Av Ingrid Karoline Jacobsen
Den første skriveopplæringen. Jeg husker godt hvordan den var for meg. Blyant, viskelær, skjønnskrift og ukas bokstav. Jeg kjenner så vidt igjen den skriveopplæringen jeg møter når jeg nå er ute i praksis som lærerstudent, eller på jobb som lærervikar. Elevene får utdelt hvert sitt læringsbrett på starten av skoleåret som er deres ut året, og mest sannsynlig ut skoleløpet. På brettet skjer det meste av både lesing og skriving. Skrivingen foregår på tastatur og de får gjerne opplest ordene de skriver gjennom den metodiske tilnærmingen «Å skrive seg til lesing med lydstøtte» (STL+). Elevene er ivrige og produserer en nokså god mengde tekst. Når jeg ser og hører om skoler som nedprioriterer skriving for hånd det første skoleåret fullstendig, og deretter ser hvordan et flertall av elevene holder blyanten når de skriver for hånd eller tegner, blir jeg skeptisk til gjennomføringen av skriveopplæringen. Hva er målet med skriveopplæringen, og hvordan inkluderes læringsbrett i de første årene på best mulig måte slik at elevene får en helhetlig opplæring?
Regjeringens digitaliseringsstrategi presiserer at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal utnyttes i opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte (Kunnskapsdepartementet, 2017a). For å oppnå at læringsbrett skal bidra til dette, sett i sammenheng med skriveopplæringen, må en som lærer være bevisst på hva målet med skriveopplæringen er. Deretter må en veie dette opp mot andre aspekt ved opplæringen som delmål i fag, og verdier og prinsipper for opplæringen. Ifølge læreplanen skal elevene oppnå både å kunne skrive med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur i løpet av syv års skolegang (Kunnskapsdepartementet, 2020). I en video publisert av Lesesenteret (2021) forklarer professor og høyskolelektor Greta Hekneby at en funksjonell håndskrift innebærer at skriften er leselig og at elevene ikke skal måtte bruke mye energi på selve skrivingen, slik at de fremfor alt kan konsentrere seg om innholdet i teksten. I læreplanen i norsk slår Kunnskapsdepartementet (2020) fast at begge skrivemåtene skal innføres i løpet av de to første skoleårene. Den funksjonelle håndskriften skal oppnås før elevene begynner på 5. trinn, men det stilles ikke krav til at elevene skal skrive med flyt på tastatur før de har fullført 7. trinn. Ut fra dette tolker jeg læreplanen dit hen at det er den funksjonelle håndskriften som bør prioriteres de første skoleårene. Hvis den funksjonelle håndskriften er målet med den første skriveopplæringen, er en nødt til å ta stilling til om en mener at læringsbrettet og andre digitale hjelpemidler bidrar til dette.
Metoden STL+ innebærer at elevene ikke skriver for hånd det første skoleåret, men heller på PC eller nettbrett (Braut, 2016, s. 8-11). Med utgangspunkt i læreplanen og egne erfaringer stiller jeg meg spørrende til hvordan en kan argumentere for å utelukke håndskrift fullstendig i det første året av skriveopplæringen når det er nettopp håndskriften som skal være i fokus i den perioden. Denne beslutningen innebærer at det stilles krav til at elevene skal utvikle ferdigheter til å kunne skrive tekster for hånd i løpet av ett år.
Bruk av læringsbrett og STL+ i skriveopplæringen blir begrunnet med at elevene kommer tidligere i gang med tekstskapingen da det å skrive på tastatur ikke stiller like høye motoriske krav til elevene, som det det å skrive med blyant gjør (Myran, 2020). Jeg stiller meg bak resonnementet, men jeg ser ikke at dette validerer et valg om å utelukke håndskriften. Av egne erfaringer og fra samtaler med lærere som er ansvarlige for den første skriveopplæringen, anser jeg denne unnskyldningen for å være lite holdbar når det gjelder elever med aldersadekvat motorisk utvikling. Argumentet vil være aktuelt å vurdere dersom en diskuterer elever med større behov for støtte i opplæringen, men da er det tilpasset opplæring vi snakker om. Tilpasset opplæring skal ifølge Overordnet del av læreplanen skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Slik jeg ser det, taler dette for et valg om å inkludere både håndskrift og skriving på tastatur i skriveopplæringen. Tilpasset opplæring handler altså ikke om at alle elevene skal få like oppgaver og lik opplæring, men at den skal være tilpasset den enkelte elev og variert.
Dersom elever av ulike grunner, har behov for at undervisningen blir tilrettelagt slik at motivasjon, tekstskaping og metaspråklig bevissthet spiller en større rolle i deres opplæring, ser jeg det som hensiktsmessig å bruke læringsbrett i skriveopplæringen. Problemene oppstår derimot når læreren eller skolens ledelse ikke har gjort en grundig vurdering hos den enkelte klassen og elev, men velger læringsbrett og STL+ uten å se skriveopplæringen som en helhet. Når en velger å inkludere læringsbrettet i skriveopplæringen prioriteres automatiseringen av bokstaver og kommunikasjonsaspektet ved skrivingen i den enkelte timen. Dette er svært viktig og gjør at elevene fortere vil utvikle forståelse for tekst (Myran, 2020), men vi må ikke glemme at de også skal utvikle en funksjonell håndskrift. Jeg opplever at elevene på første trinn mestrer å kjenne igjen bokstavene og å kople disse til fonemer, men at det er bokstavformingen som krever systematisk og grundig arbeid. At det blir satt av tid og ressurser til at elevene får arbeide med nettopp utforming poengterer også Greta Hekneby at er viktig (Lesesenteret, 2021).
En kan se at bokstavinnlæringen struktureres på ulike måter rundt om i skolen. Enkelte velger å gjennomføre en systematisk innlæring, der de gjennomgår bokstav for bokstav. Her finner en gjerne en nøyaktig gjennomgang av plassering i bokstavhus og utforming. Andre tar for seg hele alfabetet på en gang. Det siste alternativet finner vi ofte hos skoler som benytter seg av læringsbrett og STL+ i den første skriveopplæringen, hvilket er naturlig da det i denne metoden innebærer at elevene skriver lengre tekster og fokuset ligger på tekstskaping. Slik jeg ser det, kunne denne usystematiske innlæringen fungert dersom elevene kun arbeidet med skrift på skolen, men dette er heldigvis ikke tilfellet. De engasjerte og lærevillige 6-åringene har begynt å skrive hjemme og i lek lenge før de starter på skolen, og fortsetter også med det etter skolestart. Når de endelig får lære bokstavene på skolen blir de hyppig rablet ned.
De fleste er stolte og initierer selv på å vise frem hva de har lært. Sluttproduktet av de fleste bokstavene ser tilsynelatende riktig ut, men både startpunkt, sluttpunkt og skriveretning viser seg ofte å være uhensiktsmessig. Dersom innlæringen av et godt blyantgrep og hensiktsmessig utforming av bokstavene ikke skjer grundig nok, er sjansen stor for at nettopp det motsatte blir innlært. Jeg anser også faren for at den usystematiske bokstavinnlæringen blir unøyaktig, for større. Til stadighet seg jeg elever som bruker all sin energi på blyantgrep, og som former bokstaver mot skriveretningen og med feil start- og sluttpunkt. Ved å sette av tid på timeplanen til innlæring av nettopp blyantgrep unngår eleven å måtte avvende seg feil grep, hvilket de må dersom det ikke blir prioritert tidlig i opplæringen. På denne måten vil de oppnå lite spenning i fingre, håndledd, nakke og skuldre, hvilket er grunnleggende for den funksjonelle håndskriften.
Det jeg vil frem til med dette innlegget er på ingen måte å fjerne læringsbrettet fra den første skriveopplæringen. Jeg ser og anerkjenner at læringsbrett er nyttige når det kommer til innlæringen og automatiseringen av bokstavene og en viktig ressurs i arbeid med tilpasset opplæring og variasjon i arbeidsmetoder. Jeg ønsker at skolen og læreren skal ha et bevisst forhold til hvilke valg de tar. Av egen erfaring og ut ifra hva jeg har snakket med lærere på småskoletrinnet om, fungerer opplæringen best når den består av en kombinasjon av de to metodene og når de utfyller hverandre. Den som står ansvarlig for den første skrive opplæringen, og de øvrige lærerne, er nødt til å være i stand til å se opplæringen med to ulike sett med briller: et som verdsetter det kommunikative aspektet og tekstskaping, og et annet som prioriterer utforming og håndskriftens funksjonalitet. På denne måten vil en inkludere IKT i opplæringen som en ressurs og på en måte som gir elevene økt læringsutbytte.
Referanser
Braut, T. (2016). STL + håndbok – å skrive seg til lesing med lydstøtte – Sandvikenmodellen. Info vest forlag.
Kunnskapsdepartementet. (2017a). Framtid, fornyelse og
digitalisering : Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/framtid-fornyelse-og-digitalisering/id2568347/
Kunnskapsdepartementet. (2017b). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/grunnleggende-ferdigheter/
Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/NOR01-06.pdf?lang=nob
Lesesenteret. (2021). FILM 1 – Intervju [Video]. Språkløyper. https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/begynneropplaering/bokstavforming-1/bokstavlaering-bokstavforming-og-ordlesing-og-bokstavproven/fagfilm-bokstavforming-intervju-med-greta-hekneby
Myran, I. H. (2020). En analyse av metoden STL+ slik den er beskrevet i håndboka. Bedre skole, 32(1), 66-71.