Mobilbruk blant elever, en farlig utvikling?

Av Oscar Olsen

Heia bloggen!

Som lærerstudent har jeg vært, over flere perioder, i praksis på forskjellige skoler. Personlig synes jeg disse periodene er de mest lærerike, hvor man kan prøve teori ut i praksis. Det å være aktivt med i barn og unges utviklings- og læringsløp er interessant å observere og prøve seg i. Selv om det ikke er alt for lenge siden jeg gikk ut av grunnskole og videregående opplæring, har jeg observert en del endringer i atferd og oppførsel blant elevene ute i skolen. En felles faktor er dette med mobilbruk og tiden de bruker på sosiale medier og spill på disse.

Selv husker jeg at vi på vår skole, syntes det var gøy å holde på med mobilen, den eneste begrensingen var at vi kun kunne bruke den i friminuttene. Det gikk jo for så vidt ganske bra, da vi ikke hadde tilgang på alle medier og apper som har kommet de siste 5-6 årene, så ble vi fort ferdig med det vi skulle gjøre på mobilen.

I artikkelen Digitale forstyrrelser i skolen – erfaringer med begrensninger i elevers mobilbruk, er det tatt utgangspunkt i forskning på området, hvor de ser på om mobilbruken blant elever kan ha konsekvenser for elevenes læringsbetingelser og gjort et forsøk på to ungdomsskoler, der de skjerpet betingelsene for mobilbruk (Fritze et al., 2017).

Andre kilder er mer forsiktige med å avvise mobilbruken helt, og peker på at det også kan være fordeler med mobilbruk i skolen (Naglestad, C., 11. Juni, 2019). Flere skoler bruker blant annet betegnelsen «mobilregulert skole», hvor formålet er å bruke mobilen som en resurs for å gjennomføre det faglige opplegget i skolen.

Det er vanskelig å finne et konkret svar på om mobilbruken blant elevene er positiv eller negativ, da alle er forskjellige og skoler praktiserer regler for mobilbruk ulikt. Hvis man skal se på eventuelle konsekvenser ved økt mobilbruk blant elevene, så mener jeg det kan føre til vanskeligere sosialiseringsprosesser blant elever, da hovedfokuset vil kunne bli mer på hva som skjer på mobilen og ikke på å lære å kjenne hverandre i en sosial setting. Videre kan dette gå så langt som til digital mobbing.

Digital mobbing er like ille som fysisk mobbing, hvor elever blir plaget, ertet og hengt ut i sosiale medium. Dette er et reelt og dagsaktuelt problem som må tas på alvor. Redd barna har statistikk som er blitt gjennomført av medietilsynet, der 28% av barn i alderen 9-18 år er blitt utsatt for slemme kommentarer og mobbing på nett, spill eller mobil. 38% av barn og unge i samme aldersgruppe har opplevd en eller annen form for utestenging. Dette synes jeg er en høy andel blant barn og unge, og ser på dette som skremmende da det er denne aldersgruppen som er mest sårbar og påvirkelig.

Man kan ikke kontrollere hva barn og unge gjør på fritiden før og etter skoletid, men hjelper det å ta i bruk tiltak på skolen? Man kan se på det fra flere sider, man kan for eksempel argumentere for at strenge tiltak på mobilbruk vil kunne øke den sosiale samhandlingen, konsentrasjon og læringsnivået blant elevene, noe som faktisk er forsket på og viser seg å være en aktuell effekt av begrensinger av elevers mobilbruk i forskningsartikkelen jeg har lest. Ved første tanke høres jo dette ideelt ut, elevene forbedrer seg på flere områder og lærerne ser seg fornøyd med resultatet av deres tiltak, men man vil dog miste oversikt på eventuelle mobbeoffer digitalt, med mindre mobilbruk i skolen. Digital mobbing kan se når som helst, vil vi da ta bort læreres mulighet til å oppdage slike scenarioer ved å begrense eller ta bort mobilbruk i skolen? Har selv opplevd en case i praksis, hvor en gruppe elever laget en chattegruppe, der de bevisst stengte ut et par elever. I chattegruppen hadde de baksnakket og gjort narr av vedkommende som ikke ble inkludert. Dette utbredte seg, flere på skolen ble med i den samme chattegruppen, og et stort problem oppstod. Heldigvis var en av elevene bekymret over situasjonen, og fortalte hva som hadde utspilt seg de siste ukene. Lærerne handlet profesjonelt og tok hånd om situasjonen umiddelbart.

Man kan se positive og negative sider ved å begrense mobilbruk i skolen, det finnes ingen fasit på hvordan man skal håndtere dette, noe som gjør dette temaet vanskelig å angripe. Ansvaret mener jeg bør ligge hos skoleledelse ved hver skole, skaffe seg et overblikk over situasjonen blant deres elever og ta profesjonelle avgjørelser i felleskap med samtlige lærere på skolen. Klare og tydelige rammer kan være veien å gå i kampen mot null digital mobbing og utestenging.

Ville det hjulpet om lærerne satte seg inn i hvilke medier som er «trendy» blant elevene? Ungdomskulturen er i konstant endring, barn og unges interesser endres hele tiden, noe vi lærere, foresatte og andre voksne kanskje bør ha en kunnskap om. På denne måten vil det kanskje være enklere for voksen å sette seg inn i barn og ungdoms situasjoner og forstå deres utfordringer og eventuelle utfordringer som kan oppstå. Per dags dato når jeg skriver denne bloggen høst 2022, så er det spesielt et media som peker seg ekstra ut blant elevene, nemlig TikTok.

Er TikTok med på å gjøre mobilbruken til barn og ungdom farligere? TikTok er en app som hovedsakelig er ment som en underholdningsapp, hvor folk kan legge ut korte videoklipp for å underholde andre verden rundt. Det vi har sett under pandemien, er en utvikling der appen blir brukt til deling av blant annet trender som er farlige eller gjør andre vondt, for å fremme usunne syn på ulike ting og i verste fall har det blitt delt videoer av selvmord. Dette er ekstremt skremmende, da barn helt ned på småtrinnet på barneskolen får dette ufrivillig opp på sin telefon, nettopp gjennom TikTok.

En nylig hendelse på denne appen, var at en tidligere boxer og nå influenser, Andrew Tate ble blokkert fra appen grunnet ekstreme ytringer og grove vitser. Man kan tenke seg at vitser og ytringer blir gjort av mange folk, også her i Norge, men problemet her var at barn og ungdom fulgte Andrew Tates utsagn til punkt og prikke, noe som skapte uro og problemer både i samfunnet og i skolen. Det er godt og se at appen selv tar grep og stopper slike folk fra å styre samfunnet og skape uro, men det florer alt for mye av dette, ikke bare på TikTok, men også andre apper.

Kildekritikk, veien å gå? I og med at ting kan sees å være litt ute av kontroll, at man ikke lenger kan velge selv hva man får opp på sin telefon, vil det da være enda viktigere å lære barn og ungdom kildekritikk?

I LK20 står det ulike grunnleggende ferdigheter, der digitale ferdigheter er en av dem. Under denne grunnleggende ferdigheten, står det at elevene skal kunne finne og behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning (Udir, 2020).

Ved å se at det konkret står at vi lærere skal lære elevene våre om kildekritikk, sier det seg selv dette med å gjøre elevene bevisste på at alt på nett, ikke alltid kan tas for god fisk. Ja vi kan begrense telefonbruk i skolen, men elevene vil alltid ha lett tilgang ellers i deres hverdag. Kildekritikk, hvordan man skal oppføre seg på nett og det å sette spørsmål til det vi leser og ser, har aldri vært mer aktuelt enn nå. Mobilbruk blant unge vil neppe gå ned de neste årene, derfor er det viktig at vi starter tidlig med å lære elevene våre hva som er innafor, ikke innafor, hvordan man finner ut om det man leser og ser på nett er sant og ikke sant. Man kan kanskje konkludere med at dette er en slags løsning på problemet i skolen, men hva barn og unge erfarer og praktiserer selv ellers, er vanskelig å styre og ha kontroll over. Ansvaret, mener jeg, bør ligge hos foresatte like mye som det skal ligge hos skolen og oss lærere.

Ja mobilen kan være en fantastisk resurs, men samtidig være ekstremt farlig og i verste fall ødeleggende for mange barn og ungdom. Lær de om hvordan man skal forholde seg til mobil og nett, kanskje vil vi se en dalende kurve og statistikk på digital mobbing og lignende problemer! 

Takk for meg bloggen! Håper dette var nyttig for deg som leste😊

Referanseliste

Fritze, Haugsbakk, G., & Nordkvelle, Y. T. (2017). Digitale forstyrrelser i skolen. Norsk pedagogisk tidskrift101(3), 201–212. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-03-02

Naglestad, C., 11.Juni, 2019. «Skal barna få benytte mobiltelefon i skoletiden?». Hentet fra: https://www.utdanningogjobb.no/edtech/skal-barna-fa-benytte-mobiltelefon-i-skoletiden/#

Utdanningsdirektoratet, 2020. «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter». Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital danning, Digital mobbing, Digital teknologi i skolen, Kildekritikk, Mobilbruk i skolen, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *