Digital tid stjeler leketid

Av Hanne Sandør

Statistikk viser at tiden vi bruker på digitale spill, medier og internett har drastisk gått opp de siste årene. Av de tre har internett hatt den mest drastiske økningen i minutter per dag, i 2011 brukte vi gjennomsnittlig 86 minutter per dag og i 2021 brukte vi gjennomsnittlig 218 minutter per dag (SSB, 2021). Vi gikk fra i underkant av en halvtime på internett til 3 timer og 38 minutter på ett tiår. Dette er bekymringsverdig. All tiden vi før brukte på å sosialisere, leke, prate med andre, være i aktivitet og praktisere egne hobbyer blir nå tilbrakt relativt passivt foran en skjerm der vi ser, scroller, skriver og handler online. Vi nordmenn, voksne så vel som barn, har blitt mer opptatt av å være på internett. Hva skjer når barn bruker all sin fritid på internett i stedet for å leke?

Hva gjør internett så spennende? Internett gir deg sjansen til å få et større globalt perspektiv og oversikt over alt som skjer i verden og alt som har skjedd i verden, enten det er på grunn av alle databasene eller fordi det gjør verden mindre og kommunikasjon enklere. Det er kanskje ikke det de fleste bruker internettet mest til. Det er en ressurs uten sidestykke, et globalt nettverk av informasjon og underholdning, tilgjengelig for de fleste, som skaper mulighet for alle til å gjøre suksess hvis de måtte ønske det. Om det er ved å skaffe seg kunnskap som tidligere har vært utilgjengelig, materialer og redskaper en trenger, ferdigheter eller underholdning fra videoer, muligheten til å vise sine talenter ved å skape innhold eller å skaffe seg venner og følgere via sosiale medier. Internett gir deg muligheten til å utvide horisontene, flykte fra sin egen virkelighet ved å leve seg inn i en annen verden.

Siden voksne bruker mer og mer tid på internett, vil det ha innflytelse på barns forhold til internett og bruk av medier. De vanene foreldrene praktiserer omkring media vil forme barnas forhold til media. Stine Liv Johansens bok Barns liv og lek med medier kaster lys på barns forhold til medier og hvordan de utfolder seg. Kristin Flaten som anmeldte boka skriver: «Slår foreldrene av TV eller IPad etter at programmet er ferdig, gjør barna det også. Lar foreldrene TV være del av middagsstunden, vil barnet også ha dette å se på når de spiser. Lek med digitale medier er lite fysisk, mulig et faremoment man bør være klar over.» (Flaten, 2016). Det er nemlig foreldres vaner til medier som former barn mest. Hvis foreldre har et bevisst forhold til når og hvor mye skjermtid man selv har og hvor mye skjermtid man gir barna sine. Det er flere faremomenter med for mye skjermtid. Ved skjermbruk til måltider for eksempel, som at man ikke er oppmerksom på kroppens signaler om sult og metthet. Dermed utvider man måltidet til å tilpasse episoden eller filmen man ser på, og spiser mer en kroppen har behov for. Et annet faremoment er at når man underholder seg med skjerm via spill eller film i flere timer er at kroppen blir sittende for mye stille, og er lite fysisk aktiv. Et tredje faremoment er at mye skjermbruk spesielt før leggetid kan bidra til økt tid før innsovning og gir andre søvnproblemer (Christensen, 2015). Søvnproblemer og for lite søvn kan medføre dårligere psykisk og fysisk helse.    

Tall fra SSB viser at 92 prosent av norske barn mellom 9 og 15 år bruker gjennomsnittlig 198 minutter per dag på internett, 84 prosent bruker 89 minutter på digitale spill og 72 prosent bruker 62 minutter på videomedier (SSB, 2021). Til sammen utgjør det 349 minutter, det vil si 5 timer og 49 minutter, like under 6 timer, foran en skjerm for de fleste barn. Jeg vet ikke om statistikken referer utelukkende til tiden barna bruker av sin fritid på internett, digitale spill og videomedier. Jeg vet heller ikke om statistikken inkluderer tiden brukt på internett i løpet av skoledagen.

La oss i dette eksempelet anta at mediebruken skjer utenfor skoletiden. Skolebarn og tenåringer trenger å sove mellom 8-11 timer hver natt (Aaby Vebenstad, 2018). Barn i barneskolealder bruker mellom 4 og 6 timer per skoledag på skolen. 6 timer mediebruk + 11 timer søvn + 6 timer skole = 23 timer av døgnet er brukt, det gir 1 time til å spise, leke, å gjøre lekser, fritidsaktiviteter, personlig hygiene, transport osv. Litt knapt med tid. Enn hvis vi legger godviljen til? Vi lar 2 timer av de 6 timer barn bruker daglig digitalt inngå i de seks timene de er på skolen. La oss også si at barna sover 8 timer. Da blir regnestykket slik. 4 + 6 + 8 = 18. Barna har nå brukt 18 timer av døgnet. Det gir barna 6 timer til måltider, fritidsaktiviteter, lekser, hygiene, sport, sosialisering, avslapningstid og ikke minst lek.

Er det så viktig da, tenker kanskje du, at barn leker? Da vil jeg si som den kjente amerikanske forskeren Brian Sutton-Smith sa “The opposite of play is not work. It’s depression.” De som ikke har eller får tid til lek, vil lide kjedsomhet og nedstemthet. Lek har en enorm egenverdi. Barn har det gøy når de leker for seg selv og med andre. Hvis egenverdien i lek ikke er tilstrekkelig for at du synes lek er viktig, la meg belyse nytteverdien lek har. Askland og Sataøen hevder at barn utvikler seg på alle områder under lek (2013, s.79). Barna utvikler seg språklig, sosialt, emosjonelt og motorisk gjennom lek. De utvikler evner til å tenke abstrakt, vente på tur, samarbeide og å løse konflikter (Stølan, 2017, s.7). Barn utvikler seg positivt gjennom lek, og lærer mye både om seg selv og andre. Som Platon sa «Du kan lære mer om en person gjennom en time med lek enn et år med samtale».

Øksnes har forsket på hva barn mener om lek, og funnet ut at de skiller mellom lek og arbeid. Lek er det de selv velger å gjøre, arbeid er når voksne har bestemt en aktivitet de skal gjøre (Øksnes, 2010, s.70). Lek må dermed være lystbetont for at det skal være lek. Lek er en verden barn kan bevege seg inn og ut av etter behov (Olofsson, 1993, s.11). Lek, slik som Olofsson beskriver det, kan minne om en annen interaktiv verden hvor man kan begi seg inn og innta ulike roller. Nemlig tv- eller data-spill. Men kan vi kalle dette lek? Ifølge Stølan nevner barn mange forskjellige aktiviteter de ser på som lek. Barn liker å leke mye forskjellig; lek med leketøy og lekeapparater, regelleker som haien kommer, varianter av sisten og gjemsel, familie-lek, klappeleker, ballspill og våpenlek (2017, s.17). Men det nevnes også tegning, puslespillegging, brettspill, å lese bøker, telling, synging, dansing, hopping, å fortelle vitser, å se på Barne-Tv, å leke det de har sett på TV, og å spille på datamaskin og nettbrett (Stølan, 2017, s.17). Definisjonen på lek er mangfoldig og flertydig, men jeg tenker at å leke er å gjøre en aktivitet du har lyst til.

Har innspillet mitt blitt meningsløst, hvis en kan leke innenfor en digital verden? Nei.  Selv om du kan leke og more deg med forskjellige karakterer, oppgaver og narrativ innenfor et spill betyr ikke det at vi er ferdige med å leke på den analoge måten. Du kan nyte å spille Legend of Zelda, Minecraft og Super Mario Bros. med god samvittighet, det kan gi deg glede og utfordring. Men det finnes gleder utenfor skjermen også. Det viktigste er at barn, unge og voksne ikke glemmer hvordan man leker med hverandre også når spillet er slutt. At man finner gleden i å leke ute og inne, og å være i bevegelse. At man kan leke på en skjerm betyr ikke at å leke kan gjøres i sin helhet digitalt. Med mengden tid som brukes daglig foran en skjerm så trenger barn og unge, på lik linje med voksne også å koble av. Vi trenger å leke sammen og for oss selv uten konsoller og skjerm som bindeledd mellom oss.

Referanseliste

Aaby Vebenstad, M. (2018, 8. mai). Alderen din bestemmer hvor mange timer søvn du trenger. NRK. https://www.nrk.no/livsstil/alderen-din-bestemmer-hvor-mange-timer-sovn-du-trenger-1.13871416

Askland, L. & Sataøen, S.O. (2013). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst (3.
utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Christensen, Arnfinn. (2015, 3.feb). Skjermbruk ødelegger søvn for tenåringer: Chatting på mobil og PC framstår som versting i stor norsk undersøkelse. Forskning.no. https://forskning.no/sovn-barn-og-ungdom-data/skjermbruk-odelegger-sovn-for-tenaringer/514720

Jæger, H. (2015). Forord. Johansen, S. L. Barns liv og lek med medier. (s.7-20). Cappelen Damm Akademisk.

Flaten, Kristen. (2016, 29.jan). Barns liv og lek med medier: TV-titting og bruk av nettbrett medfører strukturelle endringer i barns lek, ifølge ny bok om barn og medier. Utdanningsnytt.no https://www.utdanningsnytt.no/bokomtale-kirsten-flaten-medier/barns-liv-og-lek-med-medier/124529

Olofsson, B.K. (1993). I lekens verden. Oslo: Pedagogisk forum.

Statistisk sentralbyrå. (2021). 12947: Bruk av ulike medier, etter medietype, kjønn, alder, statistikkvariabel og år. Hentet 1.sep. 2021. https://www.ssb.no/statbank/table/12947/tableViewLayout1/

Statistisk sentralbyrå. (2021). 04495: Tid brukt til ulike medier en gjennomsnittsdag (minutter), etter medietype, statistikkvariabel og år. Hentet 01.sep. 2021. https://www.ssb.no/statbank/table/04495/tableViewLayout1/

 Stølan, E. (2017). Barn og lek: hvorfor leker barn. Dronning Mauds Minne Høgskole.

Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo:
Cappelen Damm AS.

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Gaming, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *