Hva er din skjermtid?

Av Thomas Alexander Stavdal

Hvor mye skjermtid har du i snitt per dag? Vet ikke, hva har du?

Moderne telefoner i dag har full oversikt over brukerens skjermtid. Skjermtiden lagres og presenteres i antall timer og minutter. Hver mandag får eieren en «ukentlig rapport» der gjennomsnittstiden er enkel å sjekke. En stund tilbake hadde jeg besøk av min yngre bror på 13 år, og jeg opplevde at han hadde mye skjermtid. Før jeg ytret min mening om hans skjermforbruk, tenkte jeg at det var lurt å sjekke min egen før jeg gikk til angrep. Jeg snittet selv på omtrent 4 timer per dag, ifølge statistikken. «Hvor mye skjermtid har du i snitt per dag?», spurte jeg. Det ble stille. Mens jeg ventet på et svar krysset jeg fingrene for at han skulle ha mer skjermtid enn meg. Hvorfor jeg konkurrerte om å ha mindre tid enn han vet jeg ikke. Det kan ha en sammenheng med at min skjermtid ble begrenset da jeg var på samme alder som han. Han svarte «Vet ikke, hva har du?», etterfulgt av et lurt smil. Etter flere forsøk var jeg sjanseløs å presse frem et svar fra han. Til slutt gjorde jeg som mange storebrødre gjør. Jeg reiste meg opp, snappet telefonen og sjekket skjermtiden hans. Forrige uke snittet han på omtrent 8 timer per dag. Skjermtiden jeg viser til gjelder kun på telefonen hans. Hva med alle minuttene/timene han blir foret med gjennom skoledagen? Min umiddelbare reaksjon var å fortelle han hvor usunn skjermtitting er, og at han istedenfor burde komme seg ut i det «virkelige liv». Han hadde mange forklaringer til at han hadde høyere skjermtid enn meg. Et av dem var at han pratet mye med vennene sine på telefonen. I ettertid kan jeg konkludere med at vi begge følte på en slags skam over mobilbruken vår.

Før og nå

I perioden mellom 2001-2003 var jeg 5-7 år. Nintendo 64 var superpopulært på den tiden. Jeg og min eldre bror elsket å game, men vi fikk kun tillatelse til å bruke 30 minutter «gamingtid» hver av foreldrene våre. Jeg tviler på at vi fulgte regelen slavisk, men tiden vi brukte på «gaming» var absolutt ikke fritt frem. Sammenlignet med dagens samfunn, der barn og unge bruker timesvis på nettbrett, TV og andre digitale enheter er kontrastene store. Gjennom praksis har jeg besøkt fire forskjellige skoler. Felles for alle skolene er at matpausene brukes til å se serier fra NRK. Fokuset i serien er ofte underholdning. Barna stirrer solidarisk på skjermen, mens de stapper maten i munnen. Hvor er respekten for maten, og ikke minst den gode samtalen med venner mens man spiser? Kan en faktisk dra det så langt å si at skjermen er vår nye venn?

Skjermtid på fritid og skole

Flere studier viser at så godt som alle mellom 14-16 år har tilgang på mobiltelefon. Barn og unges hverdags- og sosiale liv er uløselig knyttet til mobiltelefonen (Gilje & Silseth, 2017, s. 58). Forankret i studiene som viser at mobilen har en sentral rolle i livene til barn og unge, kan en kanskje tenkte seg at det også vil være naturlig å bruke mye tid foran skjermen.  Samfunnet endrer seg kontinuerlig, og digitale verktøy begynner å ta stor plass i skolen også. I praksissammenheng har jeg observert elever arbeider faglig gjennom nettbrett, laptop og touch screen. Sammenlignet med egen skolegang, er digitale duppeditter en sentral del av opplæringen i dag. Digitale ferdigheter er i dagens lærerplan en grunnleggende ferdighet elevene skal ha. Skjermtiden vil derfor naturligvis øke for den yngre generasjonen. Ikke bare kikker de på mobilen hjemme, men skolen stiller krav til at de faktisk bruker tid foran skjermen. Med et samfunn som stadig mer presser på skjermer av ulike slag, hvordan kan vi da skille mellom «god» og «dårlig» skjermtid?

Hva er «god» og «dårlig» skjermtid?

Helsedirektoratet (2022) anbefaler at barn og unge mellom 6-17 år er forsiktig med passiv skjermtid på fritiden. Med passiv skjermtid menes tid foran nettbrett, tv, mobiltelefon eller pc der det er liten til ingen aktivitet. Aktiv skjermtid som legger til rette for aktivitet omfattes ikke av dette rådet, heller ikke begrensinger av pedagogisk bruk av digitale læremidler i skolen. Forankret i denne anbefalingen kan en med andre ord kategorisere passiv skjermtid som «dårlig», og aktiv skjermtid som «god». Hvor mange timer vi passivt ser på serier, swiper på tiktok eller glaner på høydepunktene til venner gjennom apper som instagram bør en stille seg kritisk til. Aktiv skjermtid der vi for eksempel danser til Blime dansen, eller fanger pokemon i nabolaget ved hjelp av skritt og fingerswiping kan derimot sees på som «god» skjermtid. En til kategori som nevnes av helsedirektoratet er pedagogisk læring, noe som ikke frarådes i skolesammenheng. Kan dette tolkes som at læring gjennom skjerm også er «god» skjermtid selv om den er passiv? Videre kan en spekulere rundt hva som er «god» og «dårlig» læring.

Godt for miljøet

I mange sammenhenger sparer de digitale verktøyene oss for miljøsvinn. Tenk hvis all reklamen vi blir utsatt for skulle komme gjennom postkassa, eller at alle artikler og bøker kun fantes i papirform. I dag kan en enkelt søke opp artikler gjennom en telefon eller nettbrett, og hvis en har lyst å få med seg tilbudene til XXL kan en enkelt trykke seg inn på deres app eller hjemmeside. Et annet faktum er kommunikasjon med andre mennesker. Tenk på vennen din som bor en time unna. Istedenfor å kjøre en time, for å så finne ut at han eller hun ikke er hjemme … Så kan du enkelt plukke mobiltelefonen fra bukselomma å facetime den nye frisyren din, eller ringe bestemor å fortelle hvordan første skoledag gikk. Ikke bare er det godt for miljøet, men det sparer oss for utrolig mye tid og penger.  

Hva med livskvaliteten?

Er det slik at mye skjermtid stjeler livskvaliteten? Funn fra medieforskere (Forskning.no, 2022) viser til at norske barn og unge bruker mest tid på nett i Europa. De scorer samtidig høyest på hvor tilfreds de er i livet. Undersøkelsen skal ha intervjuet 1001 barn og unge mellom 9 og 16 år. Med utgangspunkt i funnene er det kanskje ikke så farlig å ha mye skjermtid, kanskje tvert imot. Samfunnet beveger seg i en retning der skjerm er blitt en helt sentral del av vår hverdag, og at vi følger denne bølgen er kanskje helt nødvendig. Vi holder kontakten med venner, familie, jobb, trener og mange fler gjennom skjermen. Det er slik samfunnet er bygd opp.

Er teknologien nødvendig for å danning av fremtidens samfunn?

Løvlie (2011) forsøker å beskrive danning i et postmoderne, teknologisk samfunn som han kaller for teknokulturell danning. Han skriver blant annet at danningsteorietikere som levde for to hundre år siden aldri kunne sett for seg den teknologiske kulturen som preger verden i dag. At det postmoderne samfunnet har skapt nye måter å tenke på oss selv på, og at teknologien har gitt oss nye måter å kommunisere på (Løvlie, 2011, s. 347). Jeg tenker at begrepet danning er vanskelig å enkelt da det virker komplekst, men at oppførsel er en vesentlig del av begrepet tenker jeg at en kan si som sikkert. Teknologien har blant annet gitt oss muligheter til å publisere, kommunisere og rapportere andres tanker og meninger. Hvis en person for eksempel kommenterer «Du er stygg» på en annens Facebook bildet, kan andre svare direkte til samme person «Sånn sier man ikke», «Skjerp deg» eller «Tulling, slett Facebook». I tråd med at en kan bli irettesatt av 40 mennesker på 2 minutter av en enkel kommentar på internett, er kanskje teknologien en svært effektiv måte å få tilbakemelding av samfunnets forventninger til deg som person og din oppførsel.  

Bruk skjermtiden med vett

Neste gang du sjekker gjennomsnittstiden din på mobilen, legg vekk skamfølelsen. Verden er, og kommer med stor sannsynlighet til å bli mer og mer digitalisert fremover. Det at en har masse skjermtid trenger ikke å være negativt, faktisk så tenker jeg at det er positivt. Det viser at du er oppdatert, og som en studie viste, kan kanskje livskvaliteten også bli bedre. Aldri har det vært lettere å ringe en venn, sjekke nyhetene, sende en melding til kjæresten eller snappe bestemor som bor langt unna. Samtidig er det alltid viktig at en bruker sunn fornuft. Hvis en velger å være oppe hele natta fordi en ny sesong av favorittserien kom på netflix, og konsekvensen er at du sover to timer før eksamen er det kanskje ikke så fornuftig. Jeg tenker at en må være litt bevisst på hva en bruker skjermtiden sin på. Det er et faktum at vi kan spare mye tid på den teknologiske verden vi lever i, og hvem vet hvor vi er om 30 år? Går vi baklengs mot fremtida når vi tvinger oss selv til å legge ned teknologien for å ta et pust fra den ekte verden? Eller er den ekte verden faktisk teknologien i seg selv? For 30 år siden fantes det ikke «Influensere» eller «Youtubere». Hvem vet hvordan verden ser ut om 30 år, hva tror du?

Referanseliste

Gilje, Ø. & Silseth, K. (2017). Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole. I O, Erstad & I, Smette (Red.), Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid. (1. utg., s. 56-59). Cappelen Damm Akademisk.

Helsedirektoratet. (2022, 09. mai) Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid#e12cc23c-e4c0-4dba-9196-e12d2d4a390a-begrunnelse

Løvlie, L. (2011). Teknokulturell danning. I Ove, K. Lars, L & Rune, S. Dannelsens forvandlinger. (2. utg., s. 347 – 371). Pax Forlag.

Forskning.no (2022, 16. juni) Mye skjermtid kan gjøre barn tilfreds med livet. https://forskning.no/barn-og-ungdom-internett-partner/mye-skjermtid-kan-gjore-barn-tilfredse-med-livet/2035749

Dette innlegget ble publisert i Barn og ungdoms mediebruk, Digital danning, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *