Av Andreas Kristoffer Rognmo
Skolens danningsoppdrag
I overordnet del av læreplanverket står det at skolen har et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. «Grunnopplæringen skal gi elevene de ferdighetene og den kunnskapen som behøves for å klare seg selvstendig senere i livet». Skolen har fått i oppgave av samfunnet å danne framtidige samfunnsborgere. Etter endt skolegang skal alle elever ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som de behøver for å klare seg på egenhånd, i tillegg understrekes utviklingen av positive holdninger og verdier som viktig for skolens mandat. Jeg forstår danningsbegrepet slik at selve hovedmålet med skolen er å drive med danningen av elever. I formålsparagrafen står det at “Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge”. Videreutvikling av demokratiet i Norge krever at den norske skole konstant utvikles i samme takt med samfunnet. En skole som henger etter samfunnet vil mislykkes i å forberede elevene til å bli ansvarlige samfunnsborgere, som er hovedoppgaven gitt til skolen av samfunnet. Det er vår jobb å ruste opp framtidens samfunnsborgere slik at de kan utvikle samfunnet videre til nye høyder. Ingen enkel jobb med andre ord.
En av industrialiseringens mange ringvirkninger er de store teknologiske framskrittene som har skjedd de siste 20 årene. Ordene teknologisk revolusjon er ikke helt uhørt å bruke for å beskrive årene etter tusenårsskiftet. For 20 år siden var det uhørt å få kontakt med noen på andre siden av verden, eller det ville i hvert fall krevd en del innsats for å få til, mens i dag kan man gjennom et tastetrykk snakke med noen over video på andre siden av kloden. Oppfinnelsen av internett har fått en stor betydning for den moderne økonomi, privatliv og samfunnet generelt og er med på å skape en mer globalisert og sammenvevd verden. Daniel Schofield og Vegard Frantzen beskriver mediene sin påvirkning på verden ved å si at “mediene har nærmest blitt uunngåelige for hvordan vi lærer, kommuniserer og forstår verden”. De beskriver et sårbart forhold mellom mediene og verden der de er veldig avhengig av hverandre og for vår forståelse av verden. Forutsetningene for å klare seg i dagens moderne samfunn vil være annerledes enn de forutsetningene som var for 20 år siden. Blant annet har det teknologiske fått en mye større plass i hverdagen, en kan derfor argumentere for at digital kompetanse er blitt en nødvendighet for danningen av framtidige samfunnsborgere, og at derfor danningsbegrepet har endret seg i betydning.
Digital dannelse
Lillian Gran har gjennomført en studie der hun ser nærmere på digital dannelse i skolen. Gran skriver at digital dannelse kan defineres som en “overordnet kulturell kompetanse med vekt på å utvikle elevenes identitet, evne til refleksjon og forståelse av seg selv og andre i en digital kontekst” (Erstad 2007; Erstad et al. 2016; Søby 2003). Udir fortsetter i same bane da de beskriver digital dannelse som en “prosess der et menneske former sin identitet i en digital kontekst”. Ut ifra disse to beskrivelsene av digital dannelse så tolker jeg det slik at digital dannelse kan tenkes på som dannelsen av egen identitet som skjer på nett.
I Grans studie konkluderer hun at det helhetlige dannelsesperspektivet blir fraværende og at mye av opplæringen av digitale ferdigheter blir overfladisk der mekanisk innlæring blir prioritert til fordel for utvikling av selvstendige, kritiske og reflekterte individer i den digitale kontekst. Med andre ord så blir dannelse av egen identitet litt skjøvet til side mens de mekaniske ferdighetene blir prioritert. I læreplanen har digitale ferdigheter fått en stor plass da det er en av de fem grunnleggende ferdighetene, men det blir ikke nok fokus på det helhetlige dannelsesperspektivet. Med det mener jeg at dannelsen av elever skal innebære å opptre selvstendig og kunne tenke kritisk på nett. Mer informasjon rundt digital dannelse hadde ikke gjort seg bort i læreplanene og jeg tror mange lærer kunne hatt nytte av et slikt verktøy, for digital danning er ingen enkel sak.
Lars Løvlie (2011) viser til at dannelsesbegrepet må utvikles i samtid med samfunnet og bruker begrepet teknokulturell danning i et forsøk på å beskrive danning i et postmoderne, teknologisk samfunn. Ut ifra min forståelse kan begrepene teknokulturell danning og digital danning brukes om hverandre og har nærmest lik betydning. Løvlie bruker også begrepet «kyborg» som en metafor på forholdet mellom maskin, dyr og menneske. Slik jeg forstår begrepet så kan det beskrives som en metafor på foreningen av maskin og menneske i form av teknologiske nyvinninger og et samfunn som er blitt mer avhengig av teknologi for å fungere. Og det er denne avhengigheten av teknologi som kan tenkes på som foreningen av maskin og menneske, altså denne kyborgen. Så kanskje det ikke er samfunnsborgere skolen skal skape, men heller ky«borgere». For dagens ungdom er mye av deres identitet knyttet til internett som sosialt nettverk. Gjennom samtaler på nett, anonyme eller ikke, vil flere ha en plattform for å realisere seg selv. Løvlie (2011) beskriver en uro ved det dimensjonsløse internett, som fører til en forøkning av selvet og til en spissing av selvfølelsen. Han kaller denne transformasjonen for hypertransformasjon og ser på det som motsetningen til fremmedgjøring. Istedenfor for at en mister selvet med å måtte innordne seg samfunnets normer gjør det dimensjonsløse internettet at en kan finne likesinnede og dermed få en forøkning av selvet. En kan dermed se på hypertransformasjon som en økt selvfølelse ved at individet får bekreftelse gjennom interaktive medier. Løvlie (2011) spesifiser at hypertransformasjon viser seg i intensiteten på kommunikasjon de er med i på, og viser til en konstant jakt om å gjenvinne seg selv i forhold til andre på internettet.
Men det er en viss problematikk knyttet til dette som i seg selv kan løses veldig lett ved utvikling av digitale ferdigheter og utviklingen av positive holdninger og verdier, noe som er vektlagt i læreplanene. Ekkokammer-effekten er ganske skummel da det er vanskelig å modere all ungdoms atferd på nett og hvor de ferdes hen. Derfor kan det fort oppstå situasjonen hvor mindre gunstige verdier og ideer blir forsterket gjennom repetisjon i avgrensete grupper.
Avslutning
Skolen har et danningsoppdrag gitt av samfunnet, det å danne framtidige samfunnsborgere. Hva som forventes av framtidens samfunnsborgere vil endre seg i takt med samfunnet. Bare i de siste 20 årene har vi sett en stor økning i teknologi som brukes i hverdagen. Barn og unge vil tilbringe mer tid enn noen gang før på nett. Teknologiske og digitale ferdigheter vil være noe som bare vil øke i viktighet. Å unngå det digitale vil være umulig i dagens og framtidens hverdag. Derfor vil digital dannelse være en nødvendighet. Lars Løvlie bruker ordet kyborgere for å beskrive befolkningen i dagens moderne samfunn. Vi er blitt så avhengig av teknologien at vi praktisk talt er halvt menneske og halvt maskin. Så kanskje framtidens skolemandat ikke bare er dannelsen av samfunnsborgere, men heller danningen av ky»borgere».
Kilder:
Gran, & Høgskolen i Innlandet. (2020). Digital dannelse: en kvalitativ studie av digitalisering og identitetsarbeid i skolen: Vol. no. 16. Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet. Hentet fra https://www-idunn-no.mime.uit.no/doi/full/10.18261/issn.1504-2987-2018-03-03
Medietilsynet. (14.10.20). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5). Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Opplæringsloven. (1998). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_3#%C2%A713
Schofield. (2018). Digital danning i skolen: Etikk, ansvar og refleksiv kompetanse. In Mediepedagogikk og mediekompetanse. Danning og læring i en ny mediekultur. Fagbokforlaget. Hentet fra https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2984066/071117_Mediepedagogisk-forskning_DS.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Staksrud , E.(2017). Et gagns menneske?. I B. K. Engen, T. H. Giæver, L. Mifsud(Red.), Digitalt dømmekraft(s. 168-183). Gyldendal akademisk.
UDIR. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Henter fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter/