Av Jonathan A. Hope Nilfjord
Husker du tilbake til tiden man gikk som elev på skolen og mattiden var full av gode samtaler, latter og det man hadde med seg i matpakken? Nå er dette en opplevelse de færreste av elevene oppdager i skolehverdagen. Nå brukes mattiden til å se på film eller serie på storskjermen, og elevene blir bedt om å være stille. Burde man gå tilbake til gamle tradisjoner eller skal man beholde denne moderne versjonen av mattiden?
Barn som vokser opp i dagens samfunn vokser praktisk talt opp rundt skjermer. Enten møtes man for å se film eller spille dataspill sammen, eller så samtaler man via teksting, videochat eller ved bildeapplikasjoner som Snapchat. Helsedirektoratet (2022) anbefaler at unge i alderen 6-17 bør begrense passiv skjermtid. Dette innebærer altså tiden der en person blir sittende uten særlig bevegelse og ser på en skjerm. Likevel er dette noe skolen praktiserer i mange tilfeller for elevene hver skoledag. Mattiden for elevene er blitt en tid der dem kan dra fram matpakken sin mens de sitter stille og ser på en eller annen form for underholdning. Er dette virkelig noe skolen ønsker å lære elevene? Under spising skal man se på en skjerm istedenfor å snakke med medelevene sine?
Etter koronaen herjet kom Stortinget (ukjent dato) med flere endringer slik at elevene skulle kunne ta igjen faglig og sosial læring. Dette fordi mange elever ble sittende hjemme uten særlig sosial omgang og vanskelige forhold for å lære faglig. En kan jo forundre seg over hvorfor skolen nå ikke benytter mattiden til nettopp litt sosial omgang blant elevene i klassen. Det faglige vil jobbes med i timene ellers, men dem byr ikke alltids så mye på det sosiale. Gruppearbeid, prosjekter ol. vil være måter å kombinere sosialt og faglig, men er ikke nødvendigvis alltid like enkelt eller passende å gjennomføre. Mattiden kunne derfor være en tid i løpet av skoledagen der elevene få muligheten til å prate med sine klassekamerater og få en friere sosial stund der dem har mulighet til å prate om noe dem selv ønsker. Dette kan potensielt også være med å styrke klassemiljøet ettersom elevene lærer å kjenne hverandre. Mennesket er et sosialt vesen og man trenger derfor å omgå og snakke sammen med andre. Skolen skal være en sosial arena der man får muligheten til å danne vennskap. Ettersom elevene sjeldent får snakke fritt i løpet av undervisningen, og at SFO bare er gjeldende for de minste barna, kan en satt tid på dagen til samtale være fremmende. Kanskje spesielt ettersom man går mot en tid der generasjonen som vokser opp er omgitt av skjermer nesten hele tiden. I overordnet del av den nye lærerplan står det festet at «Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig (Utdanningsdirektoratet, 2017)». Det kan derfor tenkes at skolen faktisk gjør seg selv en tjeneste både i det lange løp, men også følger forskriftene dem er pålagte med en så liten justering.
Vi har sett at mange kommuner benyttet muligheten til å søke om ekstra støtte til å starte sommerskole nettopp for å gi elever en mulighet til å ta igjen noe av det sosiale og faglige de mistet under koronaen. Ettersom dette var ett av flere tiltak som ble gjort for å framme ‘spesielt’ det sosiale aspektet mellom elevene kan man jo lure på hvorfor man ikke benytter mattiden til nettopp noe sosialt. Fordeler med å bruke denne tiden til noe sosialt vil kunne knytte elevene i klassen sammen, hjelpe elevene å bli sosialt smartere og bidra til trivsel blant klassekameratene. På lang sikt vil ulemper kunne være at elevene venner seg til at under spising skal man være stille å titte på en skjerm, som kan føre til mindre sosial omgang andre steder også. Argumenter for å beholde skjermtiden kan være at det blir støy i denne tiden dersom noe ikke står på, og at noen elever kan bli urolige slik at dem begynner å vandre i klasserommet. En annet argument kan være at det blir vanskeligere for vikarer eller andre lærere som ikke har tilknytning til klassen å komme inn i klassen det gjelder. Veier disse argumentene opp mot hverandre?
Noen lærere vil mene at denne tiden går til å se serier, filmer eller programmer med faglig relevans og kan derfor være med å bidra til læring blant elevene. Dette argumentet vil slå godt an i teorien, men med erfaring fra jobb i skolen kan man konkludere med at dette ikke nødvendigvis fungerer i praksis. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle hos alle klasser, men en betydelig andel observert av undertegnede har vært serier med liten grad av læring. Klart, en del lærere bruker programmer om naturen som støtter opp under naturfag, som Newton, eller nyhetsprogrammer som støtter opp under samfunnsfag, som Supernytt. I disse tilfellene vil det være naturlig å tenke at man kan benytte denne tiden for å bevare roen i klassen samtidig som elevene har mulighet til å lære seg noe nyttig. Medietilsynet (2022) nevner at barn på barneskolen har Supernytt som primærkilde til nyheter. Det vil derfor være vanskelig å argumentere for at man skal ta Supernytt bort fra skolehverdagen. Kanskje man kan implementere dette i en annen del av skolehverdagen, men det er også forståelig å se for seg hvorfor den kommer akkurat i mattiden. En samfunnsfagtime kan jo å brukes til å diskutere det som skjer omkring i verden og gi barna et relevant verdenbilde. Tingen her er jo at samfunnsfag ikke er et fag man har hver dag, og at det derfor vil være mulig å argumentere for at dette er ugunstig. Norskfaget vil komme hyppigere og kunne vært en måte å få inn nyhetsbildet til barna.
Noen lærere har kanskje en samtale med elevene der dem spør elevene hva dem foretrekker. Her er vel problemet at elevene ikke ser fordelene med å velge å ha muligheten til å snakke sammen, og velger derfor å sitte og titte på storskjermen. Selv om dette kanskje er en pedagogisk tilnærming til problemet betyr ikke det at dette er måten å løse det på. Eksempelvis får sjeldent elevene lov å velge om dem vil bedrive gruppearbeid eller om dem vil jobbe selvstendig. Dette nettopp fordi lærer har et formål bak arbeidsmetoden han eller hun velger. Gruppearbeid vil by på samarbeid og samhandling med andre elever, som kan være passende og fremmende ved enkelte anledninger. Drageset (2020) laget en artikkel som omhandler hvordan elevene klager på at dem rett og slett ikke får lov å prate i lunsjpausen. Her refereres det til en undersøkelse der elever selv har svart at så mange som 1/5 ønsker å bruke mattiden til prat. I seg selv er kanskje ikke den andelen så høy, men i mattiden hvor det ikke foregår noe faglig burde elevene hvert fall ha muligheten til å bruke denne tiden til å prate med hverandre. Klart, elevene får mulighet til å sosialisere seg i friminuttet like før eller etter mattiden, men å spise lunsjen sin stille uten å kunne kommunisere med andre .
Skolens samfunnsmandat omhandler at man skal lære opp elevene på en måte slik at dem passer inn i samfunnets regler og normer. Er det at man lærer elevene at når man spiser skal man se på en skjerm noe vi ønsker å lære dem? Statistikk fra Statista (2021) indikerer at det er en større andel voksne som ser på serie eller film mens dem spiser, enn det er andel som ikke ser på noe. Selv om denne tendensen er høyest blant de yngste i undersøkelsen er andelen også høy blant de eldste. Skal man virkelig lære en oppkommende generasjon at når man skal spise skal man også titte på en skjerm? Indirekte er det nettopp dette som skjer når man hver dag setter på noe på storskjermen når det er mattid. Hva elevene gjør hjemme er foreldrenes egen sak, men på skolen burde man kanskje tenke seg om på hva det er man signaliserer til barna.
For å oppsummere så er mattiden på skolen en tid der elevene ofte sitter og ser på noe lærer har bestemt på storskjermen eller prosjektoren. Denne tiden kunne vært gitt til elevene i den form at dem kan sitte og prate med hverandre for å sosialisere seg. Spesielt etter korona der elevene har hatt lite sosial omgang kunne dette være noe elevene har godt av. Spesielt hvis det elevene ser på ikke har noen overførbar kunnskap i form av at underholdningen har noen form for læring i seg. Flere elever ønsker denne tiden til å kunne prate, men blir bedt om å være stille. Så kan man stille seg spørsmålet om dette er en vane man vil lære elevene, at når man spiser skal man titte på en skjerm.
Referanseliste:
Drageset, S.S. (2020). Mange elever får ikke snakke når de spiser. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/LAgzeQ/mange-elever-faar-ikke-snakke-naar-de-spiser
Helsedirektoratet. (2022). Barn og unge 6–17 år bør begrense tiden i ro, særlig passiv skjermtid på fritiden. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-unge-6-17-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid
Medietilsynet. (2022). 1 Barn og medier 2022: Nyhetsbruk. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/resultatdokument_nyheter_barn_og_medier_oktober_2022.pdf
Statista. (2021). TV activities: How often, if at all, do you eat a meal while watching TV? https://www.statista.com/statistics/1127324/eating-meals-while-watching-tv-uk-age-group/
Stortinget. (ukjent dato). Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-252s/?all=true
Utdanningsdirektoratet (Udir). (2017). Overordnet del: verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del-samlet/