Av Erik Hustad

Min generasjon er vokst i et skoleverk med en forståelse av at det å referere til wikipedia, er strengt forbudt. Det med bakgrunn av at innholdet kan være påvirket av hvem som helst og dermed ikke er sikret for at innholdet er korrekt. Ikke helt ulikt blir dagens ungdom presentert for forskjellig innhold på TikTok. Samtidig som man kan utgi seg for å være en verdenskjent forsker, aksje-ekspert eller spesialist, kan man også være den vanlige mannen i gata. TikTok er en plattform hvor brukerne kan dele korte videoer de har lagd selv og er designet slik at videoene sprer seg lynraskt og går viralt (Munthe, 2022). På denne måten kan man nå ut til enormt mange mennesker med et selvvalgt budskap. Videoene som er typisk å komme opp på «for deg» siden kan være dansende mennesker, matlaging, «life-hacks» og kontroversielle uttalelser for å nevne noe.

«Russland har bestemt seg for å okkupere Norge. Se bildene av kolonnen med tanks, jagerfly og soldater som har satt kursen mot fedrelandet»

Uttalelsen over er selvfølgelig ikke sann, men er et eksempel på videoer med desinformasjon og falske nyheter som ble spredd i begynnelsen av krigen i Ukraina. Bildene av tanks, jagerfly og soldater var riktignok sanne, men de var ikke på vei mot Norge. I en artikkel i Aftenposten forteller BBCs Sardarizadeh at han ikke har sett noen annen plattform med så mye falskt innhold som på Tiktok. Videoer fra tidligere konflikter som resirkuleres og som uttalelsen ovenfor, ekte bilder som fremstilles på en villedende måte, er eksempler på videoer som åpenbart er falske, men som likevel får titalls millioner visninger (NTB-AFP, 2022).

Unge i sosiale medier

Barn og unges bruk av sosiale medier har eksplodert de siste årene. Forskjellen er merkbar fra da min generasjon sprang rundt å tradet pokemonkort etter hvilket som glinset mest eller hadde høyest hp. Til dagens ungdom som man ser rundt i gatene som legger telefonen filmende fra seg før de lager bevegelser som en typisk Tiktok-dans. Ifølge medietilsynets delrapport «barn og medier 2020 – En kartlegging av 9-18åringers digitale medievaner» viser at 90 prosent av 9-18- åringer bruker minimum ett eller flere sosiale medier. Med blant annet TikTok flittigst brukt, med henholdsvis 65%. til tross for en allerede høy prosentandel kan en anta at den er større per i dag, da man ser på mediets vekst de siste par årene. Når vi ser på den store andelen barn og unge som bruker TikTok kan vi nærmest garantere at store deler av denne gruppen har blitt utsatt for desinformasjon. I en annen rapport av medietilsynet (2021, s. 5) sies det at 50% av norske brukere har opplevd falske nyheter, på internett. For aldersgruppen 16-24 år var tallet 60%.

Kan det virkelig forventes at et barn som blar nedover «for deg» siden evner å finne ut av om informasjonen er ekte eller falske? Dersom vi ser blant den overordnede delen av læreplanen er svaret ja, i alle fall etter elevene er ferdige med skolegangen. kritisk tenkning og etisk bevissthet er et av verdigrunnlagene skolens opplæring skal bygge på (Utdanningsdirektoratet, s. 6). Videre skrives det at kritisk tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, ytringer, fenomener og kunnskapsformer.

Til tross for at i læreplanen sies at elever skal gjennom sin skolegang utvikle metoder og kompetanse i å tenke gjennom og møte noe nytt med et kritisk blikk, viser rapporter det annerledes. Aldersgruppen 16-24 år er enten ferdig, eller nesten ferdig med utdanningen. De burde dermed ha verdigrunnlaget, kritisk tenkning og etisk bevissthet, friskt i minne. Likevel viser det seg gjennom en rapport fra Medietilsynet at nettopp denne aldersgruppen syntes det kan være utfordrende å håndtere falske nyheter på nettet (Medietilsynet, 2021, s. 3). Bare de over 60+ skårer dårligere på dette feltet. Det at den eldste aldersgruppen skårer dårligere kommer kanskje ikke som en overraskelse ettersom vi vet hvilken fart teknologien har skutt de siste ti årene. Veldig raskt. Men den aldersgruppen som vi sikter oss inn på, nemlig 16-24, har vokst opp i den digitale verden og burde kunne tenkes å skåre bedre. 

Tiktok´s velkjente algoritmer

Algoritmene bak Tiktok fungerer på det viset at når en starter opp for første gang får du noen spørsmål. Det kan være at en er nødt til å velge noen forskjellige kategorier som en interesserer seg for. Videre får mediet med seg brukerens lokasjon, historie og det som engasjerer vennene deres. Tencent, som er selskapet bak Tiktok, bruker disse dataene til å skreddersy hver enkeltes opplevelse på plattformen. Dette er ikke noe Tencent gjør alene. Store selskaper som Google og Meta benytter seg også av lignende algoritmer som brukes for å holde brukerne lenger på deres plattform slik at de generer mest mulig penger.

For den nøytrale bruker høres det vell ikke så ille ut å få skreddersydd videoene slik at en kun får opp innhold som en finner interessant. Brukeren vil, selvfølgelig basert på interesser, slippe å se den tiende videoen av Kari 50 år som lager den perfekte majonesen. Men til tross for hvor bra det høres ut, kan det føre med seg noen store problemer. Kontroversielle og politisk innhold er ofte det som engasjerer enten det er rundt temaer som politiske valg, helse og livssyn. Denne type innhold når ut til så mange ettersom det innhenter aktivitet fra både de som er enig og uenig.

Toper (2022) skriver at en gjennomsnittlig Tiktok-bruker bruker 95 minutter per dag på plattformen. Hun kritiserer Tiktok for at det ikke er tilstrekkelige filtre på plass for å beskytte brukerne mot potensielt skadelig innhold. Algoritmene bringer opp samme temaer for brukerne om og om igjen, og kan føre brukerne ned i et såkalt «rabitt hole». Det er naturlig at brukere som konstant blir utsatt for falske nyheter, konspirasjoner og desinformasjon, vil finne det vanskelig å klare og skille hva som er virkelig, fra hva som er falskt. Det er dermed fult forståelig at barn og unge sliter med å skille mellom falskt og ekte videoer. Dersom alt innholdet en møter på Tiktok, støtter opp det en tror er riktig. Hvorfor skal dem da tenke at det kan være feil? Blant disse er det mange barn og unge som ikke har fullført skolegangen sin og mangler derfor den nødvendige kompetansen til å tenke kritisk. Den kompetanse som læreplanen tydelig viser til som en viktig faktor elevene skal sitte igjen med etter endt skolegang.

Løsningen

Er det mulig å se en løsning på denne problemstillingen? Slik jeg ser det er det tre alternative løsninger, med et alternativ bedre enn de andre. Første mulige løsning er at Tencent selv lager en alternativ løsning for at man letter kan finne ut om videoens legitimitet. Jeg ser derimot ingen grunn til at selskapet frivillig skal lage en alternativ løsning som svekker deres posisjon i markedet.

Andre mulige løsning er at det blir satt et enda større fokus på kritisk tenkning. Når det er sagt er det allerede økt fokus på dette gjennom implementeringen av kritisk tenking og etisk bevissthet som et av verdigrunnlagene i skolen.

Tredje og kanskje mest realistiske alternativ er en kollektiv handling og blanding mellom de to andre alternativene. Ettersom det er lite sannsynlig at selskapet frivillig ønsker å gjøre grep for å minske spredningen av desinformasjon og falske nyheter. Er det mulig at vi som brukere, kan tvinge frem enderinger gjennom oppdateringer av lovverk og reguleringer. Samtidig som man tvinger frem endringer hos Tiktok, er det mulig å sette et større søkelys på kritisk tenkning i skolen. Kanskje kan det være en ide å benytte Tiktok i undervisningen? Uansett hvilken vinkling en har for å få frem en større forståelse for kritisk tenkning i skolen kan vi i alle fall være enige om at per nå er ikke Tiktok den nye læreboka.

Referanse

Medietilsynet. (18.02.2021). Undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen: Delrapport 1: Falske nyheter og desinformasjon. (ISBN: 978-82-8428-009-7). Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/2021-kritisk-medieforstaelse/210218-kmf-2020-delrapport-1-falske-nyheter.pdf

Medietilsynet. (14.10.2020). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5). Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

Munte, K. (2022, 4. januar). TIKTOK. Barnevakten. https://www.barnevakten.no/app/tik-tok-including-musical-ly/

NTB-AFP. (2022, 7. april). Ekspert: -Ingen har så mye feilinformasjon som Tiktok. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/rEj1e0/ekspert-ingen-har-saa-mye-feilinformasjon-som-tiktok

Sardarizadeh, S. (2022, 3. mars). Tiktok was just a dancing app. Then the Ukraine war started. The Guardian. https://www.theguardian.com/technology/2022/mar/19/tiktok-ukraine-russia-war-disinformation

Toper, E. (2022, 26. oktober). How tiktok´s shaky algorithm fails to protect users from harmful content. Trtworld. https://www.trtworld.com/magazine/how-tiktok-s-shaky-algorithm-fails-to-protect-users-from-harmful-content-61976

Toper