Av Karoline Nilsen
Verdien av å passe inn og bli likt settes vel sjeldent høyere enn i skolealder. Gjennom medelever, lærere eller fremmede på sosiale medier, ser elevene seg selv – hvem de er, og hvem de ønsker å bli. Kjønnsnormene sier mye om samfunnet vi lever i. De forteller oss hvilke forventninger som hører med det å være jente eller gutt, dame eller mann. Vi skal ikke langt ut i verden før kjønnsnormene og rollefordelingen ser ganske annerledes ut enn i Norge. Praksisperioden i Sør-Afrika var for meg en vekker for dette. Mulighetene og ansvarsområdene mine var avhengig av kjønn på en annen og for meg mer tydelig måte, blant annet knyttet til forventninger til fysisk arbeid og hilsemåte.
Kjønnsnormene plukkes opp og adapteres nærmest ubevisst fra omgivelsene rundt. Jeg har blitt fortalt om en episode fra jeg var 2-3 år, der jeg insisterte på svar fra pappa hvorvidt vedkommende i kassa var dame eller mann. Lite visste jeg om de sosiale rammene som gjorde denne situasjonen svært ubehagelig for pappa, og sannsynligvis personen i kassa. Allerede hadde jeg internalisert noen av samfunnets mange normer, gjennom en binær kjønnsforståelse, der maskuline og feminine trekk skiller en dame fra en mann, og omvendt. En slik todeling av kjønnsnormer bidrar, ifølge Judith Butler, til illusjonen om at kjønn er stabilt og lite flytende. Judith Butlers teori om “kjønnstydelighet”, går ut på at man gjerne følger samfunnets normer for å gjøre seg selv “lesbar” eller forståelig for omverdenen, som ligger grunnleggende i mange mennesker, i tillegg til ønsket om å motvirke negative reaksjoner fra andre (Røthing, 2020, s.116).
Pierre Bourdieu brukte skolen som eksempel i hans teori om symbolsk vold. Han mente at samfunnet reproduserte en undertrykkelse av underordnede grupper i samfunnet, gjennom den “kulturelle eliten”, som hele tiden fikk sine normer bekreftet (Wilken, 2006). Med andre ord er det gjennom hans teori majoritetens verdier som står høyest, og dermed blir oppfattet som det “rette”, “legitime” eller “nøytrale” i skolen. På samme måte kan vi se kjønnsuttrykk som en reproduksjon av samfunnets normer, der uttrykkene gjentar seg selv på flere av arenaene barna er delaktige i. Skolen er èn arena, og sosiale medier er en annen. Likevel har disse arenaene trolig mer til felles enn de er ulike, ved at de er sosialt konstruerte, og et produkt av samtiden. Der kjønnsuttrykkene tidligere var begrenset til lokalsamfunnet, har eksponering gjennom sosiale medier gjort storsamfunnets kjønnsnormer lett tilgjengelig. Enten det dreier seg om enkeltpersoners innhold på TikTok eller Instagram, gjennom nettavisene eller markedsføringen som gjennomsyrer store deler av mediene.
I artikkelen til Teigen & Steinnes (2021) blir det undersøkt hvordan ungdom fortolker kjønn i markedsføring på sosiale medier. Markedsføringsbildene er kodet med kjønnsuttrykk som forbindes med femininitet og maskulinitet. Algoritmene tilpasser innholdet som dukker opp, ikke bare basert på tidligere søk, men også faktorer som kjønn. Det presiseres i artikkelen at det er vesentlig å forstå algoritmene som en del av en sosial verden, og ikke som nøytrale, tekniske funksjoner. Artikkelen avdekker at ungdommers fortolkning av markedsføringen tydelig er oppdelt i kvinnelige og mannlige faktorer, noe de mener påvirker unges fortolkning av kjønn (Teigen & Steinnes, 2021). Her kan vi også trekke linjene til Bourdieus teori om symbolsk vold. Algoritmene plukker opp det som er samtidens sannhet og hva som trender, og sørger for at innholdet som dukker opp, treffer mottakeren.
Men hva har disse kjønnsnormene å si for elevene? Endrer eksponering fra medier måten elevene ser seg selv på? Sannsynligvis. Myndighetene pålegger skolen høye krav til mangfoldarbeidet gjennom blant annet overordnet del av Fagfornyelsen, tilknyttet identitet og kulturelt mangfold:
“Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.” (Utdanningsdirektoratet, u.å.)
I takt med disse normene som elevene møter på ulike arenaer, har hver elev sitt identitetsprosjekt. Skal skolen mestre å møte alle elevene på en måte som gjør de trygge på egen identitet, kreves det en bevissthet og kunnskap hos lærerne. I Fagfornyelsen av 2020 ble læringsmålene tilknyttet kjønn mer generelle, og utelukker ord fra revideringen av LK06 som “kjønnsnormer” og “kjønnsmangfold”. Enten det dreier seg om at læreplanene for alle fag har blitt mer generelle, eller at det menes at man har kommet såpass langt i mangfoldarbeidet at disse begrepene ikke trengs i læreplanen, kreves en viss kompetanse hos lærerne for at de skal vite hva de skal legge i begrepene. Skolen skal gjøre elevene rustet til å møte utfordringer knyttet til kjønn og identitet, og være bevisst den påvirkningskraften sosiale medier tillegger kjønnsnormer og kjønnsidealer, men det er ikke opplagt at dette tillegges verdi dersom det ikke skjer gjennom den spesifikke læreren. Derimot ble ordet “kjønnsuttrykk” brukt for første gang i norsk skole gjennom Fagfornyelsen, noe som åpner opp for et større fokus på transtematikk (Røthing, 2020, s.90).
Det er lett å tenke at vi i dag lever i et mangfoldig samfunn som ivaretar minoritetene, og jeg liker å tro at vi er nærmere den sannheten enn for bare et tiår siden. Derfor kan jeg ikke utelukke og diskutere sosiale medier som en positiv kilde til barn og unges oppdagelse av mangfold i måter å «gjøre» kjønn på, som Røthing (2021) betegner det som. Spesielt barn som føler de faller utenfor de tydeligste kjønnsnormene, trenger å speile seg i andre. De trenger å se at det går fint å være annerledes og uttrykke seg på ulike måter, og slik representasjonen er kanskje tydeligere enn noen gang. Men hvor lett synlig er dette såkalte mangfoldet, når det barna i stor grad blir servert er de samme stereotypene, enten det er fra influencere eller kommersielle aktører? Barna speiler seg i sin omverden, og de fleste aksepterer naturligvis normene med den største selvfølge, og adapterer de. Dermed blir mulighetsrommet til å skille seg fra disse normene smalere, og negative reaksjoner tilknyttet kjønnsuttrykk godtas, som en del av majoritetens privilegium.
Målet med dette innlegget er ikke å kritisere privilegier knyttet til det å tilhøre majoriteten. I et samfunn vil det alltid være sosiale og kulturelle hierarkier, som Bourdieu også er inne på med begrepene hans om kapitalformene sosial og kulturell kapital (Wilken, s.39-40). Ved å være bevisst påvirkningskraften majoritetskulturen utgjør på den enkelte, vil det kanskje være lettere å se hvorfor det er vanskelig å skille seg fra normene, og for noen helt irrelevant å skulle gjøre det. Bourdieu brukte en spillmetafor for å beskrive den overordna ramma som ligger til grunn i ulike sosiale settinger. Spillet er strukturert med regler spillerne må følge for å være med (Wilken, s.46-47). Reglene vil endres ut ifra den sosiale situasjonen. I noen sammenhenger vil også nettopp det å skille seg ut i mengden være det som gir kapital. Men som sagt innledningsvis, er skolealderen en sårbar tid for mange, der mange elever helst bare vil være «en av de andre». Dermed gjør lærere et superviktig arbeid hver eneste dag i å snakke fram de som tør å skille seg ut. Lærere må informere elever om hvilke muligheter og rettigheter elevene har til å være seg selv og tørre å slå ned på atferd som tråkker på de som bryter med normene for kjønn. Kjønnsnormene er tross alt bare enda en sosial konstruksjon, som vil si at de er i endring, og kanskje er de ikke så rigide som de tidligere har vært, og er, i andre deler av verden. Temaet kjønnsnormer på sosiale medier er dessuten noe man kan jobbe rundt med elevene, ved å rokke litt på forståelsen av kjønn og alle uttrykkene og rollene man tar for gitt.
Referanser
Utdanningsdirektoratet (u.å.) Overordnet del. 1.2. Identitet og kulturelt mangfold. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.2-identitet-og-kulturelt-mangfold/
Røthing, Å. (2021) Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning – perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk
Teigen, H.F. & Steinnes, K.K. (2021, 10/09) “Det er lett åt er lett å se hvilke kjønn reklamer er ment for. Det er ikke noe mellomting”: En studie av ungdoms fortolkning av kjønn i reklame på sosiale medier. Idunn.no. Hentet fra https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1891-1781-2021-02-03-04
Wilken, L. (2006) Pierre Bourdieu. (oversatt utgave, 2008) Tapir akademisk forlag.