Av Elise Johansen Grimstad
Da jeg som russ i de glade maidager 2018 scrollet nedover Instagram dukket det opp noe som gjorde meg forbanna. I et sponset innlegg fra en skjønnhetssalong i Tromsø stod det skrevet: «Russ i år? Alle russ får leppeforstørrelse til 2500 kroner helt fram til 17.mai». Mindre passende reklame for en usikker 19-åring skal man forhåpentligvis lete lenge etter. Det som provoserte mest var ikke reklamen i seg selv, men at den var rettet mot et ungt publikum. Dette er et av mange reklameinnlegg på sosiale medier hvor det settes et stort fokus på kropp og utseende.
SIFO-rapporten Søte jenter og tøffe gutter viser at plastisk kirurgi og kosmetiske behandlinger blir sett på som vanlig og dagligdags av de unge gjennom reklame på sosiale medier (Balci, 2019). Sosiale medier bidrar til å sette standard på hvordan man skal se ut og hvordan man skal være. Statistisk Sentralbyrå viser at 90 prosent av unge mellom 16-24 år bruker sosiale medier daglig, eller nesten daglig (SSB, 2019). De eksponeres dermed hver dag for et skjønnhetsideal hvor det virker som om eneste løsning er å endre på utseende. Dagens elever er en del av «generasjon prestasjon» som innebærer en forventning om at de skal prestere på mange områder, også når det gjelder kropp og utseende (Bakken, Slette & Eriksen, 2018). Elevene befinner seg i en fase i livet hvor de skal «finne seg selv», prøve å passe inn, samt søker bekreftelse fra andre. Hvilken påvirkning har sosiale medier på unges selvbilde og hva kan skolen gjøre?
Endring av utseende blir hverdagslig
I dag er det stadig flere som velger å fikse på kropp og utseende (SSB, 2011). Det gjelder alt fra små injeksjoner hos den lokale skjønnhetssalongen til å utføre plastisk kirurgi. Endring av utseende er ikke lenger noe som er forbeholdt de store kjendisene i Hollywood. I dag kan det virke som om hele kroppen kan forbedres, fra bryst og rumpe, til tenner og hårfeste. Kosmetiske inngrep har blitt en hverdagsaktivitet. Jeg kommer selv fra en liten plass, men trenger bare kjøre 20 minutter for å få både fettreduksjon og fillers hvis ønskelig. Det er enkelt og lett tilgjengelig.
Facebook, Snapchat, Instagram og Tik Tok er alle velkjente digitale apper for de fleste ungdommer og har aldersgrense 13 år (Barneombudet, u. å.). Rapporten Barn og medier 2020 viser at hele 90 prosent av 9-18-åringer tar i bruk et eller flere medier (Medietilsynet, s. 13). Mediene er i stadig utvikling og får med tiden oppdateringer og nye funksjoner. Dette kan for eksempel være ulike filter som retusjerer ansiktet. Slike filter er alt fra overdrevne justeringer av ansiktet til filtre som skal gjøre deg penere. Med sistnevnte filter gjør appene blant annet øynene og leppene større, nesen mindre, samt jevner ut urenheter i ansiktet. Dette er såkalte «beautyfiltere» som blir tatt i bruk på sosiale medier. En oppfølgingsrapport til SIFO-rapporten viser hvordan en ungdom beskriver beautyfilter på Snapchat:
«Ja, jeg merker jo at hvis man tar på sånt filter, så blir man jo ti ganger penere. Og så går det bort, og så blir det sånn: åh! Jeg ser ikke sånn ut likevel, liksom. Så jeg skjønner at kosmetiske inngrep er fristende». (Balci, 2019)
Influencere – en hjelpende hånd til kroppspress
I dag har influencere, eller påvirkere, sin egen yrkesbeskrivelse på Utdanning.no. Her beskrives en influencer som «en person som tjener penger på å profilere ulike produkter i sosiale medier (..), og kan beskrives som trendsettere» (Utdanning.no, u. å.). En influencer påvirker dermed sin følgerskare gjennom sosiale medier, og blir ofte forbilder unge følger på digitale plattformer. Det er kritikkverdig at mange kjente influencer-profiler i Norge så velvillig retter søkelys mot plastisk kirurgi gjennom sine plattformer. Flere influencere velger å publisere «før og etter» bilder, samt dokumentere ulike kosmetiske behandlinger på sosiale medier. Flere norske kjendiser peker på et «problem» eller et behov, og kommer deretter med en løsning. På denne måten bidrar norske medieprofiler til å normalisere endring av kropp og utseende.
Det er ikke utelukkende gjennom deres egne kanaler vi får se profilerte personer i kombinasjon med kosmetiske inngrep. Ex and the City, produsert av Discovery+ viser offentlige profiler foreta kosmetisk inngrep. Programmet skal vise seere hverdagen til Ex on the Beach-deltakerne og har aldersgrense 12 år. I serien Sophie Elises verden, produsert av TV2 Play, blir seere tatt med til et operasjonsrom i USA hvor hun skal gjennomføre plastisk kirurgi. Dette ble det rettet kritikk mot i NRK-programmet Debatten 4. februar 2020. Da ble programredaktør i TV2 Kathrine Haldorsen stilt spørsmål om hvorfor det er greit å dokumentere plastisk kirurgi. Til dette svarte hun at: «Vi følger henne i denne perioden. Det hadde vært rart å utelate denne delen av Sophie Elise sin historie». Produsentene bak legger til rette for at endring av utseende blir mer hverdagslig, da hensikten med TV-seriene nettopp er å vise hverdagen til disse profilene. Influencere er som beskrevet på Utdanning.no trendsettere, de skaper en trend som flere ønsker å følge.
Et argument i debatten er at ungdom selv velger hvem de oppsøker på digitale plattformer, men hva hjelper det når God Kveld Norge inviterer påvirkere til å gi en oppdatering på hva de har fikset på? Graden av underholdningsverdi er én sak, men signalene som sendes ut til en ung aldersgruppe er urovekkende. Slik gis influencere en større plattform til å påvirke barn og unge i en negativ retning. I tillegg kan ikke unge lukke øynene hver gang det dukker opp sponsede innlegg rettet mot utseende, eksempelvis rabattkode på fillers til årets russekull.
Skolens rolle
Skolen har et samfunnsmandat. Det innebærer at skolen skal tilrettelegge for at elevene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, kompetanser, samt holdninger og verdier som er nødvendige for å klare seg i livet (Stray, 2019). Dette omfavner skolens utdanning- og danningsoppdrag. Her har læreren en sentral rolle. Det kan virke som om skolen jobber i sterk motstrøm når det kommer til kroppspress blant barn og unge. Det tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring i læreplanverket ble opprettet på grunn av unges økende psykiske helseplager (Larsen, 2021). Emnet skal gi kompetanse for å fremme psykisk helse, samt gi elevene muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I tillegg poengteres det at «i barne- og ungdomsårene er utviklingen av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende» (Utdanningsdirektoratet, 2017). Sosiale medier er kommet for å bli, og det er urealistisk å tro at elevene slipper unna skjønnhetsidealet som fremmes på internett. Det vil derfor være viktig at skolen tar dette tverrfaglige emnet på alvor og integrerer det i alle fag.
Det er nødvendig å poengtere at målet ikke er å fordømme kosmetiske inngrep, men øke bevisstheten rundt påvirkning og normalisering av dette. Her vil elevenes kritiske tenkning være relevant. Kritisk refleksjon bidrar til å gi elevene god dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017). Staksrud (2017, s. 180) mener «skolen skal hjelpe barn å utvikle kritisk kompetanse i møtet med informasjonsvellet på nettet og til å se bak algoritmer og kommersielle interesser». Hva ønsker skjønnhetssalongen i Tromsø? Viser influencere kosmetiske behandlinger på grunn av sponset samarbeid? Ved å stille slike spørsmål får elevene mulighet til å reflektere over formålet til avsenderen. Dette henger sammen med digitale ferdigheter som skal fungere som redskap for læring og utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2017). Skolen kan i tillegg arbeide for å skape en kultur der det er rom og aksept til å være seg selv. Elevenes selvbilde og holdninger skapes i samspill med andre (Utdanningsdirektoratet, 2017). Læreren vil være en viktig rollemodell i dette arbeidet. En inkluderende skolekultur som heier på mangfold, bygger på respekt, aksept og toleranse vil kunne gjøre elever bedre rustet i møte med skjønnhetsidealet på sosiale medier.
Avslutning
Skjønnhetssalongen i Tromsø som ble nevnt innledningsvis fikk etter hvert kritikk mot reklamen rettet mot 18- og 19-åringer. Salongen svarte dette på kritikken: «Vi mener ikke denne reklamen er problematisk fordi det er ikke vi som påvirker de unge jentene til dette. Det er massemediene og for eksempel bloggere som gjør» (Aspeli, 2018). Det blir krevende å gjøre noe med problemet når de fleste aktører fraskriver seg ansvaret. Dette resulterer i at skolen, og dermed lærere, får et stort ansvar gjennom samfunnsmandatet. I media er det heldigvis blitt et stadig større fokus på dette temaet. I tillegg fungerer flere influencere som gode bidragsytere til mangfold og kroppspositivitet. Likevel har samfunnet en lang vei å gå når det kommer til sosiale mediers negative påvirkning på ungdom. Jeg håper som kommende lærer å bidra positivt, selv når skolen jobber i sterk digital motstrøm.
Aspeli, I. (2018, 12. april). Reklamerer for leppeforstørrelser mot russ: – Det er forkastelig. https://www.minmote.no/nyheter/a/EpzqeK/reklamerer-for-leppeforstoerrelser-mot-russ-det-er-forkastelig
Bakken, A., Sletten, M. A. & Eriksen, I. M. (2018, 29. november). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress. Utdanningsforbundet. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/generasjon-prestasjon-ungdoms-opplevelse-av-press-og-stress/
Barneombudet. (u.å.). Nett, sosiale medier og fritid.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (u.å.). Yrkesbeskrivelse Influencer. https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/influencer
Larsen, I. V. (2021, 8. januar). Hvordan kan elever lære mer om livsmestring? Utdanningsforbundet. https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/hvordan-kan-elever-lare-mer-om-livsmestring/
Medietilsynet. (2020, 11. februar). Barn og medier 2020. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf
NRK. (Produsenter). (4.februar 2020). Debatten – Vixen og Kroppspress. https://tv.nrk.no/serie/debatten/202002/NNFA51020420/avspiller
Staksrud, E. (2017). Digital dømmekraft – Et gangs digitalt menneske? Gyldendal Akademisk.
Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2019, 29. august). Bruk av sosiale medier (prosent), etter alder, statistikkvariabel, år og kjønn. https://www.ssb.no/statbank/table/11437/tableViewLayout1/
Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2011, 2. mai). Kosmetisk kirurgi. 5 prosent har lagt seg under kniven. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/5-prosent-har-lagt-seg-under-kniven
Stray, J. H. (2019, 20. juni). Skolens samfunnsmandat. Utdanningsnytt.no https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/skolens-samfunnsmandat/171603
Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – Folkehelse og livsmestring. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/rammeverk/