Av Synne Arnesen
Stadig yngre barn benytter smarttelefonen som tidsfordriv, og en undersøkelse gjort av Ungdata (2021) finner at 73 % av elever på 5-7. trinn har minst 3 timer foran skjerm etter skoletid. Personlig frykter jeg at trenden er negativ og at tallet er stigende. Jeg ser elever gå fra skolen med hodet ned i skjermen, og elever som scroller hele bussturen hjem. Det vil ikke være veldig kontroversielt å påstå at vi rett og slett alltid bruker skjerm når vi kjeder oss, og siden vi nesten alltid har en smarttelefon, et nettbrett eller en PC i umiddelbar nærhet trenger vi som regler aldri å kjede oss. Jeg er redd for at stor tilgang og høy bruk av sosiale nettverk kan ha skadevirkninger på evnen til dyp konsentrasjon, og utholdenhet i konsentrasjonen. Dette medfører en bekymringer knyttet til hvordan jeg som fremtidig lærer skal fenge elevene, holde oppmerksomheten deres over tid, og legge til rette for en undervisning som gir læring.
Sosiale nettverk og skadelige ringvirkninger på evnen til konsentrasjon
Internettguru Jaron Lainer forklarer sosiale medier med bakgrunn i stimulus-respons psykologi. Han påpeker at ulik stimuli kan føre til refleksivatferd, en type atferd som har et avhengighetsforhold til en spesiell stimulus (Brandtzæg, 2019). Dette eksemplifiseres ved at smarttelefonbrukere i gjennomsnitt tar opp telefonen 150 ganger hver dag, oftest helt automatisk og helt uten grunn. Likevel har S-R-modellen møtt motforestillinger i moderne medieforskning, og studier viser at man ikke kan sette likhetstegn mellom stimulus og respons (ibid.). På tross av dette kan vi slå fast at kampen om oppmerksomheten er intens, og dopaminrushene tallrike i jungelen av sosiale nettverk. Å være bekymret for svekket konsentrasjonsevne og kapasitet blant de som har mye skjermtid er dermed ganske naturlig.
Mediene beskriver det sosiale nettverket TikTok som en dopamin-fabrikk, og TikTok kan dermed klassifiseres som en av verstingene. Tidstyven og nykommeren innen sosiale nettverk vokser kraftig på bekostning av YouTube fremkommer det i en undersøkelse fra analyse og rådgivningsgruppa Kantar (NRK, 2022, 14:54-19:22). TikTok er en videodelingstjeneste som ikke tillater videosekvenser på mer enn 30 sek, og til sammenligning blir dermed YouTube-videoer sakteTV. Unge uttaler at videoer på 10-12 minutter blir både for lange og for kjedelige (ibid.). Likevel har jeg bevitnet at det finnes ungdommer som kan bruke en hel ettermiddag på TikTok, og jeg regner med disse ungdommene finnes i de fleste klasserom. Det farlige med TikTok sammenlignet med andre sosiale nettverk er at det går unaturlig raskt. Ikke bare er videosekvensene korte, men det spretter kontinuerlig opp nye videoer fra utømmelige algoritmer med forslag til deg dersom du ønsker det. Resultatet er at du kun trenger å underholdes av videoer du tilsynelatende liker. Med denne informasjonen lagt til grunn funderer jeg på hvordan man skal ivareta lesing som grunnleggende ferdighet på en fornuftig måte i en elevgruppe der majoriteten opplever 10-12 minutter som for langt og for kjedelig.
Papirbokens død
I løpet av ti år har antallet unge som leser bok fem eller flere ganger i uka falt fra 23 til 5 prosent, og generelt leser all ungdom mellom 15-19 år mindre i papirbok nå enn noen gang (NRK, 2022, 14:54-19:22). Dersom vi går ut fra at sosiale medier og skjerm som underholdning (og tidsfordriv) erstatter papirboken er det naturlig å tenke at vi trenger bedre alternativ for digital lesing enn det vi har i dag. En som er enig i dette er barne-og ungdomsforfatter Arne Svingen. I episoden «Hvordan bør barn helst lese?» i NRKs Studio 2 podcast påpeker han at vi må møte samfunnet slik det er nå, og dermed tilby mer digital lesing, samt utvikle plattformer som formidler papirboken (og dens illustrasjoner) på best mulig måte (Haugen, 2022). Videre argumenterer han med at han tror nesten alle hjem har en type skjerm som kan benyttes til lesing, mens langt færre husstander har et utvalg av papirbøker (og denne tanken er det jo ganske enkelt å si seg enig med). I episoden drøftes skjermtid til fordel for lesing også av Petra Helgesen, prosjektansvarlig for Uprisen og Ungdommens kritikerpris i Foreningen !Les. Helgesen er enig i at muligheten for å lese bok på skjerm bør være tilstede, men at det er viktig at barn begynner med papirboken. Dette begrunnes med bakgrunn i at man i de fleste tilfeller blir bedre å lese på skjerm dersom man først har lest mye på papir. Avslutningsvis konkluderes det likevel med at det viktigste er at barn og unge leser i det hele tatt, og hvilken plattform de leser på er til dels irrelevant. Flyttes denne debatten over til klasserommet er det derimot viktig å huske at endringer i skolen må være til det beste for elevene. Ukritisk, og rask digitalisering i skolen er dermed noe man bør være forsiktig med. Og, kanskje skolen bør forbli en arena for papirboken dersom papirboken ikke lengre finnes i majoriteten av elevenes hjem.
På den andre siden løser ikke digitalisering av papirbøker «problemet» ved at TikTok er en dopaminfabrikk som leverer høy stimulus og unaturlig rask underholdning. Verken papirboken eller digitale bøker gjør lesing til en uanstrengt aktivitet. Lesing trenger alltid hjelp, og det vil alltid være mer slitsomt enn å «scrolle» på smarttelefonen. Dette er fordi du trenger både tid og konsentrasjon for å ha glede av lesingen. I tillegg er ofte unge opptatt av ting som er «i vinden», og ulike «life-hacks», danser, «do-it-yourself» tips og matretter går ofte viralt. Jeg vil dermed påstå at det ikke er noe annet enn positivt at TikTok med 49 % daglige brukere mellom 15 og 24 år (NRK, 2022, 14:54-19:22) er en av de viktigste formidlerne av litteratur til unge gjennom trenden og emneknaggen «BookTok». «BookTok» har svimlende 73,5 milliarder visninger, i tillegg til at lignende emneknagger med tilleggs ord som «challange», «recommendations» eller «club» har tilsvarende høye visninger. Går du inn i en fysisk bokhandel vil du mest sannsynlig finne bøkene som trender utstilt eller allerede utsolgt. Dersom TikTok kan bidra til økt mengdelesning vil dette kunne forbedre leseferdighetene til elever, i tillegg til at mer lesing på fritiden kan øke evnen til å kunne konsentrere seg over tid. Dette er altså en positiv ringvirkning av det sosiale nettverket TikTok.
Negative endringer i skolen
Går vi ut fra at svekket konsentrasjonsevne og kapasitet blant elever er et symptom på mye skjermtid vil jeg påstå at skolen ikke nødvendigvis bør tilpasse seg samfunnet til en hver tid. Selvfølgelig skal skolen alltid utvikles, og det er viktig at skolehverdagen ikke blir ugjenkjennelig fra hverdagen. I årenes løp har det skjedd både viktig utvikling og endring av skolen som samfunnsinstitusjon. Likevel tenker jeg at innføring av datamaskin eller skjermbrett som hovedsupplemet til læring er problematisk. Ikke bare øker dette elevenes skjermtid gjennom døgnet, men det øker tempoet på ulike læringssituasjoner som kan ha en negativ bi-effekt på elevenes læring. Jeg er ikke i mot skjerm som et verktøy for læring, men jeg syns det er skummelt når læring skal skje i raske apper som tilbyr høy stimulus. Enli (2021) skriver blant annet at umiddelbar tilgang på informasjon frarøver oss muligheten til sammenhengende tanker og konsentrasjon fordi vi stadig avbrytes, eller avbryter oss selv. Derfor er det viktig at læringsapper som benyttes i skolen ikke har unaturlig korte sekvenser akkompagnert av for mye lyd og bilde, samt lite tid til å finne svar. Dette innbyr ikke til dybdelæring, et nøkkelbegrep i LK20 overordnet del. Likevel kan læringsapper være en aktuell måte å fenge elevenes oppmerksomhet, samt være en motiverende variasjon i undervisningen.
Avslutningsvis vil jeg sitere Enli (2021) på hennes tanker rundt økende skjermbruk i befolkningen. «Innenfor rusfeltet anvendes ofte totalforbruksmodellen. Den beskriver at dersom totalforbruket i en befolkning stiger, vokser også problemforbruket desto mer. Problemforbruket er med andre ord betinget av din og min bruk. […]. Sosiale medier er tilgjengelig for alle hele tiden, til alle døgnets tider». Som lærer kan vi dermed bidra til å holde problemforbruket av sosiale medier og skjerm nede dersom vi holder forbruket i klasserommet til et minimum.
Referanseliste
Brandtzæg, P. B. (2019). Sosiale medier: er vi alle blitt labrotter i et kynisk eksperiment?
Nytt Norsk Tidsskrift, 2(36), s. 161-168. https://doi-org.mime.uit.no/10.18261/issn.1504-3053-2019-02-06
Enli, G. (2021). Digitale forstyrrelse: et nytt politikkfelt eller individets problem? Nytt
Norsk Tidsskrift, 1-2(38), s. 19-32. https://doi-org.mime.uit.no/10.18261/issn.1504-3053-2021-01-02-03
Haugen, V. (Ansvarlig redaktør). (2022). Studio 2: hvordan bør barn helst lese?.
[Audiopodcast]. NRK. https://radio.nrk.no/podkast/studio_2/sesong/202203/l_bc5a086e-8b6c-430a-9a08-6e8b6c530aea
Haugen, V. (Ansvarlig redaktør). (2022, 23. august). Unges medievaner (Dagsrevyen).
NRK. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202208/NNFA19082322/avspiller
Ungdata. (2021). Finn Ungdata-tall for ungdomsskolen.