Av Hedda Marie Foshaug
Medier er en stor del av barn og unges hverdag, i motsetning til tidligere da barn vokste opp uten for eksempel mobiltelefon. Jeg husker selv tilbake til en barndom uten mobiltelefon, før jeg i en alder av ca. 12 år fikk min første doro-telefon. Dagens ungdom vokser derimot opp med tv, iphone, ipad og tv, gjerne fra de er helt små. Barns hverdag er dermed fylt av medier uten at en nødvendigvis tenker over hvor stor innvirkning det egentlig har på livene deres! Kanskje har barnas levemåte endret seg drastisk på få år, spesielt når det kommer til media, da er kanskje spørsmålet hvordan denne utviklingen påvirker barns liv. Vil medieplattformene bidra til økt utestenging, eller kan de åpne for vennskap, eller vil begge deler være realiteten?
Medier og mobbing
Skolen er en naturlig plass for barn og unge å danne nye vennskap, samtidig som vennskapene også kan opprettholdes der. Medieutviklingen har åpnet for at også sosiale medier er blitt naturlige plasser å «omgås» med venner. Her er blant annet instagram, snapchat og tiktok populære plattformer blant barn. Plattformene brukes til å opprettholde deres sosiale kretser på og utfor skolen. Utvidelsen av barns sosiale arenaer medfører både fordeler og ulemper, det ofte fokuseres med på ulemper og konsekvenser. Mobbing, utestenging og netthets er negative konsekvenser som ofte trekkes frem, noe jeg skal se nærmere på nå.
Barn tilbringer store deler av hverdagen på sosiale plattformer, der de kan oppleve både positive og negative sider. Netthets og mobbing på nett er en realitet, og er en del av mange barns hverdag. Redd barna (2021, s. 24) skiller på netthets, altså mobbing på nett, og fysisk mobbing. Mobbing definerer ofte som systematiske krenkelser mot enkeltpersoner (Tømte, Gudmundsdottir , & Hatlevik, 2017, s. 4). Netthets skiller seg fra fysisk mobbing på flere punkter, men spesielt når det kommer til muligheten til å være anonym. De viser til at anonymitet vil gjøre det enklere å utøve netthets med tanke på at mottaker ikke vet hvem du er. Videre vil det være vanskelig for voksne å følge opp alt barn gjør på nett, noe som igjen kan medføre at konsekvensene av handlingene ofte faller bort. Netthets er alvorlig, og kan ha stor innvirkning på barns liv (Redd barna , 2021, s. 24). Medietilsynet (2020, s. 119) poengterer at av barn mellom 9 og 18 år, har 26% opplevd netthets, der andelen gutter er større enn andelen jenter. Dette er høye tall, i og med at det som oftest er nulltoleranse for mobbing i tillegg til at mobbing kan ha store konsekvenser på individnivå.
Videre kan mobbing påvirke barns psykiske helse, i barnekonvensjonen artikkel 27, trekker Redd barna (2021, s. 27) frem at «Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling». Jeg ønsker å påpeke at psykisk helse trekkes frem som en grunnleggende rettighet hos barn (Redd barna , 2021, s. 27). Psykisk helse er derfor et viktig tema, også i forhold til hva barn kan oppleve på nett. Når det gjelder netthets, eller mobbing på nett, kan det ha negativ innvirkning på barn, og kan bidra til ulik grad av psykiske plager. Eksempelvis kan barn og unge få en del negative kommentarer om utseende, som igjen kan resultere i utviklingen av spiseforstyrrelser. Dette er en av mange konsekvenser en ser ved at sosiale medier brukes som plattform for å krenke andre. Med dette ser vi at mobbing på nett er en realitet, og kan være et resultat av barns inntog i medieverden.
Medier som plattform for nye vennskap
Sosiale medieplattformer har likevel også en positiv side, de åpner opp for vennskap, nære relasjoner og tilhørighet. Ved hjelp av globalisering har vi nå i mye større grad mulighet til å kommunisere med hverandre, på tross av avstander. Sosiale medier og plattformer minsker avstanden mellom mennesker, i og med at en melding kan nå andre siden av jorda på 1 sekund. Å utvide vennekretsen ved hjelp av internett blir stadig mer normalisert. Eksempelvis har gaming blir stadig mer utbredt blant unge mennesker, og åpner i likhet med blant annet snapchat opp for å utvide ens sosiale vennekrets.
I media dukker det stadig opp historier om mennesker som forenes ved hjelp av gaming. De beskriver et eget samfunn, med ulike vennekretser, der du kanskje ikke har møtt den du er venn med. Det medfører at barn og unge som har en liten sosial omgangskrets, også har mulighet til å utvide sin egen vennekrets på nett. Schaubert (2019) forteller en historie om Mats og på hvilken måte foreldrene ikke forstod verdien av gamingen hans, før han var død. Mats døde av en muskelsykdom i en alder av 25 år, og det var først da, foreldrene forstod at hans vennekrets befant seg over store deler av verden, og ikke rett utfor døra hans. Mats dannet vennskap på tvers av landegrenser gjennom hans fiktive karakter i ulike spill. Noen av disse vennene, møtte også fysisk opp i begravelsen, så gode venner ble de. Dette viser til at gaming og sosiale medieplattformer også åpner opp for å skaffe seg og opprettholde gode vennskap, uten å fysisk treffe hverandre.
Når en tenker på vennskap, tenker ofte mennesker på det tradisjonelle vennskapet, der en møtes fysisk og i hovedsak opprettholder kontakten slik. Likevel kan vennskap også opprettholdes gjennom gaming og liknende. Det handler jo i hovedsak om å holde kontakten!
Mobbing på nett: skolens ansvar
Ovenfor har jeg sett på både positive og negative sider ved sosiale medier som en del av barns mediehverdag. Det er tydelig at på tross av den positive siden, veier likevel den negative siden tungt. At barn og unge har enda en plattform hvor mobbing oppstår er problematisk, men hva er egentlig skolens ansvar? Videre skal jeg kort se på skolens rolle og ansvar når det kommer til mobbing på nett, da skolehverdagen er en sentral del av barns liv.
På skolen skal barna lære å bli gode fremtidige samfunnsborgere, kunnskapen det krever, skal tilføres gjennom læring på skolen. Barn lærer best i trygge omgivelser, man kan være seg selv. Omgivelsene kan fort bli utrygge om det forekommer mobbing eller uønsket atferd. Skolen har et ansvar for at barn har det bra, og skal dermed skape trygge omgivelser hvor læring er fokus. Udir (2017, s. 1) poengterer at mobbing på nett og fysisk mobbing, gjerne går hånd i hånd. Det kan dermed tenkes at om mobbing oppdages på skolen, kan det skje mobbing utenfor skolen også, både fysisk og på nett. Uansett om det oppdages fysisk eller nettmobbing, skal skolen utøve aktivitetsplikten. De skal altså gripe inn, varsle og undersøke saken, før de skal sette i gang tiltak om det(Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 1). Det er viktig at skolen legger til rette for å forebygge mobbing. Skolen burde aktivt arbeide med blant annet nettvett, digitale ferdigheter og digital dømmekraft(Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 2). Dermed ser vi at skolen har et ansvar i forhold til mobbing også på nett, i og med at det kan gå ut over elevenes trygge læringsmiljø, og dermed læring.
Videre vil jeg se på noen spesifikke ting skolen kan arbeide med i forbindelse med mobbing. I følge (Tømte, Gudmundsdottir , & Hatlevik, 2017) burde alle skoler arbeide målrettet med tiltak i forbindelse med blant annet mobbing, diskriminering og digital dømmekraft. En start på dette kan være å arbeide med en god skolekultur, da med spesielt fokus på holdninger og verdier. Samtidig må skolen legge til rette for at elevrådet, FAU, foreldre og elever skal kunne arbeide med mobbing og digital dømmekraft, og med det bidra til skolens holdningsarbeid.
Utvikling av elevers digitale dømmekraft vil være hensiktsmessig. Digital dømmekraft handler både om holdninger og handlinger. Holdninger handler om etisk bevissthet, verdier og dannelse, handling handler om at barn blant annet skal kunne endre personvernsinnstillingene sine (Tømte, Gudmundsdottir , & Hatlevik, 2017, s. 148).
Jeg vil trekke frem at det kan være viktig å arbeide spesielt med elevenes digitale dømmekraft, i og med at de vokser opp i en digital verden, og dermed har et behov for å danne en forståelse for omfanget den digitale verden har.
Oppsummerende ord
Digitale medieplattformer, og spesielt da sosiale medier påvirker barns hverdag i stor grad. Ovenfor har vi sett både fordeler og ulemper ved dette, der mobbing og netthets ble trukket frem som ulemper. Samtidig er det viktig å peke på fordelene, da nye vennskap og opprettholdelse av vennskap er viktig for barn og unge. Videre er det slik at når mobbing først forekommer på nett, har skolen også et ansvar for å igangsette tiltak for å forebygge dette, da det kan gå ut over elevenes trygghet og læring på skolen. Jeg vil også trekke frem digital dømmekraft, som en viktig del av barns liv.
Bibliografi
Medietilsynet. (2020). Barn og medier: oktober 2020. Hentet fra Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Redd barna . (2021). Å vokse opp på nett. Hentet fra Redd barna ungdom: https://www.thepolitetype.com/Information/dl/A%CC%8A_vokse_opp_pa%CC%8A_nett.pdf
Schaubert, V. (2019, 01 27). Først da Mats var død, forsto foreldrene verdien av gamingen hans . Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198
Tømte, K., Gudmundsdottir , G., & Hatlevik, O. (u.å.). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Hentet fra file:///Users/heddamarie/Downloads/Kopi%20artikkel%20om%20digital%20mobbing%20og%20digital%20d%C3%B8mmekraft%20(2).pdf
Utdanningsdirektoratet. (2017). Hva skal skolen gjøre med digital mobbing? Hentet fra Utdanningsdirektoratet: file:///Users/heddamarie/Downloads/Hva%20skal%20skolen%20gj%C3%B8re%20med%20digital%20mobbing_.pdf