Av Marianne Jentoft Holst
Dagens samfunn stiller krav til elevenes digitale kompetanse. Med dette menes også egenskaper som digital dømmekraft, og evnen til å være kritisk. Staksrud (2017) skriver at digital dømmekraft handler om at en mestrer sitt digitale liv og kan være kritisk og selvstendig i møte med den digitale verden. I dette blogginnlegget vil jeg belyse hvorfor lærere burde ha søkelys på kildekritikk i undervisningen, og lærerens kritiske kompetanse. Kildekritikk er ikke er ikke et nytt begrep, men et svært aktuelt begrep i dag. Det florerer av falske nyheter, desinformasjon, og manipulerte nettsider som vi eksponeres for i den digitale verden. Det er ofte vanskelig å kunne avgjøre om noe er sant eller ikke, ettersom nyheter eller informasjon som ikke er sann, kan opptre troverdig og pålitelig. Det er derfor viktig at elevene tilegner seg kunnskaper om hvordan de kan avgjøre om noe er sant eller ikke.
En analyse gjort av forskere ved Universitetet i Oslo viser til at mange 15-åringer i Norge vet ikke hvordan de kan sjekke om tekster og nyheter er pålitelige. Elever i Danmark, Finland og Sverige har mer kunnskap enn norske elever om hvordan avsløre spam, og om kilden er til å stole på (Kunnskapsdepartementet, regjeringen Solberg). Disse funnene er alarmerende for Norge, spesielt med tanke på den digitale verden vi lever i. Tilgangen til det som publiseres på nett er lett tilgjengelig, og for de som ikke evner å være kritisk, kan det få fatale konsekvenser. Daværende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby uttalte følgende om analysen:
I dag lever ungdomen ein større del av livet på nettet. Mange vil påverke tankane deira, og dei vil møte falske nyhende. Det er viktig at dei veit korleis dei skal tenke kritisk om kjeldene. Med dei nye læreplanane har kritisk tenking og kjeldekritikk fått mykje større plass i skulen (Regjeringen, 2020).
Guri Melby har svært rett i hennes uttalelse om analysen. Ifølge Øystein Gilje (2021, s. 227) har seks av ti grunnskoleelever en digital enhet, og er godt etablert i den digitale verden. Ungdommen er store deler av livet sitt på nett, og vil dermed møte på situasjoner der de bør være kritiske og ta en vurdering om det de eksponeres for er troverdig. Ettersom flesteparten av elevene i grunnskolen har en digital enhet, er det en indikator på at kritisk tenkning er viktig gjennom hele skoleløpet. Slik at elevene oppøver seg evner i å kunne tenke kritisk gjennom hele sin skolegang.
Fagfornyelsen og regjeringen
I Fagfornyelsens overordnede del får kritisk tenkning en plass, det vil også si kildekritikk. Eksempelvis står det at elevene skal kunne vurdere kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6). I lys av fagfornyelsen viser det til at politikere er tydelig på at skolen har et spesielt oppdrag for å gi elever en kildekritisk oppøving. Men for at handlinger skal bli til realitet, altså fra læreplan til en praksis i skolen, må lærere og skoler være med på laget. Medietilsynet (2020) poengterer at for at endring skal kunne skje i den norske skolen, må lærere også få et kompetanseløft. I tillegg etterspør Medietilsynet en nasjonal strategi for barn og medier. Dette bidrar til en inkludering av alle landets skoler, med en tanke om at norske skoler streber etter et felles mål: å øke elevers bevissthet rundt kildekritikk.
Regjeringen (2020) trekker frem ulike tiltak de har iverksatt for å styrke kritisk lesing i skolen. Blant annet støtte til Faktisk.no, og til videreutvikling av undervisningsressursen TENK. Her ligger det undervisningsopplegg som handler om kritisk mediebruk, og kildebevissthet. Samt har Utdanningsdirektoratet fått i oppgave å utvikle Språkløyper.no. Nettressursen består av ulike kompetanseutviklingspakker som er ment til bruk i det profesjonelle læringsfellesskapet i barnehager og skoler. Her er også kritisk lesing et viktig tema. Videre trekker Regjeringen frem at i de nye læreplanene har kritisk lesing fått en større plass.
Det er bra at kritisk tenkning har fått større plass i læreplanen, men for at norske ungdommers kritiske tenkning skal bli bedre, må også kompetansen hos lærere løftes. Dette for at læreplanens føringer skal kunne få en ønsket effekt. Tiltak om kompetansekrav og satsing på etter- og videreutdanning er garantert en god begynnelse, og effektivt. Men for at undervisning om kildekritikk skal lykkes, må den enkelte læreren og skolen som institusjon ta ansvar for å benytte seg av disse tiltakene.
Hvorfor trenger lærere et kompetanseløft?
SSBs statistikk fra fjerde kvartal av 2020, viser til at det var nesten 18 200 lærere i grunnskolen som ikke har fullført lærerutdanning (Steffensen & Foss, 2021). Jeg mener ikke det er deres feil at norske elever har vansker med å være kildekritisk, men jeg vil understreke at dette er nok en viss faktor i det store bildet. Hvordan kan vi sikre at ufaglærte har kritisk kompetanse, og kan undervise om dette? Resterende er kvalifiserte lærere, med den utdanningen og kompetansen som behøves i skolen. Men tross dette sa kun 65 prosent av norske lærere seg enig at de kunne hjelpe elevene til å tenke kritisk (Weyergang & Frønes, 2020, s. 188). Noe som er urovekkende i seg selv, ettersom dette har fått en stor plass i læreplanen. Sett i sammenheng med analysen, er det nærliggende å tenke at lærerne har en del skyld i elevenes manglende evner til å tenke kritisk.
Regjeringen (2020) trekker frem at opplæring i kritisk tenking og lesing i skolen har ikke vært tilstrekkelig. Hva er egentlig grunnen til dette? Det kan være av ulike årsaker, jeg oppfatter det slik at mange lærere ikke har den kritiske kompetansen som behøves. Erfaringsmessig gjennom egen skolegang, og ellers ute i skolen opplever jeg at lærere er dårlige på å oppgi hvor de henter informasjon fra. Både det å referere til kilder som er benyttet, og gi en dypere forklaring på hvorfor denne kilden er benyttet. Det er viktig at elevene evner å være kildekritiske, men det er vel så viktig at lærere viser til sin kildekritiske kompetanse i undervisningen. Dette for å gå foran som rollemodeller på viktigheten av å være kildekritisk, og vise til tydelige eksempler på når en bør være det. Hvis læreren ikke behersker vise til kildekritiske evner i sin undervisning, er det tydelig at en behøver en forbedret kritisk kompetanse.
Avsluttende kommentar
De fleste elevene vet mest sannsynlig hva en falsk nyhet er, og hva det innebærer. Tross denne bevisstheten, bør også elevene ha kjennskap til ulike metoder og verktøy for å kunne avdekke at en nyhet er sann eller ikke. Metodene kan være ulike sjekkpunkter en går gjennom for å vurdere kilden, som å sjekke forfatter, nettsted, publiseringsdato eller andre relevante sjekkpunkter. Hvordan kan metoder og verktøy overføres i elevens kunnskap om å avdekke falske nyheter? Det holder nok ikke å ha en enkel undervisningstime om hvordan en kan avdekke falske nyheter. Dette bør nok gjøres jevnlig i undervisningen, det trengs nødvendigvis ikke å ta hele timen.
Min oppfatning er at kildekritikk har et for lite fokus i skolen, og eventuell kunnskap eleven har om temaet blir tilegnet i hjemmet. Dette kan være en årsak til de alarmerende funnene gjort i analysen om leseferdigheter. Ettersom kritisk tenkning har fått en større plass i overordnet del, er det naturlig å tenke at det bør trekkes inn i undervisningen i større grad. Hvor er lærerne og deres kritiske kompetanse? De har et samfunnsmandat som innebærer å gjøre elevene til samfunnsdyktige medborgere, noe som blant annet innebærer å kunne tenke kritisk, slik at de er rustet til å møte mediesamfunnet. Sett i lys av nevnte analyse, kan det sies at den norske skolen ikke har lyktes med denne delen av samfunnsmandatet. Hvordan kan vi løfte norske elevers kritiske medieforståelse? Det hjelper nok ikke at kun enkelte skoler tar grep, her må norske lærere og skoler trå til i en kollektiv nasjonal handling. Der det sentrale er å løfte kompetansen hos lærere, samt legge til rette for at kildekritikk kan gjennomsyre all undervisningen i skolen, både i mindre og i større grad. I tillegg overføre kunnskap til elevene om bruk av verktøy og strategier for å vurdere kilder. Nå har myndighetene tatt et tak, nå må den enkelte læreren også være med på reisen.
Referanseliste
Frønes, S, T. & Jensen, F. (2020). Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/9788215040066-2020
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob
Kunnskapsdepartementet. (2020, 15. oktober). Mange elevar strever med kjeldekritikk. Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kd/pressemeldinger/2020/mange-elevar-strever-med-kjeldekritikk/id2770624/
Medietilsynet. (2020). To av tre unge ser det de tror er falske nyheter, men få sjekker sakene. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/to-av-tre-unge-ser-det-de-tror-er-falske-nyheter-men-fa-sjekker-sakene/
Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske?. I B. K. Engen & T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft. (s. 168-183). Gyldendal Akademisk.
Steffensen, K. & Foss, S, F. (2021, 21. september). Vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen uten lærerutdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/ansatte-i-barnehage-og-skole/artikler/vel-1-av-6-laererarsverk-i-grunnskolen-uten-laererutdanning