Av Simon Isaksen

Bruker du sosiale medier? Har du Facebook-bruker eller Twitter-konto? Kanskje til og med en Instagram-profil? Er du i overkant glad å bruke #hashtagger? Uansett hvor gammel du er, vil jeg tippe at du svarte ja på minst ett av disse spørsmålene, om ikke alle. Sannheten er at i dag er sosiale medier alfa og omega. Hele verden påvirkes av sosiale medier og store deler av samfunnet struktureres rundt hvordan man best kan utbytte sosiale medier. Det er ikke lenger bare enkeltpersoner som benytter seg av Facebook og Twitter. Store selskaper bruker disse plattformene til å reklamere og sende ut sine budskap for å nå ut til flest mulig personer. Dette har blitt den nye normalen. Barn, unge og voksne sitter hver dag med telefonen, nettbrettet eller laptopen, hvor de surfer på nett og bruker ulike applikasjoner for å holde seg oppdater på nyheter, sport, venner eller bare for å ha noe underholdende til å drive tiden. Dette har også ført til at det er mange personligheter som kan tjene store penger på å formidle budskap ut til folket. Barn og unge kan påvirkes av personligheter fra hele verden med noen enkle tastetrykk på mobiltelefonen sin. Hvem er det som har ansvaret for å lære de unge å få et kritisk blikk? Jeg vil se litt nærmere på hva som formidles, hvilken rolle opplæringen i skolen har i alt dette, og se på hvilket ansvar foreldre har for sine barns mediehverdag.

Dagens utfordring?
Først vil jeg at du skal tenke på deg selv. Hvor mange timer bruker egentlig du på telefonen eller laptopen din hver dag? Hvor mange timer i uka? Hvor mange ulike meninger og synspunkt kommer du over mens du surfer på nett i løpet av en dag? Nå kan du tenke deg hvordan situasjonen er for barn og unge. Personlig tror ikke jeg ungdom klarer å ha telefonen 30 minutter i lomma uten å ta den frem. Hverdagen deres preges av utallige timer foran en eller annen type skjerm. Tenk nå på det barnet eller ungdommen som står deg nærmest, enten det er ditt eget barn, din bror/søster, søskenbarn eller nevø/niese. Hvem kontrollerer hva dette barnet får med seg gjennom sosiale medier? Og klarer dette barnet å se på dette med kritiske øyne og filtrere det som er faktiske nyheter fra det som er publisert kun for å få mange visninger? Forhåpentligvis er svaret at barnet ikke tar alt som man ser på sosiale medier som sannhet, og blir ikke påvirket av de meningene som ytres. Jeg håper dette stemmer, men sannheten er nok at mange barn ikke ser på verden med så kritiske øyne.

Youtube og Tiktok
To av de mest populære appene på Appstore i dag er Tiktok og Youtube. Tiktok ligger på 6. plass over mest populære nedlastinger og Youtube ligger på 13. plass (Similarweb, 2022). Tiktok har lenge vært på 1. plass over de mest populære appene. Her kan man se korte videoer, gjerne på under ett minutt eller bare noen få sekunder, som har hensikt å underholde seerne og selvsagt, generere likes og visninger. Både Youtube og Tiktok har som hensikt å underholde, og inneholder gjerne morsomme filmsnutter som får deg til å le. Men midt blant disse uskyldige og morsomme videoer finnes det en rekke andre videoer med helt andre hensikter. Både på Tiktok og Youtube kan man se såkalte «influensere» som viser frem sin luksuriøse livsstil. Her ser man voksne menn med store muskler, kule solbriller og dyre sportsbiler som prater om sin vei til suksess og mye penger. Man ser damer med veltrente kropper og dyre ringer som ferierer på de mest eksklusive strendene i verden. Disse personene viser en livsstil som barn og unge lengter etter, og viser hvor flott man kan ha det. Så snakker de om hva som kreves for å oppnå suksess i livet. De snakker om hvordan hardt arbeid nytter og at man ikke kommer langt i livet ved å sove til langt utpå dagen. Dette er synspunkter som mange, meg selv inkludert, er enig i. Dette fenger også de unge. Utfordringen oppstår når influensernes oppskrift på suksess krydres med personlige meninger som enten hører fortida til, eller ikke hører hjemme noen plass i det hele tatt. Dette kan variere alt fra nedlatende syn på kvinner, voldelige holdninger eller fremstillinger av kroppsidealer som er helt uoppnåelige.

Dette er bare noen eksempler på hva man kan møte etter bare noen få minutter på sosiale medier. Det hjelper selvsagt ikke at disse appene er programmert til å anbefale og vise deg mer av den typen innhold som du ser mye på. Altså at dersom en av disse personene, uten å nevne noen navn, er blitt sett på tidligere av deg, vil appene anbefale deg mer innhold om samme tema og samme person, og dermed fortsette den «onde» sirkelen. Da er det naturlig å skjønne at det er helt umulig for de voksne som er ansvarlig for barna å kontrollere og holde oversikt over alt barnet får med seg gjennom sosiale medier. Men hvordan skal man da kunne sørge for at barn ikke blir negativt påvirket av for mye bruk av sosiale medier? Hvor ligger ansvaret? Ligger det hos foreldrene, eller hos noen andre?

Hvor ligger ansvaret?
Ja, jeg mener helt og holdent at dette ansvaret ligger hos foreldrene. Det er dessverre ikke alle foreldre/foresatte som klarer å følge opp dette ansvaret, men det er en helt annen diskusjon som jeg ikke ønsker å gå i dybden på her. Jeg er mer interessert i å se etter andre løsninger. Er det kanskje andre plasser man kan lære opp barna til å se på verden og nyheter med et mer kritisk blikk? En arena hvor barna stiller likt og får lik opplæring? Ja selvsagt. Man kan gjøre dette i skolen, det stedet hvor barn tilbringer nesten like mye tid som hjemme.

«Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»

• (Opplæringsloven § 1-1)

Dette står i formålsparagraen og overordnet del av læreplanen hos Udir (Udir, 2022). En viktig del av skolens oppgave er å skape mennesker som skal kunne tenke og handle kritisk og miljøbevisst. Jeg mener evnen til å tenke kritisk er essensiell i dagens samfunn, og kanskje den viktigste oppgaven skolen har er nettopp å utvikle denne evnen hos barn og unge.

«Å utøve kjeldekritikk, forstå sjangrar og forskjell på ulike typar medium er ei evne som må trenast opp. Dei yngste og dei eldste blant oss finn dette mest utfordrande. Sjølv om unge er «født med mobilen i handa» og er raske til å ta digitale medium i bruk, er dei likevel sårbare for falske nyheiter og desinformasjon.»

• (Medietilsynet, 2022)

Dette kommer frem hos medietilsynet. Og dette stemmer ganske bra også. Ungdom er veldig flink med bruk av digitalt utstyr, men kildekritikken deres mangler. Her mener jeg at skolen har en viktig oppgave. Lærerne skal hjelpe ungdommen å utvikle en kritisk tenkemåte, spesielt rettet mot det de ser i media og får vist på sosiale medier.

Mitt perspektiv
Jeg skal bli mattelærer og da har man mange ulike kompetansemål som skal oppnås med undervisningen. Mange ulike temaer må undervises, deriblant brøk, algebra, statistikk mm. Læreplanen fra udir (2022) har mange kompetansemål innenfor ulike matematiske temaer, i tillegg til at regning er en av de grunnleggende ferdighetene som skal utvikles i skolen. Men dersom man ser bort fra kompetansemålene og heller ser på de matematikkfagets relevans og sentrale verdier kan man se at det ikke står noe om hvilke temaer innenfor matematikken som skal undervises (Udir, 2022). Derimot står det skrevet at de sentrale verdiene innenfor matematikk er blant annet skal utvikle elevens kritiske tenkning og forberede dem på et samfunn og arbeidsliv i utvikling ved å gi dem kompetanse i utforsking og problemløsing. Derfor burde det å utvikle den kritiske evnes hos elevene være sentralt i skolen. Elevene burde læres opp til å være kritisk til det de møter i sosiale medier. Selv om noe som blir sagt er sant, betyr ikke det at alt denne personen sier er sannhet. Det som fremstilles i sosiale medier er sjelden hele realiteten. Det ligger alltid noe bak.

Avsluttende ord
Sosiale medier er kommet for å bli. Ting har forandret seg mye de siste årene og kommer nok til å forandres mye i årene som kommer. Med en hverdag som preges av mer digitalisering og tilgang på informasjon blir enklere, er det viktig å se på verden rundt oss med et litt mer kritisk blikk. Skolen og pedagogene som jobber der burde absolutt ha fokus på å lære elevene å ikke ta alt de ser i sosiale medier for god fisk. Man burde heller ikke glemme av den sosiokulturelle læringsteorien (Imsen, 2020) som i bunn og grunn sier at man lærer best av hverandre gjennom handling, ikke via skjermer og internett   Lærere og andre voksne i barn og unges hverdag har en enorm påvirkning av hvordan fremtiden deres blir å se ut. Da er det opp til oss å sørge for at vi påvirker dem i en positiv retning, og at barn får større påvirkning av oss enn de får fra personlighetene de kommer i kontakt med gjennom sosiale medier.

Referanser

Imsen, G. (2020). Lærerens verden – Innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Medietilsynet. (2022). Hentet fra medietilsynet.no: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier/tenaringer-og-skjermbruk-1318-ar/

Similarweb. (2022, August 30). Hentet fra similarweb.com: https://www.similarweb.com/apps/top/apple/store-rank/us/all/top-free/iphone/

Udir. (2022). Utdanningsidirektoratet. Hentet fra udir.no: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/formalet-med-opplaringen/

Utdanningsdirektoratet. (2022). Hentet fra udir.no: https://www.udir.no/lk20/mat01-05/om-faget/fagets-relevans-og-verdier?lang=nob