene har høy aldersforskjell. På mange sider er, for eksempel, videoer som inneholder ordet «Step-» i tittelen så populær at det er blitt en egen kategori du kan klikke deg inn på. Dette er altså da videoer som seksualiserer forholdet mellom stesøsken, eller forelder og stebarn. Det finnes også videoer som er preget av aggressivitet, vold, kvinnefiendtlighet og overgrep.
Alt dette ligger lett tilgjengelig for alle. De barna som svarte at de hadde sett på porno fordi de selv hadde søkt etter det, sa i undersøkelsen av det var lett å komme over disse mer alvorlig pregede videoene (Medietilsynet, 2020). Nettsider med gratis pornoinnhold, slik som PornHub, har ikke regulering over innholdet som blir publisert der. Det betyr at hvem som helst har muligheten til å lage seg en konto, og laste opp det innholdet de ønsker. Derfor finnes det dessverre svært alvorlig og ikke minst kriminelt innhold på slike sider. Det er innhold som viser alt fra ekte overgrep til seksuell omgang med dyr eller barn helt ned i spedbarnsalder. Dette er eksempler på innhold som vi ikke ønsker at noen skal se på, og som ikke minst er ulovlig. Det er for eksempel straffbart å oppbevare videoer som seksualiserer barn på elektronisk utstyr. Vi ønsker ikke at barn og unge i Norge skal bruke dette som seksualundervisning, ikke minst fordi det i verste fall kan kriminalisere dem uten at de er klar over det.
Hvordan påvirker dette barna?
Uavhengig av om barn søker opp porno selv, så blir de likevel utsatt for det ufrivillig på grunn av sosiale medier. Alle sosiale medier har porno-profiler, og at barn kommer over disse kunne vi se av undersøkelsen. Du trenger faktisk ikke oppsøke hverken pornosider, eller sosiale medier for å bli utsatt for pornografisk innhold. Du finner pornografisk innhold på spillnettsider som barn bruker. Det er ofte pop-up annonser fra pornosider på nettsiden barnet spiller på. Du kan også finne ganske drøyt pornografisk innhold på nett selv uten å bruke relevante søkeord, hvis du googler «xxx» for eksempel. Dette betyr at foreldrekontroll hvor du sperrer enkelte ord ikke vil strekke så langt. Barn blir altså utsatt for porno enten de vil eller ikke, og i møte med det er det viktig at de er forberedt og i stand til å ikke bli påvirket.
Løsningen kan ikke være å forby porno, det ser vi også gjennom den enorme tilgangen. Vi må se på grunnen til at barn søker seg til porno. Det er mye mulig dette kommer av manglende informasjon fra andre steder.
Hvis et barn lurer på hvor langt det er fra Jorden til Solen, så er kanskje det første det gjør å spørre sine foresatte. Ved mangel på tilfredsstillende svar der, er det kanskje naturlig at det neste barnet gjør er å spørre læreren sin. La oss se for oss at læreren ikke visste svaret, eller barnet av en eller annen grunn ikke turte spørre om dette. Barnet slutter jo ikke å være nysgjerrig og å lure bare fordi ingen rundt det hadde svaret. Da er det ikke unaturlig at det neste barnet gjør er å åpne Google og skrive inn «Hvor langt er det fra Jorden til Solen?» i søkebaren. Hvorfor synes vi da at der er så unaturlig at barnet gjør det samme når spørsmålet omhandler noe seksuelt?
Sex er en stor del av den vestlige kulturen, og veldig mye i kulturen bærer seksuelt preg. Det er veldig viktig at barn og unge vokser opp og går inn i denne kulturen med gode holdninger til sex og seksualitet. Hvordan skal vi kunne klare å sikre dette hvis vi ikke snakker nok om sex og porno med barn og ungdom? Bare én av tre ungdommer forteller at de har snakket med voksne om porno (Berggrav, 2020, s. 38). Halvparten av de igjen sa at de hadde hørt om det i forbindelse med seksualundervisning. Det er altfor få!
Det er naturlig at barn er nysgjerrige og utforsker. Det bruker å være egenskaper vi setter pris på. Er det virkelig sånn at hvis tema er ubehagelig for oss vokse, så ønsker vi ikke at barna skal stille spørsmål lenger? Flere ungdommer forteller at når de har snakket om seksuelle tema med voksne har de blitt møtt med en moraliserende holdning, som igjen har stengt av for den trygge og åpne samtalen de kunne hatt (Berggrav, 2020, s. 38).
Det finnes som nevnt et hav av porno. Noe mer moralsk og etisk preget enn annet, men andre ting igjen er langt over grensen til hva som er lovlig. Hva skjer med en barnehjerne når den blir eksponert for innhold som illustrerer mannssjåvinisme og uteværende samtykke. Hva skjer med en hjerne under utvikling når den blir eksponert som innhold som legaliserer kvinnevold, incest og pedofili? Kan vi virkelig tro at dette ikke påvirker empati, moral, etikk og kvinnesynet vårt? Hva med barns syn på egen kropp hvis de ser på porno, og ingen voksne snakker med dem om hva porno er, at det ikke er ekte, grenser, respekt og samtykke?
Under en undersøkelse ble ungdom spurt om hvordan de oppfatter at porno påvirker dem (Berggrav, 2020, s. 20). Blant det som kom frem sa ungdommene ting som at det er ikke alltid partner spør før de prøver ut ting, jenter opplever at det forventes mer av dem, de synes det var vanskelig å se at det er skuespill, de merket at grensene for hva man ser på tøyes og at interessen for nakenbilder økte.
Det er ikke så rart at ungdom opplever slike ting hvis all seksualundervisningen de har stammer fra porno. De fleste overgrep som skjer mot barn, blir gjort av andre barn (Guttormsen, 2020). Dette skjer nettopp fordi barn ikke har lært om grenser, hverken til sin egen kropp eller til andres. Guttormsen (2020) forteller at de barna som blir overgrepet opplever dette som veldig traumatisk, men de som begår overgripelsen vet nødvendigvis ikke at de gjør noe galt. Det kan veldig gjerne tenkes at barn og unges pornobruk kan ha en sammenheng med dette.
Formålsparagrafen (Opplæringsloven, 1998, § 1-1) sier blant annet at skolen skal bygge på grunnleggende verdier som nestekjærlighet og likeverd, gi elevene holdninger som gir dem muligheten til å mestre livet og delta i samfunnet, fremme likestilling, lære elevene å handle etisk og fremme danning. Alt dette kan knyttes direkte til hvorfor vi må ha bedre og mer seksualundervisning. Mangelfull seksualundervisning i dagens teknologiske samfunn, kan ha ført til økt bruk av porno blant barn og unge. Dette er en relativt ny utfordring i vår oppgave i å danne elevene. Teknologien er blitt en del av våre liv og vårt samfunn, og det finnes ingen grunn til å tro at den vil forsvinne med det første. Vi kan ikke snakke om danning på samme måte som før, IKT er blitt en del av danning som begrep (Løvlie, 2011, s. 349).
Når da halvparten av barn og unge i samfunnet vårt vokser opp med seksualundervisning gjennom porno, har vi som vi ser et samfunnsproblem. Hvis skolen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og danne elever som kan mestre livene sine og delta i et samfunn, hvor det digitale er en del av dette samfunnet, må danningen skje deretter. Vi må snakke om porno, og vi må ha bedre seksualundervisning!
Referanseliste
Berggrav, S. (2020, mai). «Et skada bilde av hvordan sex er»: Ungdoms perspektiver på porno. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2020/rapport-redd-barna-mai-2020-et-skada-bilde-av-hvordan-sex-er.pdf
Formålet med opplæringa. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1
Guttormsen, I. (Programleder). (30. oktober 2022. Christian Brennhovd – Porno, kvinnesyn og onlyfans [Audiopodkast-episode]. I G-punktet. Podimo. https://share.podimo.com/episode/e0a19ba3-b58c-4c0a-8300-a36258b352e6?creatorId=1630cb79-83f7-4d61-9a65-d6ea3c192d30&key=tHqqhB1n4ekE&source=ln&from=mobile
Løvlie, L. (2011). Teknokulturell danning. Dannelsens forvandlinger, (2), 347-371.
Medietilsynet. (2020, oktober). Barn og medier 2020: ungdoms erfaring med porno på nett. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200526-delrapport-5-ungdoms-erfaring-med-porno-pa-nett_barn-og-medier-2020_.pdf
Medietilsynet. (2020, 26. mai). Nye rapporter fra Medietilsynet og Redd barna: Flere barn og unge ser på porno. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/nye-rapporter-fra-medietilsynet-og-redd-barna-flere-barn-og-unge-ser-porno/