«Digitale hjelpemidler»: det er et hjelpemiddel, ikke en nødvendighet

Av Joakim Fiva

De teknologiske framskrittene som er gjort siden år 2000 er enorme. Pc, nettbrett, håndholdte spill og videospillere, Playstation, Xbox, Nintendo Switch og andre plattformer har fått en betydelig større del av hverdagen til det norske folket. Barn for sin første mobiltelefon i yngre og yngre alder, og vi kan se at verden blir mindre og mindre med tanke på tilgjengelighet for hver og en. Å handle på nett, lese nyheter, prate med hverandre, se video og spille spill har aldri vært enklere å gjøre for alle. Mobiltelefonen er aldri langt fra eieren og tv-en er påskrudd store deler av døgnet i de fleste norske hjem. Hvor mye skjermtid er for mye skjermtid? Noe jeg selv har opplevd som praksisstudent er hvor mye mer de digitale hjelpemidlene blir brukt i dag i forhold til hvor mye det ble brukt når jeg selv gikk på ungdomsskolen. Ledere for norske skoler må ta seg selv i nakken og endre måtene digitale hjelpemidler blir brukt den dag i dag. Slik som utvikling er så er, og kommer digitale hjelpemidler til å forbli «digitale hull» langs elevenes skolegang som får dem til å snuble gang på gang. Farlig nært er vi kommet til et punkt hvor elevene ikke har evne til å skrive sitt eget navn med penn og papir uten å skulle gjøre dette digitalt eller ved hjelp av digitale hjelpemidler.

Bruk av digitale hjelpemidler gjennom (15 års) tid

Vi skrur tiden tilbake 15 år til da jeg selv var elev i 8. klasse. Jeg gikk på en mindre grunnskole som hadde 1.-10. trinn. I klasserommet hadde vi krittavle, overhead, en gammel prosjektør, tre datamaskiner og skolebøker. Læreren brukte læreboka som grunnlag for undervisningen og vi som elever noterte i skrivebøker som vi hadde for hvert av fagene. Jeg kan huske tilbake at vi brukte digitale hjelpemidler 4-5 ganger, i måneden. I stedet for å gå på datamaskinen for å søke opp informasjon om et tema, så lærte vi oss til å bruke de rette lærebøkene eller leksikon for å komme frem til den informasjonen vi hadde bruk for. Hvis det var større tema vi hadde om eller et større arbeid som skulle gjennomføres så fikk vi tillatelse til å bruke datamaskinen. Matematikk ble lært ved å lese i lærebøkene, se eksempler på tavla, og gjøre oppgavene i skriveboka. Også her ble datamaskin brukt, men bare hvis det var for bruk av excel. Mobiltelefoner var aldri et tema i klassen eller skolen på den tiden. Ikke alle hadde mobiltelefoner, og de som hadde det brukte de aldri i skoletiden.

Spoler vi frem til dagens skole og hvordan digitale hjelpemidler blir brukt i skolen så har mye skjedd i den norske skole. Min sammenligning er hvordan min egen skole var for 15 år siden, mot hvordan en annen skole i Troms fylke, en ungdomsskole er i dag.

Skolen jeg sammenligner med er en skole som jeg selv har vært i praksis på. Her har jeg sett i klasserommet og på skolen generelt hvordan digitale hjelpemidler blir brukt. Store deler av undervisningen skjer ved hjelp av datamaskin. Samtlige elever sitter med hver sin skjerm i klassen og læreren bruker sin egen som en del av undervisningen. Klasserommet består mer av digitale hjelpemidler som datamaskiner, prosjektør og touchskjerm for å undervise med. Læreboka er digitalt og skriveboka er erstattet med uoversiktlige dokumenter som er lagret i kaos på hver elevs datamaskin. Oppgaver, innleveringer og prøver blir som oftest gjort på datamaskinen og matematikk i stor grad også. Snarveier til å finne svaret ved hjelp av kalkulator, google eller andre programmer og nettsider har aldri vært enklere.

For 15 år siden ble datamaskiner brukt som en belønning, ikke som arbeidsmetode. En gang om dagen, i matfriminuttet på 30 minutter fikk vi lov til å bruke datamaskinen til å høre på musikk, lese nyheter, spille spill eller se på YouTube. Resten av skoledagen var det «normal» undervisning og kommunikasjon med hverandre som var hverdagen vår. I de andre friminuttene skulle alle elever være ute med mindre noen var litt forkjølt eller i dårlig form. Denne «normale» undervisningen som nesten helt har havnet i historiebøkene er så enkelt som at elevene har en bok som er relevant for faget som de jobbet i. Læreren hadde oppstart med elevene i starten av timen for å introdusere temaet for elevene for så å sette dem i gang med å jobbe. Dette kunne bli gjort på mange forskjellige måter, men det var aldri snakk om at digitale hjelpemidler skulle være en sentral del av undervisningen. Før ble pc brukt i 5% av undervisningen, nå er den oppe i 95%. Mine foreldre sa at hvis du satt for lenge foran tv- eller pcskjermen så ble du firkantet i øynene. Jo mer jeg jobber i skolen, jo mer skjønner jeg hva de mente.

I dagens skole har elevene nesten fri tilgang på datamaskin i timene og i friminuttene og elevene bruker mobiltelefonen nesten samtlige minutter mellom timene i stedet for å være sosial med hverandre. Spilling, chatting, snapping og andre gjøremål er prioritert i friminuttene nå på datamaskin og på mobiltelefonene. Lærerne har liten til ingen kontroll på hva elevene gjør på datamaskinene når de blir brukt i timen, noe som resulterer i at flere og flere elever gå i den fellen hvor andre morsommere ting å gjøre på datamaskinen går fremfor det de faktisk skal gjøre i timene, det å lære.

Skolen og de foresatte hjemme må bli bedre på å samarbeide om hva rett bruk av digitale hjelpemidler. Vi må gå mer tilbake til at alle disse teknologiske duppedittene kan være en form for belønning i stedet for at det er en nødvendighet. Skolen må stikke hodet frem og argumentere for mer bruk av skrivebøker i den norske skolen. Hvorfor skal elever på barneskolen lære seg å skrive formskrift hvis dette faller bort når de kommer på ungdomsskolen? Selv om teknologien tar gigantiske skritt så trenger ikke skolen å være de første som lar seg lure. I en master skrevet av Stein Frode Tørresvold (2016, s. 67-68) skriver han om hvordan elevene og lærerne er enige om at bruken av digitale hjelpemidler som pc i timene kan virke mot sin hensikt. Elevene har vanskelig for å følge reglene om at pcen bare skal bli brukt til skolerelaterte gjøremål. De vil heller spille, se på YouTube, være på snap eller andre usaklige ting. I tillegg til dette blir det skrevet om hvordan elever og unge ved flere anledninger får problemer med kroppen, som da ofte er relatert til bruken av digitale «hjelpemidler».

Elevene i dagens skole har en helt annen relasjon til den digitale verden i forhold til hvordan det var for 15 år siden. Dette er noe som barn og unge nesten får i seg mer enn morsmelka. Foreldre tyder mer og mer til den digitale barnepasseren enn å aktivisere ungen ved hjelp av ting rundt seg, eller det å være utendørs. Ipad, tv-titting, tv-spill eller mobiltelefonen er blitt den enkle løsningen for foreldre i de fleste norske hjem. Omtrent alle barn i 13-14 årsalderen har egen mobil, viser en undersøkelse gjort av Medietilsynet (Fladberg, 2022). Ungene blir et resultat av den digitale utviklingen i verden og snarveier som blir gjort av deres foreldre. Dette påvirker igjen den norske skolen hvor elevene nesten får kastet datamaskinen etter seg slik at de «best kan lære». Snittet i den norske skole for 15 år siden var mye høyere på den tiden kontra hva snittet er i dag, det tørr jeg vedde både mobiltelefonen min, pc-en min og Playstation min på.

Oppsummering

Mine tanker om dette temaet er det vel ingen tvil om. Elevene må bli lært til når vi skal bruke digitale hjelpemidler på. Over hele fjøla, både på skolen og i hjemmet må det bli en tykkere strek på når ungene skal bruke digitale hjelpemidler, og når de ikke skal eller trenger dem. Det ligger i ordet, «digitale hjelpemidler»: det er et hjelpemiddel, ikke en nødvendighet.

Referanser

Fladberg, K. L. (2022, 10.2). Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/02/10/elevundersokelsen-okt-mobbing-blant-15-aringene-i-oslo-skolen/

Tørresvold, S. F. (18.05.16). Bruken av digitale hjelpemidler i skolen, et steg frem, eller tilbake for elever med særskilt tilretteleggingsbehov? [Masteroppgave] URL: https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/2423927/Toerresvold.pdf?sequence=1

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital teknologi i skolen, Digitale ferdigheter, Skjermbruk i skolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *