Av Nora Mikkelsen Amble
Bildedelingstjenesten Snapchat ble lansert i 2011, og har siden tatt verden med storm (Abrahamsen, 2021). Med et nytt sosialt medium åpnet det seg også en ny måte der barn og unge kunne kommunisere med hverandre. I utgangspunktet kan det høres ut som om Snapchat bare skulle ha positive sider, der barn og unge kunne dele små bilder og videoklipp av hverdagen sin. I realiteten åpnet dette også opp for en mørkere side av mediet. Snapchat har nemlig vist seg for å være en av de mest brukte ‘hjelpemidlene’ når det kommer til digital mobbing. Hovedtemaet for dette blogginnlegget skal handle om dette, mobbing på Snapchat, og hvem som har ansvaret for å nøste opp i disse sakene.
Sosial kapital – makt gjennom Snapchat
Ifølge Medietilsynets rapport fra 2020 er Snapchat, sammen med Instagram og Youtube, det mest populære sosiale mediet (Medietilsynet, 2020, s. 22). Popularitet på Snapchat kan derfor være med på å øke den sosiale kapitalen til brukeren. Sosial kapital kan beskrives som «den profitten man får gjennom de sosiale nettverkene man er en del av, og de forbindelsene man har» (Wilken, 2008, s. 56). Vennskap kan regnes som sosial kapital, og dersom barn og unge opplever vennskap vil de automatisk kunne oppleve trygghet og tilhørighet (Thorvaldsen et al., 2018, s. 133). Det finnes en viss sammenheng mellom kapital og makt, og barn med sterk sosial kapital kan oppleve at de får makt blant venner og andre jevnaldrende (Wilken, 2008, s 39). Denne makten fører med seg innflytelsesevne, og plutselig kan noen oppleve at de har muligheten til å nå ut til mange, kun ved hjelp av Snapchat. Denne innflytelsesmakten kan ha mørk bakside. Innflytelsen kan gjøre det mulig å påvirke andre til å sende negative meldinger/bilder til personer de selv har problemer med. På denne måten kan en liten filleting bli til en mye større sak som involverer langt flere personer enn den hadde trengt å gjøre. Sosiale medier har tendens til å få ting til å spre seg som ild i tørt gress, noe som gjør at ting kan utvikle seg til stygge mobbesaker i et skummelt høyt tempo. Det virker kanskje merkelig, å påstå at makt i Snapchat kan gjøre deg til en mobber, og det er jo overhodet ikke slik at dette er tilfellet for alle. Hovedpoenget mitt er at man må være påpasselig for å sørge for at det ikke skjer, fordi veien dit har vist seg å være så altfor kort i mange tilfeller.
Digital mobbing skiller seg ut fra tradisjonelle mobbeformer. Mobberen kan ofte oppleve en større maktbalanse, da hen kan være anonym (Thorvaldsen et al., 2018, s. 129). Dersom mobbingen skjer i en felleschat eller på en ‘story’ i Snapchat kan følgerskaren være stor, noe som gir mobberen enda mer makt. Dette er fordi mobberen til en viss grad er avhengig av tilskuere for å komme gjennom med mobbingen.
Mobbekanalen
Det vil være vanskelig for foreldre og foresatte å følge med på hva barna gjør på sosiale medier tjuefire timer i døgnet, noe som vil si at dersom man tillater barna å være på Snapchat, så må man stole på at de bruker den på en fornuftig måte. Veien til å sende en ekkel kommentar eller et stygt bilde kan bli veldig kort. Dette er fordi det er lett for brukerne å bli revet med når de blir engasjerte, triste eller sinte for noe de leser eller har opplevd. På denne måten vil man kjapt ende opp i en ond spiral som fort kan utvikle seg til en grov mobbesak. Ifølge Bach & Ertesvåg (2016), har undersøkelser vist at Snapchat har blitt til «den nye mobbekanalen». Hele poenget med Snapchat er at man skal kunne dele ting som blir borte etter en begrenset periode (fra 10 sekunder til 24 timer). Dermed sier det seg selv at det kan være enkelt å sende sjenerende bilder eller stygge kommentarer til «venner» på Snapchat. Ifølge undersøkelsen som Bach & Ertesvåg (2016) refererer til har 31% av de spurte barna opplevd en eller annen form for digital mobbing, og flesteparten oppgir at den digitale mobbingen har skjedd gjennom Snapchat. Nå er det kanskje ikke så lett å vite hva barna mener når de svarer at de har opplevd digital mobbing, altså om det er en reel situasjon over tid eller om det er et par krenkende meldinger. Likevel har personlig erfaring som lærerstudent i praksis og som bruker av Snapchat selv vist meg at Snapchat ofte har vært roten til konflikter og mobbesaker.
«Skolen ser veldig alvorlig på dette med internettmobbing!»
Underoverskriften er et sitat som er hentet fra NRK serien «Lik Meg», som blant annet tar for seg mobbing på Snapchat. Grunnen til at jeg har valgt å bruke serien er fordi den viser gode eksempler på hvordan mobbing gjennom digitale medier har stor påvirkning på skolehverdagen. I en av episodene blir Snapchat-kontoen til hovedkarakteren Oda hacket, og hun sprer tilsynelatende krenkende kommentarer i klassechatten. Dette blir tatt opp på skolen, der læreren utbryter hvordan skolen ser alvorlig på digital mobbing. Alle bevisene på denne mobbingen er borte, men læreren (og resten av klassen) står på sitt, Oda har kommet med svært grove kommentarer. Selv prøver Oda desperat å forklare at brukeren hennes ble hacket, og at hun ikke har gjort det (Wisløff, 2018, 15:00 – 21:17). I dette eksempelet prøver skolen å ta opp mobbingen, men det ender opp med å bli en «ord mot ord»-sak, fordi det ikke er noen håndfaste bevis, hverken på kommentarene eller på at noen hacket brukeren til Oda. Den spesifikke episoden jeg har nevnt er bare en av mange eksempler i serien hvor det skjer mobbeepisoder via Snapchat, og der skolen ikke klarer å finne en konkret løsning. Under disse episodene er jeg sikker på at flere seere stiller seg spørsmålet om dette er en problemstilling som bør tas opp på skolen eller ikke. Selv er jeg usikker på dette, fordi jeg kan se positive og negative sider med begge alternativ. Eksempelet jeg har henvist til viser at skolen ikke hjelper Oda på noen måte, fordi det er vanskelig å ta opp en sak uten håndfaste bevis. Likevel er det jo ingen garanti for at klassen selv hadde klart å rydde opp i problemene på egenhånd. «Oda» såret mange med kommentarene hun spredte, noe som førte til at veldig mange var imot henne. Det ville vært svært utfordrende for en gjeng 12/13-åringer å løse opp i en så kompleks sak på egenhånd.
Skal skolen gjøre noe med mobbingen?
Det som skjer på sosiale medier, har en tendens til å påvirke skolehverdagen til de involverte barna. Ofte vil skolen være det første (eller eneste) stedet der elevene møtes fysisk etter at noe har blitt delt på en digital plattform. Både elever og foresatte har forventninger om at digital mobbing skal tas opp på skolen, men i realiteten kan dette være svært utfordrende. Hvis dette skal tas opp på skolen vil det derfor være slik at læreren/skolen skal nøste opp i en sak uten håndfaste bevis, og det vil ende opp med å bli ord mot ord hos de involverte partene. Hos mange skoler er det også slikt at de ikke ønsker å ta opp denne problematikken i skoletida. Jeg husker en episode fra da jeg selv var elev på mellomtrinnet, der det ble gjort klinkende klart at det som skjedde utenfor skolen (blant annet mobbing på sosiale medier) ikke var skolens problem, og de kom ikke til å gjøre noe med dette. Dermed virker det som om det verserer noe usikkerhet på om mobbing på Snapchat (utenfor skoletid) er et problem som skal tas opp på skolen eller ikke. På den ene siden er det helt tydelig at det kan ha stor innvirkning på skolehverdagen, mens man på andre siden kan argumentere for at problemer utenfor skolen må løses utenfor skolen.
Når dette er sagt, så er Opplæringslovens §9A helt tydelig på at «alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» (Opplæringslova, 1998, §9A-2). Dette innebærer at skolen må ta tiltak dersom det meldes ifra om at noen elever mobbes, uavhengig av hvor denne mobbingen faktisk skjer. En kan også tenke seg at dersom en elev opplever å bli mobbet på Snapchat, vil dette tære på og gjøre det vanskelig å konsentrere seg om skolearbeidet. Dersom en elev mobbes, vil hen ikke oppleve et trygt skolemiljø. Dersom dette er tilfellet, plikter Opplæringsloven skolen til å gjøre tiltak med en gang (Opplæringslova, 1998, §9A-4).
Konklusjon
Det er altså litt vanskelig å konkludere med hvem som har ansvaret for å ordne opp når man får mobbesaker på Snapchat. Det som i alle fall er helt klart, er det faktum at mobbing på Snapchat er et stort problem, og at det er særs vanskelig å løse slike saker da bevisene blir borte. Det vil alltid være slik at noen opplever mer popularitet enn andre i sosiale medier, og dette er med på å øke den sosiale kapitalen til den som opplever suksessen. Dette kan være en medvirkende faktor på hvorfor noen ender opp som mobber, mens andre ender opp med å bli mobbet. En kan argumentere både for og imot at dette er noe skolen har ansvar for. Likevel er Opplæringslovens §9A helt tydelig i sin tale; dersom elevene har et utrygt skolemiljø er skolen pliktig til å sette i gang tiltak.
Referanseliste
Abrahamsen, M. H. (2021, 30. november). Snapchat. I Store norske leksikon. https://snl.no/Snapchat
Bach, D. & Ertesvåg, F. (2016, 18. januar). Mobbeundersøkelse: Snapchat er den nye mobbekanalen. Verdens Gang (VG). https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/42Gzg/mobbeundersoekelse-snapchat-er-den-nye-mobbekanalen
Medietilsynet. (2020). Barn og Medier 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Thorvaldsen, S., Westgren, B. B., Egeberg, G. & Rønning, J. A. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(2-3), 128-142. https://doi.org/10.18261/ISSN.1891-1838-2018-02-03-05
Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.
Wisløff, A. (Manusforfatter & Regissør). (2018). Du må velge (Sesong 1, Episode 5). I T. R. Sperres (Produsent), Lik Meg. NRK. https://tv.nrk.no/serie/lik-meg/sesong/1/episode/5/avspiller