Steindrømt

POESI 1985

I

et grågønt blikk
langsomt stanset regnet
til is

i øyet
et lukket speil
åpner sitt mørke
menneske
i forferdelse

*

risiko
svart
kjerne av motstand
i fingrene
instrument
skrekken til musikk

høsten sloknet

de dyrebare trærne
og barna
er blitt svarte stikk

*

mørket snakker
sitt punkt
i taushet

isen har satt seg
i klærne
jeg hogger
mot alt som har vokst
over hodet

*

jeg har
glattet huden
til smil
klipt blikket
innsikt
stirrer speil
i tvil

skåret hjertet
til forstanden

*

ansikt på botnen
i tårnets
fjell
høyden stiger
din motstand

*

et ansikt
i munnen
som aldri har snakket
ut
over lyset
stjernene sprekker
du trør
for ditt liv
beveger deg seint

*

snøen har lagt
sitt øye
mot mitt

munnen fryser

jeg legger inn
en brann
i drøm

*

isen, speil
og striper

i munnhulen
et språk
som slikker
vinteren til bilder

*

mørke dikt
flerret ut
i et kaldt liv

bankende fjell
i øyet
et hull
som må fylles

*

jeg skriver
snøen
snøgud
min steinhud

skriver snø

steinpunkter
beskjed

små pakker
stein i fred

*

steinhode, slå
dine dager
fast
et barn
i hånda
et stykke brød

*

viklet inn
i kulde og snø
rolig nå
et lammet helvete

hendene knyttet
kulda
mot mørket
hardt, uten sorg

ned til det siste
saltfrosne
himmelgrep

gitter
av snøtind
smertefritt punkt

*

en stein
å ende med
etter alle skyggene
et sted
til jorda tar slutt
en stein
å bøye sin tanke mot
all snø
som minner
om jord skal bort
en tanke
stein
et sted å begynne

II

bilder
i snøen
er dette et ansikt
å gjenkjenne

hardtrampet

kuldas anatomi
slått ut i hjertet

åpne svelg
om bildene
som faller steindrømt

*

den dyrebare
skrekken

barndommen før
du brister

bølgene spør
barndommen
du har glemt

*

stein i munnen
skam
så fattig er ingen her
i dette huset av
svarte
vintertrær

*

mor ned
ruiner

far som elsket
alltid

tomme nærvær
gravd ned
i lufta
rundt meg hull

mangelen foran meg
framtid

*

steinøye
blindt
i selvportrettet

kan ikke se
selvmordet

åpne revner lyset

*

flammende agenter

ansikter mot uro

bak glass
polstret inne
i reimer
gjennom alltid

*

stein ut
sprekkene i brystet

desperate
overfall

springer som kniver
skjærer
som smil
du kommer til å angre

*

fjell
hva venter de på

et lukket menneske
knust

hører drømmene til

kraften
plutselig farlig
kan se

hva jeg er

*

overalt kropp

du kan tilhøre
alle

jeg spiller
for å vinne

pusten
en vinter
blant andre fjell
en rus, en rus
av snø og labyrinter

ubønnhørlig stein

*

metallmørke
netter
smaker
salte hjerter
som rekdrømmer
lys

*

natt og naken
stillheten i døra
snøbarn

duften av nattsteiner
søstre i kroppen
utveksler
hud mot kulde

*

fjellet ute
grådig
etter å bli
fylt

inn overalt

jeg er redd, jeg vil

*

vinterbegjær
gjennom is

hull vrenges
til sverdklinge

hodet, ruin
har mistet
en himmel

*

å gli erotisk
stein
i alle årene
i vev av bryst
og hofters
slag
et lukket øyeblikk
jeg glir
av timer

*

stigende hete
forstand

et møte
stuger inn

i blomstrende byer
fontener av ord
netter
styrter
skrik som elsker
de spinkle broene
steinsatt

*

snø
i øyet av meg

ryste i fjell
glansen
fjellet støter
inn i meg
stjernetegn

*

kuldas elsker
dirrende

øyet svart

steinliv jeg ikke
angrer
drypper i hånda

to dyr vekker meg
naken

*

III

ingen frelse
eller forførelse
barre
sannheten
i mine øyeblikk

en dyrket frostform
i steinhage
månen
over fjellene

under fjellet
et sekund

i raset
mitt ansikt

*

jeg er ren
vinter
skinnende fri
så lenge jeg går

jeg er frivillig
avstand
i synsranda
og forstår

den lange vegen
i vinteren

*

lys
i forveksling
til stein
på din åpne
morgen

mørket blått
over byen
dugg i stein
på randen
en anelse, et grep

*

mildt
stille, vidt
vilt og kvitt
stillheten
er fylt av lyd
en by
å lete etter
fjellet i

vudere

*

stein i skred
raser
bilder
i føttene
gått ut
som glede
i horisontene
hud

*

snølatter
blåser pusten
til visshet

et fjell som lys
over dypet

englestige

*

det er steinet

stjerner, engler
blåst fri
skriver brent
til et punkt

steinet ut
av stillheten
på vegene
der verden går

steintegnet
åpen

*

stein i munnen
gullstein
ingen kan knuse
med tennene
skjære med kniv

stein med munnen
i gullsand
et ord i lufta
på stjernefot

*

steinhode, slå

steinøye, se

så mye jeg kan
som utro

steintunge
slikk meg
ren og salt
og saltere, fugl
som tang
i hud

et rent blikk
et svart lys
på dypet
vi forsvinner

*

IV

gjennom mørket
med deg
mitt steinblikk
min steingutts
harde lepper
kysser eneste livet
i meg
bare slik
er jeg gitt
følelse
i stein

*

drikk ut en grense
begjær

kan ikke svømme
svelget
blomstersvart
jeg er
hengitt

til døden, stein

*

du tenner
flammer i smerten
åpenhet

brenner blikket
til forvandling
i smerten
lyst

som smelter stein

*

ringer i stein
avsted
over himmelrygger

alt er berørt
i vinterens ravgale
hengivelse

*

drømmen jeg fløy
som toner
så langt
min lidenskap
fanget
et fjell
aleine i meg
var en kjerne

nå er jeg klar
som en rus
i fjellet ut

*

i steinen
er en sverdgutt
på veg ut

min sjel i to

et steinkutt
som sølv

sverdhimmel

*

jeg er her ennå
stjerner
smeltet

jeg saler opp
under morgenlyset
og rir i den gylne
forsvinninga

*

steindatter ut
etter lyset
avtrykk av dyret
på vakt
steinhud ditt skrik

sannheten frost
i brønnen
to fugler som tårer
på botn
er steinen din

One Response to Steindrømt

  1. Can someone recommend Mini Vibrators? Cheers xox

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *