Blir den anbefalte mengden med daglig fysisk aktivitet påvirket av barn og unges mediehverdag?

Av Marthe Bertheussen Weber

I en verden med et stort globalt samfunn som er i konstant utvikling og endring på alle sett, er det klart at medier er i stadig utvikling og som har skutt fart de siste 5-10 årene. Vi lever i en hverdag hvor barn og unge er under stadig påvirkning av sosiale medier, spill o.l. i form av nettbrett, smarttelefoner og datamaskiner i både skole- og undervisningssammenheng. I noen tilfeller kan de ha positive følger av å benytte seg av dem, men i denne teksten vil fokuset være på de negative følgene. Som tidligere nevnt er dagens samfunn i stadig endring og utvikling, og en av de som følger prosessen tett opp er skolene. Det har ført til at store deler av undervisningen til barn som før benyttet seg av skrivebøker og skolebøker blir byttet ut med elektroniske hjelpemiddel. De elektroniske hjelpemidlene som i høyere grad blir benyttet er datamaskiner eller nettbrett, ofte for å løse oppgaver i ulike fag og hvor stor del videreføres til barn og unges hjem.

Barn og unge er skapt for å være i fysisk aktivitet slik at de skal få en mulighet til å utfolde seg selv, skape og utvikle kroppen sin. Vi som arbeider i skolen, er innforståtte med at barn og unge er avhengig av et visst antall minutter med fysisk aktivitet i hverdagen. Uavhengig om det er i skolesammenheng eller på fritiden. Hva skjer da når barn og unges mediehverdag skyter fart og hvordan påvirker den elevenes fysiske aktivitet?

Ifølge Medietilsynet (2020) sin kartlegging av barn og unges medievaner, kommer det fram fra en studie på 3400 9-18 åringer fra ulike skoler i Norge at omtrent halvparten har en egen mobil i 13-14 årsalderen. Det fremkommer også at det er 70% av 9-18 åringer som har egen PC og halvparten har et eget nettbrett. Ettersom 70% av 9-18 åringer har tilgang til et eget elektronisk hjelpemiddel, bør resultatene sees i betraktning med anbefalingene fra Helsedirektoratet hvor skjermtiden for barn og unge mellom 6-17 år bør begrenses (Helsedirektoratet, 2022, s. 25). Jeg tror at en av grunnene til det er fordi årstallene som blir oppgitt fra begge kildene overlapper hverandre gjennom en rekke årstall, og har en utspillende effekt på den fysiske aktiviteten hos barn. Skjermtiden bør begrenses for at det ikke skal føre til inaktivitet eller for å bruke et annet ord passiv stillesitting. Derfor bør det opprettholdes en god balanse mellom passiv stillesitting og fysisk aktivitet. Det betyr derimot ikke at skjermtid med passiv stillesitting er noe barn og unge bør ha og at fysisk aktivitet bør pådrives konstant. Balansen og viktigst av alt tidsbruken er nettopp det som må presiseres da det har innvirkningskraft på barn og unges sosiale hverdag i skolen og generelt i samfunnet.

Det er ikke en hemmelighet at lærere, foresatte og barn bør bli gjort oppmerksom på de rådene og anbefalingene som Helsedirektoratet oppgir, og som bør følges etter beste evne. Hvis dette rådet ikke følges, vil det ha innvirkning på barn og unge sin fysiske aktivitet i hverdagen (Helsedirektoratet, 2022, s. 25). Helsedirektoratet har derfor kommet med anbefalinger hvor barn og unge fra 6-17 år bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. I løpet av de 60 minuttene med anbefalt aktivitet, er det uavhengig om aktiviteten inneholder enten moderat eller høy intensitet. I løpet av de 60 minuttene bør det vøre aktiviteter som stimulerer barn og unges fin- og grovmotoriske ferdigheter, som gir dem gode gevinster i skole- og undervisningssammenheng. Blir ikke det fastsatte anbefalte antall minuttene oppfylt, er heller litt aktivitet bedre enn ingen aktivitet da det er med på å gi ytterligere helsegevinster. Det betyr ikke at barn ikke bør ha skjermtid og at de kan ha et behov for stillesitting for å avslappingen sin del. I anbefalingen kommer det fram at en følge av inaktivitet kan føre til høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og fedme (Helsedirektoratet, 2022, s. 25 og 28). For å sette lys på faren med inaktivitet kan det gjenspeiles i Verdensbankens rapport som viser at Norge ligger høyt på listen over land med høy grad av fedme. Andre land i Vest-Europa som ligge høyt og over Norge på listen til Verdensbanken er Spania, Irland og Storbritannia (Forskning.no, 2020). Selv om Helsedirektoratet har satt anbefaling på 60 minutters fysisk aktivitet hver dag, viser undersøkelser oss at det er kun 40% av 15 årlige jenter klarer å oppfylle denne aktivitetsmengden. Faren for at denne «vanen» blir varig er stor, og WHO advarer at det kan gå på helsa løs og at det derfor de har anbefalt redusert skjermtid ytterligere.

For oss som lærere og fremtidige lærere er det derfor vesentlig viktig å planlegge undervisning generelt slik at aktivitet kan suppleres inn i ulike undervisningstimer. Når aktivitet blir supplert i undervisningen for å avbryte den fysisk stillesittende undervisningsmetoden som i stor grad går over til passiv stillesitting. Det gir lærere som for å konsekvent benytte seg av andre metoder som er med på å ivareta elevenes læring og utfoldelse (Ommundsen, 2014, s. 98). Planlegging av undervisning bør i større grad stilles spørsmål om medieressursene som nettbrett og PC blir lagt bort slik at for eksempel uteskolen kan få en større plass slik at dagsanbefalingen i større grad kan bli oppfylt mens barn og unge er på skolen. Ifølge Jordet (2010, s. 32) nevnes det at gjennom å benytte seg av uteskole vil man tilføye opplæringen mange kvaliteter så det er verdt å bruke både tid og ressurser på det. Dermed ved å benytte seg av uteskole i større grad for å unngå stillesittende undervisning med bruk av nettbrett og PC, vil uteskole gi en kreativ utfoldelse, lek og sosialt samvær som er vesentlig for barn og unge og til slutt helsefremmende fysisk aktivitet.

Ved å se tilbake på rapportene, kan vi konkludere med at vi bruker for mye tid foran skjerm, noe som fører til inaktivitet. Dette betyr ikke at nettbrett og PC bør byttes ut med skrivebøker og skolebøker i undervisningssammenheng, men at andre undervisningsmetoder bør benyttes i større grad. Ikke bare for å få oppfylt de anbefalte daglige minuttene med aktivitet, men også for at elevene skal få en mulighet til å lære og utfolde seg på andre måter. Ved å benytte seg av uteskole som nevnt ovenfor, vil elevene få utviklet de fysisk motoriske ferdighetene sine. Både de finmotoriske som vil hjelpe de med skriving og detaljarbeid i skolen, og de grovmotoriske som vil hjelpe barn og unge ved gange, balanse og tungt arbeid. Disse er ferdigheter som må øves, trenes opp og utvikles for at elevene skal kunne fungere i et sosialt samvær med andre barn og unge som er i vekst.

I starten av denne teksten ble det stilt et spørsmål som jeg nå skal forsøke å svare på. Spørsmålet som ble stilt lyder som følger: hva skjer da når barn og unges mediehverdag skyter fart og hvordan påvirker den elevenes fysiske aktivitet? Jeg mener at hvis barn og unge sin mediehverdag skal ta større plass enn den allerede gjør per dags dato, vil dette få et problem for utviklingen deres senere i livet. Forskning viser at det er et fåtall av 15 åringer som oppfyller den daglige anbefalte aktiviteten, og at det er mange som har nettbrett, smarttelefon eller PC fra 9-18 åringer. Helsedirektoratet bekymrer seg for at den stillesittingen som forekommer av skjermtiden til barn og unge, fører til passiv stillesitting og inaktivitet. Ved inaktivitet fører det til at elevene ikke får utviklet de motoriske ferdighetene sine. Det er nettopp disse som er byggesteinene for at elevene skal utfolde seg og fungere i det dagligdagse liv uten at de skal få helsemessige skader. Ved å trekke inn egne erfaringer fra praksis hvor barn og unge bare benytter seg av elektroniske hjelpemidler i skolen, har jeg gjort meg oppmerksom på at de blir sittende stille store deler av dagen. I tillegg til når de har behov for en pauseaktivitet fra undervisning, brukes tiden til «fritt valg» på det hjelpemidlet istedenfor å være fysisk aktiv med kroppen for å bryte den passive stillesittingen som ofte oppstår.

Kilder:

Helsedirektoratet. (u.å.) Fysisk aktivitet i forebygging og behandling: Nasjonale faglige råd. Hentet 27. august 2020 https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

Jordet. (2010). Klasserommet utenfor : tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. Cappelen akademisk.

 Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. Hentet             fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-      medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-          med-engelsk-summary.pdf  

NTB. (2020, 6. februar). Norge i toppen i ny fedmerapport. Hentet fra:             https://forskning.no/ntb-overvekt/norge-i-toppen-i-ny-fedmerapport/1634616

Ommundsen, Y. (2014). Fysisk aktiv læring i kroppsøvingsfaget. I I. Vingdal (Red.), Fysisk aktiv læring (ss. 96-113). Gyldendal Norsk Forlag.

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Fysisk helse. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *